- Og hvor er det, om jeg tør spørre?
Ivar lo en kort tørr latter, og slo ut med hendene.
- Vel ... en skulle ikke tro det med tanke på minus-
gradene, men jeg vil gjerne få ønske dere velkommen
til Helvete.
Nok en bok i serien som er inspirert av De ti bud. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre bortsett fra det, og er skrevet av forskjellige forfattere.
Bestialsk drapEn svært kjent skuespiller blir funnet drept på en morbid måte i sitt eget hjem. Mordet må være svært personlig, eller hva? Drapsetterforsker Steinar Sand er satt på saken, selv om har egne ting å slite med. Han mistet nettopp familien sin i en tragisk hendelse, og likevel prøver han å henge med i svingene. Det er tydelig at han sliter både på jobb og ellers, men føler selv at han fungerer godt nok.
Etter hvert som flere lik dukker opp, blir det tydelig en viss sammenheng med Dantes Inferno. Hvem er det som tar livet av folk på bestialsk vis? Verre blir det da bevisene etter hvert rammer Stainar Sand selv. Blir han tatt av saken, eller har han mennesker rundt ham som tror at han er uskyldig?
Uskyldig eller bare håpløst?
Innholdet er like håpløs som tittelen. Svært dyster og deprimerende. Boka viser et eksempel på en person som er i ferd med å miste alt, og kanskje seg selv? Er det drapsetterforskeren selv som står bak, eller er noen onde nok til å spille en skitten lek?
Som de andre bøkene i denne frittstående serien, er dette også en kortroman og det er begrenset hva man kan fortelle. I La alt håp fare er det lite persongalleri og perspektivet veksler mellom Steinar Sand og en mystisk, ukjent person. Får man vite til slutt hvem det er?
La alt håp fare er en thriller som utforsker mørke kriker og kroker i menneskets psyke. Et eksempel på at man kanskje ikke vet hva enkelte er i stand til å gjøre, og hvorfor. En interessant og utfordrende tanke. Syntes kanskje Steinar Sand ble noe anonym og litt vel mye i bakgrunnen? Om det er på grunn av sorgen, eller kampen mot indre demoner, vites ikke. Savnet litt mer personlighet? Kunne også tenkt meg at den mystiske karakteren fikk litt større plass i handlingen. Likte godt bruken av blandet media. Tekst som ble vevd sammen med noen artikler. Det gjorde handlingen mer interessant. Likevel dalte interessen noe mot slutten da det kanskje ble mye på en gang og som forventet. Men for all del: En mørk og eksperimenterende thriller om livets mørkeste kroker.
(Baksidetekst):
SYV DØDSSYNDER. SYV STRAFFER.
EN UTSPEKULERT PLAN.
En iskald novemberkveld sitter en mann i en penthouse-
leilighet og kikker ut over en mørklagt Oslofjord. Bak ham
henger det første offeret. En av Norges mest kjente skuespillere
har blitt konfrontert med sitt grenseløse hovmod, og tapt.
Den erfarne drapsetterforskeren Steinar Sand er fortsatt i
bunnløs sorg etter å ha mistet sine aller nærmeste på tragisk
vis da han ankommer Tjuvholmen denne kvelden. Dagen
etter dukker det opp enda en sak med klare referanser til de
syv dødssyndene, og den helt spesielle straffen som knyttes
til disse. Steinar står overfor utfordring han aldri har vært i
nærheten av tidligere, men enda verre: Noen legger igjen spor
som kobles til ham. Lar Steinar alt håp fare? Eller finnes det en
vei ut av mørket som omslutter ham? I dette spillet kan han
ikke stole på noen. Ikke engang seg selv.
La alt håp fare inngår i en serie romaner inspirert av De ti bud.
Romanen spiller på det andre budet: Du skal ikke misbruke
Guds navn.
Originaltittel: La alt håp fare
Forfatter(e): Geir Tangen
Sjanger: Thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 213
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2022
Min utgave: 2022 (Hardcover)
Lest: 17.02. - 29.02. 2024
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Interessant og lekent mordplot.
Tittel: 5 Kanskje den største grunnen til at jeg ville lese boka. Ganske dyster og håpløs tittel.
Omslag: 4 Fascinerende, men savner mer kreativitet.
Baksidetekst: 4 Noe typisk baksidetekst, men får lyst til å lese boka.
Skrivemåte: 4 Det blir noe tamt etter hvert og kunne tenkt meg mer mystikk.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut som favoritt.
Persongalleri: 5 De fleste var spennende å bli kjent med og noen ganger fungerer lite persongalleri fint. Savnet å lese mer fra forskjellige perspektiver som jeg er vant til.
Slutten: 3 Ble dessverre ikke helt begeistret. Det ble mer som forventet og dermed bleknet slutten noe.
Høydepunkt: Passe mørkt for den som kanskje ikke er vant til mørk litteratur fra før av, og småmorbid handling.
Lavpunkt: En noe blek avslutning i forhold til resten av handlingen, og Steinar Sand kunne ha vist mer personlighet.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar