27. april 2008

The Dirt av Mötley Crüe (med Neil Strauss)

I never really thought that I was an alcoholic until I completed rehab successfully. then I became an alcoholic. before, I just drank to have a good time. But after the accident, I kept trying to forget about what had happened. If I was to function in the world as a normal human being, I just couldn't keep putting myself through the guilt of Razzle and Lisa Hogan and Daniel Smithers.

(Et utdrag av Vince Neil om skyldsfølelsen etter at han kjørte i beruset tilstand og kameraten hans Razzle, ble drept.)














Originaltittel: The Dirt & Neil Strauss
Forfatter(e): Bandmedlemmene av Mötley Crüe
Sjanger: Rockbiografi
Antall sider: 431


På 80 - tallet eksisterte det mange rockeband, som kranglet om å være verdens største band og som kjempet om første plassen på hitlistene. Det var mange punkrockere på den tiden, så mange, at det snart ikke var plass til alle og det ble stadig vanskeligere å skille ut hvem som var hvem.

Mötley Crüe var en av dem som kjempet om å herske verden med deres glam, rock musikk. Jeg vet ikke hvor kjent det bandet er for deg, men det ringer kanskje noen bjeller når jeg nevner navnet, Tommy Lee. Sjokkrockeren som fikk sitt store navn etter at en video med ham og Pamela Anderson ble lekket ut på nettet.

Sammen med resten av bandmedlemmene, skrev han boken. Et detaljert innblikk om hvordan de møttes, hvordan bandet startet, hvordan de gikk overens, og ikke minst hvordan de håndterte damer og alkohol.

Hele veien bytter medlemmene på å skrive. De deler opp kapitelene med navnene sine, så vi vet godt hvem som skriver hva og at de skriver da mest om seg selv, for at vi skal få forskjellige synsvinkler på hva slags ting som skjer med bandet oppgjennom årene.

Det er Vince Neil som skriver det første kapittelet i boken og de skriver etter tur og orden, når de følte for det virket det som. For dette er ingen bok som har en begynnelse og en slutt. Den har stort sett ingen sammenheng i det hele tatt, men det er det som er så morsomt med hele boka. Fra hvert kapittel så blir du hoppet fremover eller bakover i tid i forskjell til det forrige kapittelet du nettopp leste og det gjør det litt spesielt. Men samtidig morsomt å lese, for du vet aldri helt hva det neste blir og hva som kommer til å skje videre, for det hoppes sånn frem og tilbake hele tiden.

Den som skrev mest av dem alle, var nok Nikki Sixx. Han hadde visst mye på hjertet. Han var i hvert fall den som skrev mest sammenhengende sider til sammen. Mens han skrev opptil flere sider hvert kapittel, skrev de andre medlemmene knappe tre sider i hver kapittel. Så det var morsomt å se hvem som var mest glad i å skrive og utdype seg. Ikke alle er jo like glad i å skrive heller.

Jeg trodde Tommy Lee var gal. Det var han jeg visste mest om og hadde tross alt hørt om, før jeg leste denne boken, men etter hvert som jeg leste, ble jeg godt kjent med de andre også. Alle skriver rett fra levra og det gjør språket rått og levende å lese. Det er som om alle snakker direkte til deg, som om du er en slags psykolog som hører om hver eneste opptur og nedtur til hver og en av dem.

Og jeg som trodde kanskje at Tommy Lee var gal, så kan han ikke måle seg med Nikki Sixx og livsstilen hans. Makan til en fyr. Skjønner ikke helt hva som foregår i hodet på den fyren. Nikki Sixx var absolutt en fyr du ikke køddet med for å si det sånn. Det er godt gjort at han fremdeles er i live, med tanke på all dritten han har vært borti. Han har ikke levd noen rolig liv.

Vi blir også kjent med den tiden da bandet erstattet vokalisten Vince med John Corabi, hvordan musikken til Mötley Crüe ble forandret og hvordan anspentheten mellom bandmedlemmene vokste. Ikke alle var like fornøyde med hvordan ting forandret seg, og hvordan John Corabi ble mottatt av de andre medlemmene.

Les om Vince avhengighet til strippere, hvordan han reagerer når en venn av ham sitter på i bilen mens Vince kjører i beruset tilstand og kameraten som ikke overlever bilukykken. Og om hvordan han takler de siste dagene med den fireårige datteren hans, Skylar, som til slutt dør av kreft.

Les om Mick Mars som sliter med kroppen. Etter en lang stund med vond rygg, går han til slutt til legen som bekrefter at Mick har en bensykdom, som gjør kroppen så stiv at han sliter med å røre seg. Sakte, men sikkert, bryter bensykdommen hans ned og medisinene legene gir ham, gjør han gal. Ikke rart at han etter hvert ble deprimert.

Les om Tommy Lee, om hvordan hans sju årige ekteskap med Heather Locklear var, og hans heftige ekteskap med Pamela Anderson.
Interessant å lese om en stekepanne han ikke finner, som utløser den krangelen mellom ham og Pamela, som får henne til å ringe til politiet og Tommy blir kastet i fengsel i seks måneder. Også om hvordan vennskapet mellom Tommy og Vince blir fiendtlig. Så fiendtlig at de til slutt ikke tåler synet av hverandre.

Les om Nikki Sixx som ofte ble sendt for å bo hos besteforeldrene hennes for av og til ble moren hans lei av å holde styr på ham. Hvordan han en tid eksperimenterte med det okkulte hjemme i leiligheten med samboeren. Tegnet pentagram på veggene og skrev en sangtekst han kalte shout With the devil. Han og samboeren hans merket at noe skjedde i leiligheten som ikke var så behagelig, som ting som fløy rundt i leiligheten av seg selv, fordi han eksperimenterte med noe han ikke visste noe om. Han forandret da sangteksten fra shout at the devil i stedet for With. Du får også vite om hvorfor han og Tommy ble kalt The terror twins og hvordan raseriet spiste ham innvendig fordi han aldri fikk vite hvordan hans far egentlig var, fordi faren hans stakk da han var en liten gutt og ble etterlatt med moren forskjellige menn hun erstattet. Senere fikk han også vite at han har en bror og en søster som han ikke får vite noe om før langt utover årene.

Les om John Corabi som etter hvert blir psyket ut av bandet og mister rollen sin som vokalist for Vince vil ha den tilbake og hvordan verden kollapser rundt ham. Han føler at uansett hva han gjør, er galt.

Jeg har lest svert lite musikkbiografier og biografier ellers, men denne boken var sterk. Den ga meg mersmaken på det, og jeg kommer nok til å lese flere biografier etter hvert, spesielt innen musikk. Musikkbransjen er en tøff bransje som tar knekken på mange, men det er faktisk noen som klarer å reise seg opp igjen, sånn som gutta i Mötley Crüe. Dette er gutter som virkelig vil leve livet og få noe ut av det, koste hva det koste vil. Denne er rå og det kommer nok til å gi deg bakoversveis, men det gjør ikke noe. Dette er en ærlig og rett frem bok fra virkeligheten skrevet av bandet selv.

Ps. Visste du at Mötley Crüe har æren av at Guns N Roses For Guns N Roses var lenge åpningsnummer for Mötley Crue før GNR slo gjennom selv.

En bok som er vanskelig å legge fra seglmed det første.

Selv om jeg kanskje har røpet mye allerede her og nå, er det mye mer enn bare dette. Boken er detaljert, rystende og tankevekkende. Du vet aldri hva som venter deg for du blir aldri klok på disse bandmedlemmene, for du blir sittende og tenke hva slags verden de befinner seg i.

Underholdene og morsomt. En skrivemåte vi ikke er vant til vanlige bøker.

Noen fotografier er det også fra tid til tid som er underholdende i seg selv. Fra tiden da Mötley Crüe gikk i høghæla sko, hadde stort hår og masse sminke. En gjeng transer. Festlig syn.


Høydepunkt: Da Mötley Crüe turnerte med Ozzy og var hans åpningsnummer.

Lavpunkt: Ingen. Ok, da, litt masete noen ganger, men overkommelig:)

Terningkast: 6

2 kommentarer:

  1. Tone L. By03:19

    Gavetips... Jeg kjøpte biografien til Nikki Sixx til samboeren min i julegave, så ser ut som det blir denne boka som vil ligge under treet i år. Jeg kunne jammen tenke meg å lese den selv også, den høres veldig interessant ut.

    SvarSlett
  2. lesereseren11:31

    Nikki Sixx Er jo konge. Han skriver så morsomt og har lenge ønsket å lese hans egen biografi selv også. Han har opplevd så mye. Heter ikke boka hans The Heroin Diaries eller noe? Basert på dagbøkene hans? Han er visstnok en mann som skriver mye.

    Og denne boka, The Dirt med alle bandmedlemmene, er jo en klassiker:) Verdt å få med seg hvis du liker rockebiografier.

    SvarSlett