The noise came from the kitchen this time, a low, agonized
moan.
Her bedside light flickered.
Anna slapped at the lamp, more annoyed than scared, but
the groaning itensified, and fear took the lead.
Someone was stumbling around out there.
Boka minnet meg en smule på Drag me to Hell. Ikke selve konseptet, men tonen. En horrorkomedie som jeg hatet.
Anna og hennes familiemedlemmer drar til Italia for å ha litt ferie sammen. Familien krangler ofte og er stadig frekk mot Anna, men Anna er ikke noe særlig bedre, så det var vanskelig å syns synd på henne. De får ikke komme opp i tårnet på stedet de leier, og Anna opplever mye skummelt. Men er det noe som bare forfølger henne eller kan de andre familiemedlemmene oppleve det også?Kranglete familie
Det føltes ut som å lese to bøker i én. En del om ferien og en annen del om når Anna vender tilbake til New York. Jeg foretrakk å lese om den delen da de var i Italia og den merkelige familiedynamikken. Familien er ikke spesielt sjokkerende, fordi jeg har lest om verre familier tidligere. Men jeg ble dog lei av alle de italienske ordene og replikkene. Man ble stadig vekk minnet på at Anna var den eneste i familien som kunne litt italiensk. Det var også mange påminnelser om at de var på ferie, ferie og atter ferie. Til tross for det, manglet boka noe av den italienske atmosfæren.
Og retningen handlignen tok, ble noe rotete og jeg mistet interessen underveis mange ganger. Slutten var på en måte lat og skuffende. Å kalle dette horror, er ikke helt riktig. Det er mer humor med noen horrorelementer. Hvis du ikke har lest den ennå, fortvil ikke. Du går ikke glipp av noe.
(Fra Goodreads):
Anna has two rules for the annual Pace family destination vacations: Tread lightly and survive.
It
isn’t easy when she’s the only one in the family who doesn’t quite fit
in. Her twin brother, Benny, goes with the flow so much he’s practically
dissolved, and her older sister, Nicole, is so used to
everyone—including her blandly docile husband and two kids—falling in
line that Anna often ends up in trouble for simply asking a question.
Mom seizes every opportunity to question her life choices, and Dad, when
not reminding everyone who paid for this vacation, just wants some
peace and quiet.
The gorgeous, remote villa in tiny Monteperso
seems like a perfect place to endure so much family togetherness, until
things start going off the rails—the strange noises at night, the
unsettling warnings from the local villagers, and the dark, violent past
of the villa itself.
Originaltittel: Diavola
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Jennifer Thorne
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 325
Forlag: Titan Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2024
Min utgave: 2024 (Pocket)
Lest: 31.12. 2024. - 30-01. 2025
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 3 Noen interessante partier og rar familedynamikk som var spennende å lese om.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ble dratt mot boka. Mystisk og creepy.
Omslag: 5 Er ikke så glad i covere med personer eller ansikt på, men dette er gjort på en herlig grotesk måte. En stor grunn til at jeg ville lese boka.
Baksidetekst: 3 Usikker på om det er min type horror, men villig nok til å gi det en sjanse.
Skrivemåte: 2 Veldig flat og gjentakende underveis, spesielt de italienske ordene.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 2 Mange irriterende karakterer, spesielt Annas nieser som hele tiden spurte om italienske ord og Annas tvillingbror som var en smule barnslig.
Slutten: 2 Ikke helt det store, og en avslutning som jeg ikke har helt sansen for.
Høydepunkt: Lettlest, familiedrama og at det meste foregår i en villa.
Lavpunkt: Forutsigbart, noen irriterende karakterer, og mer humoristisk enn horror.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2025
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar