5. november 2011

Mørk Kyst av Peter Temple - oppskrytt hverdagskrim

"Jeg ringer, Syb," sa han. "Gi meg beskjed hvis du hører noe."

Det var helt mørkt da han kom til krysset ved Branxholme og svingte ut på hovedveien i retning av byen. Frontlysene feide over et hus med avskallet maling, en bil uten hjul, et glimt av djevelgrønne hundeøyne ved siden av en lekk regnværstan.

Alle steder har mørke hemmeligheter...


Joe Cashin er en vanlig landsbypurk et sted i Australia. Etter et hardt liv bor han på samme landsby hvor han bodde som gutt. Han bor sammen med to hunder og liker å høre på klassisk musikk, men han får det travelt da en mann blir funnet død. Den drepte heter Charles Bourgoyne. Han er slått til døde og tre aboriginergutter får skylden. Men er det virkelig disse guttene som står bak eller har Cashin rett i at det ikke er det? I så fall hvem og hvorfor? Snart får Cashin vite om at landsbyen har hatt en hemmelig fortid...

Jeg hadde store, og da mener jeg STORE forventninger til Mørk Kyst med tanke på at den hadde høstet mange lovord. Endelig en krim som virkelig fenger tenkte jeg forhåpningsfult da jeg kjøpte boka, men leseopplevelsen var noe helt annet. Jeg hadde aldri før lest noe av Peter Temple. Jeg liker å prøve meg på bøker av en forfatter jeg aldri har lest noe av fra før. Men for å være helt ærlig syns jeg at dette må være en av de tørreste krimromanene jeg noen gang har lest. Helt sant! Den er veldig treg i begynnelsen, midtparten er så som så og slutten småspennende, men det nådde aldri helt opp til klimaks. Boka føltes ut som en tålmodighetstest. Jeg har brukt nesten en måned på en bok før, til og med bøker jeg syns var spennende, men denne gangen brukte jeg så lang tid fordi at jeg kom meg aldri helt inn i handlingen. Jeg ble ikke nysgjerrig nok. Jeg brydde meg ikke helt om hva som skjedde og da er det litt kjedelig å lese. Når man leser og leser det man liker så skal det ikke føles som om man leser. (Håper dere skjønner hva jeg mener...)

Mørk Kyst var  noe kjedelig og tørr. Jeg er heller ikke spesielt kresen når det angår krim, men det føltes fort ut som om denne boka ikke var noe for meg, selv om den hadde fått mye skryt. For all del, den var verdt å lese og selv om jeg ikke ble helt imponert, så var det grei lesing, men ikke mer enn det. Dessverre!

En ting til jeg vil ta opp som ikke har noe med plottet eller terningkastet å gjøre, er selve bokbindingen. Den var skikkelig dårlig utført. Den var helt fin da jeg kjøpte den og jeg behandler bøkene mine bra. Jeg er redd for bøkene mine og vil at de skal se fine ut med tanke på at jeg skal ha dem i mange, mange år. Og selv om jeg også behandlet denne boka bra og med måte, så endte den opp slik:





Hmm....det er ikke slik boka skal se ut (delt i to). Jeg bretter heller ikke ut boka så mye at innholdet faller ut mens jeg leser. Jeg behandler bøkene mine med respekt så her har det vært dårlig binding. Hva skal jeg gjøre med det? Noen forslag? Skal jeg bare limet coveret (omslaget) på plass igjen eller hva er det smarteste å gjøre? Tips mottas med takk.




DET SKJER NOE med deg når du har vært så nær ved å dø. Derfor hadde Joe Cashin søkt avskjed fra drapsavsnittet. Nå er han bare landsbypurk. Sjelden tenker han på hvem han har vært. Helt til Charles Bourgoyne blir slått ned og drept. Alt peker mot tre aboriginergutter, men Cashin er ikke overbevist. Mens tragedie ubønnhørlig følger tragedie, og stadig nye hemmeligheter avsløres, prøver Cashin å holde fast på noe han burde latt gå.

Mørk kyst er en av de største internasjonale krimsuksessene de siste årene, og en moderne litterær klassiker. Peter Temples bok overskrider de fleste jangergrenser: et unikt portrett av det australske samfunnet, en hardkokt krim om makt, politikk og rasemotsetninger, en psykologisk roman om håp og desillusjon, om behovet for å leve ærlig i en løgnaktig verden.



Originaltittel: The Broken Shore


Norsk tittel: Mørk Kyst

Forfatter(e): Peter Temple

Sjanger: Krim

Målgruppe: Voksen

Antall sider: 395


Forlag: Forlaget Press

Utgitt: 2005

Min utgave: 2011 (Pocket)

Lest: 29 septemer - 28 oktober (2011)


Kilde: Kjøpt


Plot: 4

Tittel: 4

Omslag: 4

Baksidetekst: 4

Persongalleri : 4

Skrivemåte: 4

Slutten: 4

Høydepunkt: Liker Cashin veldig godt og hans gode forhold til hundene. Hadde også sansen for Cashins sarkastiske humor!


Lavpunkt: Jeg liker stort sett all slags krim og har lest mange forskjellige typer krim oppgjennom åra, men denne boka ble nok en smule for tørr og langdryg for meg. En liten tålmodighetstest.

Terningkast: 4

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge

2 kommentarer:

  1. Æsj da, kjedelig når bøker går opp i limingen på den måten! Kanskje du kan prøve med superlim?

    Dumt at boka ikke sto til forventningene, jeg hadde også hatt stor tro på denne med tanke på alle sekserne den har fått.

    SvarSlett
  2. rufsetufsa20:14

    Ja, boka falt bare plutselig ut. Synd når det skjer, men heldigvis skjer det ikke ofte ;)

    Og ja...er jo veldig skeptisk også når en bok får bare seksere, men så håper man samtidig at boka er verdt alle sekserne, men det er ikke bestandig slik. Men, men. Har blitt lurt før til tross for at jeg er skeptisk når jeg ser mange seksere på samme omslag. Men blir jo nysgjerrig på innholdet likevel da, vet du :) Sånn er det bare ...

    SvarSlett