I Bokhylla: Hege E. Sagstuen

Viser innlegg med etiketten Hege E. Sagstuen. Vis alle innlegg

29. august 2019

Månedens Bokanbefaling (juli)

I juli leste jeg disse bøkene:

Lest i kronologisk rekkefølge:

Iskald - Agnes Lovise Matre
The People v. O.J. Simpson: The Run of His Life - Jeffrey Toobin
Husbytte - Rebecca Fleet
Dare to Be Scared: Thirteen Stories to Chill and Thrill - Robert D. San Souci
De svarte skipene - Kent Wold Christensen
Mingus er sjefen - Hege E. Sagstuen
Mingus møter nye venner - Hege E. Sagstuen
A Clockwork Orange - Anthony Burgess

August er snart over, men har ikke skrevet om juli ennå. Det må bli gjort. Juli besto av tam meny på Tv-skjermen, så det har blitt en del lesing. Det er på tide at Tv-høsten begynner, og høsten er og blir min favorittårstid. Det er også en fin tid å lese horror på. Leser horror året rundt, men høsten gir det lille ekstra når man leser horror. Det gir den rette settingen.

I juli ble det mye variert lesestoff. Jeg leste tre planlagte bøker, mens andre leste jeg ferdig som jeg hadde begynt på i juni, og resten var litt tilfeldige bøker.

Og hvilken bok likte jeg best i juli?

A Clockwork Orange - Anthony Burgess

Jeg så filmen først, fordi på den tiden visste jeg ikke at den var basert på en bok, og jeg så filmen mange ganger, men det er en stund siden nå. Det er en av mine favoritter og det er ikke en film for hvem som helst. Selv om jeg gjorde dette i gal rekkefølge, at jeg så filmen før jeg leste boka, så føler jeg ikke at det gjorde noe. Jeg følte at av å se filmen først for mange år siden, hjalp meg med å forstå boka bedre, for den har ikke det enkleste språket. Det er skrevet ganske spesielt. Forfatteren bruker for eksempel mange slenguttrykk som hovedpersonen virker å ha laget selv, i hvert fall virker det sånn, og det tar litt tid å komme seg inn i boka. Når man først gjør det, er det bare underholdende selv om boka er veldig voldelig. Det er feil å si at det er underholdende, men når man først ser filmatiseringen, skjønner man tonen i boka at det er skrevet som en satire. Den tar opp andre tunge tema ved siden av vold og er skrevet på en veldig lystig måte. Det er kontrasten i boka som fascinerte meg og hovedpersonen Alex, som bare er en skolegutt, men som allerede er gatas store skrekk. Det er en svært kort bok, men det tok tid å komme seg gjennom den, for som sagt så tar det tid før man venner seg til språket. Jeg likte boka veldig godt, kanskje et hakk bedre enn filmen til og med, og selv om jeg vet at jeg ikke ville ha likt Alex hvis han var en virkelig person, men som karakter i en bok, var han en forfriskende karakter å lese om. Jeg savner ham allerede. Han ville ha beskrevet boka på denne måten: It was a real horrorshow, my brothers.

Det ble to femmere i juli, noe som er sjeldent kost. Den ene gikk til A Clockwork Orange, og den andre går til The People v. O.J. Simpson: The Run of His Life av Jeffrey Toobin. Å lese om rettsaker er slett ikke tørt, ei heller kjedelig. Saken er svært fascinerende og uhyggelig. Jeg har lest og sett noen dokumentarer om O.J. Simpson før, og det er en stygg sak, men spennende krim fra virkeligheten. O.J. Simpson var tidligere amerikansk fotballspiller og prøvde seg også som skuespiller. Han ble beskyldt for å ha drept sin ekskone og hennes venn. Det virker også som om han er den eneste som tror at han er uskyldig. Det som gjør saken enda mer uhyggelig, er at han er kjent for sine raseriutbrudd, egoisme og selvdyrkelse. Jeg har lest en bok tidligere om saken, og det er: If I Did It (Confessions of the Killer). Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese mer om denne saken, for den har mange uhyggelige sider.

Ellers var ikke juli helt den store lesemåneden for min del. Den jeg likte minst var Husbytte av Rebecca Fleet. Jeg liker psykologiske thrillere vanligvis, men syns den sjangeren har tapt seg litt i det siste. Det tar lang tid før man kommer over noe som virkelig fanger interessen. Denne gjorde dessverre ikke det. Grunnen er at jeg syntes hovedpersonene i denne boken var ganske barnslige og vendingen konseptet tok, fenget ikke noe særlig.

Andre som var "helt greie" bøker, men som ikke ble helt minneverdige eller satte spor etter seg var: Mingus er sjefen og Mingus møter nye venner. Jeg elsker katter og dyr generelt, men synes kanskje disse bøkene var litt svake. Tror også jeg likte illustrasjonene litt bedre enn selve historiene. Savner kattebøker med mer humor.

Først vil jeg si at jeg liker omslaget til De svarte skipene veldig godt. Det er litt originalt og spenstig, men dessverre likte jeg ikke innholdet like godt. Det har et spennende utgangspunkt og karakterer, men kunne ha tenkt meg mer trøkk, mer energi. Mener ikke at det skal være fart fra begynnelse til slutt, men savnet som nevnt mer trøkk.

En annen bok jeg innrømmer at jeg ble litt skuffet over erIskald av Agnes Lovise Matre. Jeg har lest en del bøker av henne tidligere, og synes dessverre ikke at denne er hennes sterkeste. Syntes ikke krimsaken var spesielt spennende og den store mystikken var ikke der. Men jeg liker skrivestilen hennes fremdeles godt. Det var selve krimsaken som ikke fenget helt denne gang. Iskald er andre bok om Bengt Alvsaker.

Dare to Be Scared ble heller ikke storfavoritt. Selv om jeg er for gammel for slike nifse historier og spøkelseshistorier, så er det en sjanger jeg aldri blir lei av. Jeg liker også slike vandrehistorier. Til tross for at slike historiesamlinger ikke skremmer nå til dags, er det likevel morsomt og nostalgisk å lese. Historiene var ikke spesielt nifse, men gode og jeg likte også illustrasjonene veldig godt.

Som nevnt ble ikke juli helt den store lesemåneden, men fikk lest ut noen bøker og mye variert. Så er ikke helt skuffa. 😊

Ryggperspektiv av bøkene:

29. juli 2019

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Bøker jeg leste i forrige uke:

* De svarte skipene - Kent Wold Christensen

* Mingus er sjefen - Hege E. Sagstuen

* Mingus møter nye venner - Hege E. Sagstuen

Antall leste sider i forrige uke:

363 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

Ingen. Jeg jobber med noen, og av og til går det litt trått med skrivingen.

Bøker som leses nå:

* A Clockwork Orange - Anthony Burgess
* The Tommyknockers - Stephen King

Planlagte bøker denne uken:

* A Clockwork Orange - Anthony Burgess
* The Tommyknockers - Stephen King

* Ritualer - Kristin Hauge

* To All the Boys I've Loved Before - Jenny Han

Jeg leser fremdeles A Clockwork Orange av Anthony Burgess. Jeg bruker ikke en del tid på den fordi den er kjedelig, men fordi språket er litt vanskelig. Denne Alex, hovedpersonen, bruker en del engelske uttrykk jeg ikke har hørt før, og noen av dem har han diktet opp selv. Så man må bruke litt tid på å følge med. Men jeg liker boka til tross for at den er voldelig, og det er filmatiseringen også. Boka gir meg litt Tom & Jerry vibber. Man vet at vold er galt, og selv om Tom & Jerry er brutalt, er det veldig festlig. Man får den samme følelsen av boka som er veldig spesielt fortalt. Man vet at det hovedpersonen og gjengen hans gjør, er alvorlig galt, men samtidig blir det fortalt på en komisk måte. De som har sett filmatiseringen, forstår hvor spesiell og morsom den er. Jeg liker filmer og bøker som utfordrer. Det gjør i hvert fall denne.

I forrige uke ble det ingen anmeldelser, men jeg har i det minste lest. Forrige onsdag leste jeg De svarte skipene av Kent Wold Christensen. Den ble litt tung for min del, i hvert fall i begynnelsen. Interessant historie, men synes persongalleriet var mer spennende å lese om enn selve handlingen. Det tok litt tid før ting tok seg opp.

Jeg leste også to kattebøker: Mingus er sjefen og Mingus møter nye venner av Hege E. Sagstuen. Bøkene er inspirert av hennes egen katt. De er søte og koselige, men likte Mingus er sjefen litt bedre enn Mingus møter nye venner. Tror også at en yngre lesegruppe vil sette større pris på disse bøkene enn det jeg gjorde. Jeg liker å lese kattebøker av og til, fordi hadde katt selv i nesten femten år, og det er et savn. Katter er selvstendige og målbevisste dyr. De vet akkurat hvor skapet skal stå. Katter er og blir morsomme, som andre dyr.

Jeg leser fremdelesThe Tommyknockers av Stephen King som er en veldig sær bok med stort persongalleri. Jeg liker store bøker med stort persongalleri. Det tar bare litt tid å komme seg gjennom siden boka er såpass stor som den er. Mulig jeg blir ferdig med den til jul, men mest sannsynlig til påska 2020. Uansett, det er en underlig og rar bok som jeg liker bedre enn jeg trodde jeg ville gjøre.

Jeg rakk ikke å begynne på Ritualer av Kristin Hauge i helga. Det ble ikke så mye lest i helga som jeg trodde. Det er ikke varmen som gjør lesingen anstrengende, men det sterke lyset. Man klarer ikke å konsentrere seg i lengden, så lesingen i helga ble litt stykkevis og delt på grunn av det.

Hvis jeg blir ferdig med noen av bøkene jeg leser i og skal lese, før uka er omme, blir min neste bok: To All the Boys I've Loved Before av Jenny Han. Litt skeptisk til denne boka da det ikke akkurat er helt min sjanger. Men av og til trenger man noe lett å lese mellom de tunge bøkene, og variere litt. Jeg liker også å lese bøker fra forskjellige målgrupper. Husker at denne boka ble veldig populær og ofte nevnt da den ble utgitt i 2014. Som sagt er jeg usikker på om det er min type bok, men velger likevel å gi den en sjanse.

Ved siden av kommer jeg muligens til å lese noen barnebøker eller ungdomsbøker. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, og hvilke det blir tar jeg som det kommer.

27. juli 2019

Helgelektyre(300)

A Clockwork Orange - Anthony Burgess
The Tommyknockers - Stephen King
Mingus møter nye venner - Hege E. Sagstuen

På onsdag leste jeg ut denne:

De svarte skipene - Kent Wold Christensen

Det er ikke en stor bok, men brukte noen dager på å fullføre den fordi den var noe tungtrødd. Spennende persongalleri, men syns ikke handlingen tok seg opp før de siste 150 sidene. Så frem mot det var handlingen litt sen. Jeg krever ikke at det skal være spennende i hver side av en bok, men synes den første halvdelen ble litt vel langdrygt.

På fredag leste jeg ut denne:

Mingus er sjefen - Hege E. Sagstuen

I et tidligere innlegg skrev jeg at jeg kom til å lese noen barnebøker ved siden av de planlagte bøkene, og valget ble Mingus er sjefen av Hege E. Sagstuen. Jeg er glad i katter og dyr generelt, så av og til er det bare koselig med dyrebøker. En morsom historie, men likte illustrasjonene bedre. De var veldig sjarmerende og søte. I år kom det en ny bok om Mingus som jeg skal lese i løpet av helga.

Samme dag som jeg ble ferdig med De svarte skipene, begynte jeg å lese A Clockwork Orange av Anthony Burgess. Den ble utgitt i 1962, og filmatisert i 1971. Selv om boka er kort, betyr det ikke at den er lett å lese. Det er den jaggu ikke. Jeg har ikke lest mange sider, men den er allerede svært voldelig. Det er ikke det som gjør boka vanskelig å lese, men språket fordi det er veldig spesielt. Det brukes veldig mange slenguttrykk på engelsk man ikke har hørt før, og tonen i fortellingen er spesiell, fordi til tross for at handlingen er veldig mørk, er fortellerstemmen veldig lystig. Vold er ikke greit og man skal ikke le av det, men de som kjenner til A Clockwork Orange, og sett filmatiseringen, skjønner tonen i den og hvordan handlingen er fremstilt. Man vet ikke om man skal være sjokkert eller le av det. Det er så vittig. Sånn sett er boka og filmen veldig likt fremstilt. Man får en guffen følelse, men samtidig føler man også en trang til å le, for det er så komisk. Har man sett filmen, er det lettere å skjønne hva jeg mener. Det er en veldig bisarr handling med svært vittige karakterer. Jeg liker boka så langt, og det gjør meg ikke noe at jeg så filmen mange ganger for lenge siden. Synes ikke det ødelegger leseopplevelsen.

Jeg leser også videre iThe Tommyknockers av Stephen King, som jeg har lest en god stund i. Men som sagt er det en murstein. Den er ikke tung å lese, men tung å holde, så det blir lest litt stykkevis og delt. Jeg liker den så langt, selv om den er bisarr den også. Den er ikke en av Stephen Kings beste, men den er slett ikke verst. Synes persongalleriet er spennende å lese om. Kommer nok til å bruke en tid på denne boka, men det gjør ikke noe. King er jo kjent for å skrive store bøker, og jeg foretrekker å lese ham på engelsk, fordi han har en unik fortellerstemme som ikke går an å oversette. Synes det forsvinner i norske oversettelser. Det blir ikke det samme.

Det er da disse bøkene jeg skal lese i helga, A Clockwork Orange, The Tommyknockers, og Mingus møter nye venner. Man må ha noen lette bøker ved siden av avansert lesestoff, for å gjøre lesingen litt lettere for seg, når man leser tunge bøker ellers. Hvis det blir tid til overs, skal jeg begynne å lese romanen; Ritualer av Kristin Hauge, men tviler på at jeg begynner med den i helga, hvis jeg skal være realistisk.

Ellers har det vært lite med innlegg i denne uka fordi noen dager vil man heller lese enn å skrive. Sånn er det bare.

Jeg har også fargelagt en del i det siste, som vanlig.

Jeg er snart ferdig med dette motivet: