19. september 2013

Hulder av Tonje Tornes - spennende og morsomt med norske sagn i fantasysjangeren

Like etter gikk han sakte på tå bortover gangen og lurte på om han skulle la være å besøke moren. Det var Lena han egentlig ville besøke. Men Erik visste at han burde se innom mammaen sin også. Han tenkte på farens glade øyne i dag morges. Det var hans plikt som sønn. Hadde hun bare ikke vært så dopa og fjern. Erik savnet å kunne snakke skikkelig med henne.
 Eventyr blir til virkelighet ...

Erik vokser opp alene med faren etter at moren hans blir innesperret på psykiatrisk klinikk. Han og faren flytter til  en gård som er nære klinikken hun bor i, slik at de kan besøke henne ofte. Faren besøker henne så ofte han kan, men Erik holder seg litt unna og har et anstrengt forhold til klinikken. På hjembygden hvor han og faren hans har flyttet, har moren hans oppvokst, og det er ingen hemmelighet der i gården at moren hans er innesperret for noe hun gjorde for ett år siden. Han og faren har flyttet til en bygd hvor alle "kjenner" alle. Til tross for at Erik føler seg ensom i begynnelsen blir han venner med tvillingene Tore og Trine. Hjemme på gården oppdager Erik rare ting, spesielt når det er fullmåne. Han sverger på at han ser et slags vesen utenfor huset og han er sikker på at det ikke er noe han innbiller seg. Den gamle mannen som solgte ham og faren gården har gitt ut et lite hint om at Erik må sette ut grøt hver gang det er fullmåne. Hvorfor det og hvem er det som spiser grøten? En ting er i alle fall sikkert. Det er ikke til julenissen!

Jeg er godt kjent med sagnet om Huldra, men har aldri lest bøker der hun er involvert. Så dette er både nytt og spennende for meg. Sagnet om Huldra er om en vakker kvinne som oppholder seg i skogen. Hun er meget vakker og forførende, og hun trollbinder! Det spesielle med henne er at hun har hale og hun har ikke vanlige føtter. At hun dukker opp i fantasysjangeren er forfriskende. Det er godt å lese om andre vesener enn vampyrer, varulver, demoner og lignende hele tiden fra denne sjangeren.

Forholdet mellom Erik, tvillingparet Tore og Trine og hulderen Flora er både komisk, spennende og noe rørende. Det oppstår både komiske og spennende situasjoner underveis, og samarbeidet mellom disse for å prøve å løse en alvorlig sak fra Eriks fortid er rørende. De tror på hverandre fullt og helt og skjønner at de er spesielle på sin egen måte. Likevel aksepterer de hverandre og hjelper hverandre uansett hvilke vanvidde situasjoner de utsetter seg for. Tore, Trine og Flora prøver å hjelpe Erik med å løse en alvorlig sak som har med moren hans å gjøre, og Erik hjelper Tore og Trine å komme i kontakt med Lena. Hun gikk i samme klasse som dem før Erik flyttet dit og hun er på samme psykiatriske klinikk som moren hans og i visstnok i samme tilstand. Har hun samme diagnose som moren hans? Han prøver å komme i kontakt med ungjenta Lena for Tore og Trines skyld. Og Erik, Tore og Trine hjelper Flora med å holde henne med selskap. Hun er utstøtt av moren hennes Rosalin som er ute etter Erik.Som dere skjønner, har denne vennegjengen det meget travelt og de lærer seg selv å kjenne gjennom hverandre.

Hulder er den første boka i Kire - serien (Kire = baklengs for Erik). Selv om boka var noe forutsigbart for denne leseren, kunne jeg gjerne ha tenkt meg at boka/serien ble til en Tv-serie. Den har i hvert fall et meget lovende konsept til det selv om jeg ikke ble helt bergtatt av boka.
Bakpå:

- Hvem er du?
Erik så inn i to store, røde øyne. De var omkranset av en grålig hårmanke som rakk henne nesten til rumpa. Den stramme, korte kjolen hun hadde på seg var lagd av gress og mose. Hun strøk seg over haleroten som for å forsikre seg om at den ikke var skadet. Erik ble klar over at enden på halen fortsatt buktet seg mellom hendene hans. Han kastet den fra seg som om det skulle vært en slange.
  - Flora, sa hun. 
  Mens han så på henne, ble hun lysere. Håret ble nesten gult, som hans eget. Øynene ble blå, og kinnene fikk en rosa rødme. Han hadde følelsen av å se inn i sitt eget speilbilde.

HULDER ER FØRSTE BOK I KIRE - SERIEN.
Originaltittel: Hulder
Forfatter(e): Tonje Tornes
Sjanger: fantasy, spenning
Målgruppe: Ungdom
Antall sider: 275
Norsk Forlag: Gyldendal

Utgitt: 2013
Min utgave:
2013 (Pocket)
Lest:
13.09. - 17.09. 2013
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
5 (Forfriskende og fascinerende).
Tittel:
4 (Greit nok).
Omslag:
5 (Vakkert og fengslende).
Baksidetekst:
4 (Blir jo interessert i selve innholdet).
Persongalleri:
5 (Fargerikt og spennende personligheter).
Skrivemåte:
4 (Levende og engasjerende).
Favorittkarakter:
Erik. Kjente meg igjen i ham. Usikkerheten og ofte misforstått.
Slutten:
4 (Ikke vanvittig overraskende eller spennende, men vil gjerne lese neste bok også).
Høydepunkt:
Eriks første møte med Flora. Og noen komiske situasjoner som Erik, Flora, Tore og Trine havner i.
Lavpunkt:
Skulle ønske boka var tykkere, men siden det er bekreftet at det er første bok i en serie er det nok en serie som helt sikkert kommer til å vokse og gi enda bedre inntrykk med tiden.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013

4 kommentarer:

  1. Jeg har jo vært nysgjerrig på Hulder etter at du har skrevet om boken! "Eventyr blir til virkelighet" med vesener vi kjenner til her til lands gjør det ekstra spennende. Selv om boken var litt forutsigende har jeg svært lyst til å lese den og at det er en serie kan være positivt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var spennende med norske myter for en gangs skyld. Ikke bare vampyrer, varulver osv som vi er vant til i fantasysjangeren. Så det var forfriskende å lese litt om andre vesener.Og boka var selvsagt verdt å lese selv om den var forutsigbart for min del, men boka hadde sine øyeblikk og jeg vil gjerne lese neste bok i serien også. Er spent på hva du syns om Hulder hvis du har tenkt å lese den:)

      Slett
    2. Absolutt! Da jeg så filmen Thale for en tid tilbake synes jeg det var utrolig spennende at det var et vesen vi er kjent med her hjemme, selv om filmen i seg selv kanskje ikke var veldig god.

      Slett
  2. Nettopp. Selv om handlingen i en bok eller film er forutsigbart enkelte ganger, er det alltid likevel spennende når nye vesener/karakterer dukker opp:)

    SvarSlett