Spillet om Svalbard av Birger Amundsen - mange spennende partier, men monoton fortellerstemme

Eksemplar fra Vigmostad& Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

---

Samme dag som de to oppdaget havariet, onsdag 30. august

1978, mens omverdenen fortsatt ikke kjente til det, var hoved-

oppslaget i Nordlys at russerne hadde installert en avansert

radar på Kapp Heer. Justisdepartementets varsel om en snarlig

inspeksjon av basen ble blåst bort da nyheten om Hopen-hava-

riet ble kjent.

---

Interessant perspektiv om Svalbard som er og blir et fascinerende sted.

Imponerende kunnskap
Er det noen som kjenner Svalbard godt, er det journalist Birger Amundsen. Han har tidligere skrevet bøker om Svalbard, blant annet Førti år alene på Svalbard. I anmeldelser liker jeg å fortelle litt om hva boka er om, men siden dette er sakprosa og historie, har jeg ikke tenkt å måle "kunnskapene" mine om Svalbard med Amundsen. Derfor blir det en noe kortere anmeldelse enn til vanlig.

Spillet om Svalbard kan kanskje ved første øyekast virke noe tørr og saklig, delvis er den det også, men den har også noen thrillerpartier. Det er mye om politikk, og om at mange viste stor interesse for Svalbard, blant annet Russland og datidens Sovjetunionen. Amundsen skriver også om hvor strengt det var på Svalbard etter krigen og at mye var mistenksomt. Det er til og med hemmelighetsskremmerier som er strengt hemmelig den dag i dag. Det skrives også om KGB- agenter, CIA og avhoppere. Han møter blant annet avhopperen Galina som han blir god venn med. Han beholder kontakten med henne og datteren hennes oppgjennom årene, og besøker dem ofte. Mot slutten er det en stor del om Ukraina og turbulentene der, siden det er der Galina bor, og Birger holder øye med hvordan hun og datteren klarer seg i den urolige tiden. 

Innholdet kunne ha vært mer begrenset
Amundsen vet godt hva han skriver om og kunnskapene hans er imponerende. Til tross for at det meste  av boka var interessant og man lærte mye nytt, var kanskje fortellerstemmen en smule monoton. Skjønner at dette er sakprosa, men språket ble vel leksikonaktig. Selv om det som skjer i Ukraina er leit, syntes jeg at den delen kanskje kunne ha vært i en bok for seg selv som en en oppfølger eller noe. Det tok vel mye plass og det føltes litt som man leste to bøker i en, men skjønner verdien i et vennskap.

Selv om språket kunne til tider være noe tung, var det en bok der man hele tiden lærte noe, og Svalbard fascinasjonen har ikke bleknet.

---

(Baksidetekst):

 

I denne boka tas du med inn i spillet om Svalbard

etter andre verdenskrig og fram til i dag. Du møter

spioner og av avhoppere, konsuler og KGB-agenter,

ambassadører og gruvearbeidere, Boken avslører 

sovjetrussiske planer for å okkupere Svalbard ved

bruk av sovjetiske gruvearbeidere under den kalde krigen.

Etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 har russerne

igjen fått øynene opp for Svalbards strategiske betydning.

Norge og Vestens sanksjoner har kneblet russisk aktivitet

og forsuret forholdet mellom nordmenn og russere på

øygruppa og har ført til provokasjner fra russerne.

 

Sterkt inntrykk gjør møtet med ukrainske Galina, som 

hoppet over bord fra et sovjetisk cruiseskip i en fjord

på Svalbard i 1985 - og som forfatteren møter i det

krigsherjede Ukraina.

 

Ingen har bedre forutsetninger for å skrive denne boken

enn forfatter Birger Amundsen, som har tilbrakt store 

deler av livet på Svalbard.

---

Originaltittel: Spillet om Svalbard
Forfatter(e): Birger Amundsen
Sjanger: Sakprosa, historie
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 359
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2024
Min utgave: 2024 (Innbundet)
Lest: 12.04. - 08.05. 2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Mye informasjon, spennende partier og bilder.
Tittel: 4 Ganske treffende, men kanskje ikke derfor jeg valgte å lese boka.
Omslag: 3 Er ikke helt glad i fargekombinasjonene og syns at coveret har et stivt preg.
Baksidetekst: 4 Litt skeptisk for at det ville bli litt for tørt for baksideteksten kan skape det inntrykket, og unødvendig langt.
Skrivemåte: 4 Det blir noe tørt og monotont underveis. Nesten som om det er skrevet i samme toneleie.
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok.
Persongalleri: Kan heller ikke dømmes i en slik bok da det ikke er fiksjon.
Slutten: 3 En noe intern slutt og helt bakerst i boka er det også med kilder.
Høydepunkt: Mange spennende partier, man lærer mye nytt underveis, og spesielt var det interessant om en del ulykker man ville dekke over.
Lavpunkt: Noe tung og saklig språk. En bok man må bruke mye tid på da det er mye iformasjon, og det blir litt pensumaktig innimellom.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024

---