14. februar 2024

Paret i nummer 9 av Claire Douglas - mystisk drapsgåte dukker opp til overflaten

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Jeg tar med meg mobilen og går inn i stuen. Mamma sitter

i sofaen og klemmer en av de gule putene  mot brystet. Hun

titter opp på meg med et par mørke øyne som funler av

spenning. "Nå? Har du snakket med ham?"


Claire Douglas er kanskje ikke et navn man legger merke til, da hun skriver mer stillferdige thrillere.

Dette er den andre boka jeg har lest av henne. Tidligere har jeg lest Ung kvinne forsvunnet som var hennes debutbok, og må si at jeg likte Paret i nummer 9 bedre. 

Overraskende funn
Paret i nummer 9 er om et ungt par. De er bare tjuefire år gamle, men de er allerede svært ansvarsfulle. Begge er i fast jobb, de har overtatt huset til Saffrons bestemor på landet, de venter et barn, og ting blir ikke helt det samme da arbeiderne finner to lik i hagen. Huset er i ferd med å bli pusset opp, og man vet aldri hva man kan finne da. De to skjelettene som ble funnet, skal ha ligget der i over tretti år. På grunn av funnet, vil politiet snakke med Saffrons bestemor, siden hun er husets eier. Problemet er at hun bor på et hjem fordi hun er dement. Hun har sine klare øyeblikk, men de forsvinner raskt. Det spørs hvor mye de kan stole på svarene hennes. Samtidig får Saffron og Tom besøk av Saffrons mor. Hun bor i Spania og ser dem ikke så ofte, men når hun besøker dem, kan hun ta noe plass. Vil ting roe seg ned for gravide Saffron, og er det å bo på landet egentlig idyllisk?

Dette er en bok som består av et stort persongalleri, og som hopper frem og tilbake i tid. Man blir blant andre kjent med en ung versjon av Rose, som er Saffrons bestemor, som møter mystiske Daphne. De innleder et forhold som de må holde hemmelig siden samfunnet hadde et snervert syn på den tiden, og det virker også som om de begge flykter fra noe eller noen. Spørsmålet er om de kan stole på hverandre eller ikke.

Kan leses som en psykologisk thriller
Boka er stemplet som krim, mens syns den heller mer mot psykologisk thriller da politifolka er mer i bakgrunnen, og vanlige folk er mer i fokus. Historien er svært dyster og tar for seg noen aktuelle og alvorlige temaer. Den var også svært fengende lesing, så det var så vidt jeg ga den en femmer. Bare synd at det var fortellerstemmen som trakk det noe ned. Handlingen er svært mørk og dyster, men fortellerstemmen ble en smule fluffy. Det skapte på en måte stor kontrast. Usikker på om det har noe med oversettelsen å gjøre, eller ikke. Følte ikke at fortellerstemmen passet til handlingen. Det andre som trakk litt ned var at det var synd at Rose og Daphne ikke fikk mer plass i handlingen, for syntes de var mer spennende å lese om dem i stedet for Saffron og Tom. Er det en ting jeg er lei av å lese om i thrillere, så er det gravide karakterer. Det har det vært mange av i det siste. Skjønner det er en naturlig del av livet, men det er ikke et tema som er interessant å lese om ....

Bortsett fra disse tingene, var dette en fenglende thriller, og likte måten Claire Duglas bygget opp historien på. At boka blefortalt fra forskjellige perpsektiver, er noe jeg har sansen for. Da føles det mer ekte. Så er glad jeg ga forfatteren en sjanse til.


(Baksidetekst):

 

"Hemmeligheter, skjeletter, mødre

og døtre - og noen overraskende

vendinger .... jeg elsket den!"

Eva Chase, forfatter av Fugleburet og Glasshuset


"Fantastisk. Fikk meg til å 

lese til langt på natt, desperat etter

å finne ut hva som skulle skje."

Good Housekeeping


Saffron og Tom venter sitt første barn og er i ferd med å overta 

det gamle huset til Saffrons bestemor. De begynner å pusse opp

både inne og ute, men da de graver opp hagen, dukker det opp

to skjeletter som har ligget der i mer enn tretti år.

 

Politiet blir tilkalt, og det blir satt i gang en drapsetterforskning.

De vil gjerne snakke med Saffros bestemor, som nå bor på hjem

og har fått alzheimer. Husker hun noe? Hva skjedde egentlig for

tretti år siden?


Originaltittel: The Couple at No. 9
Norsk tittel: Paret i nummer 9
Forfatter(e):
Claire Douglas
Sjanger:
Psykologisk thriller/krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
365
Forlag:
Penguin
Norsk forlag:
Gyldendal
Utgitt:
2021
Min utgave:
2023 (Innbundet)
Lest
: 03.01. - 24.01. 2024
Kilde
:
Anmeldereksemplar
Plot:
4 Interessant og dystert, og at handlingen hoppet frem og tilbake.
Tittel:
3 Beskrivende, men ingen dramatisk og nysgjerrighetskapende tittel.
Omslag:
4 Mystisk, og man blir på en måte dratt mot huset på grunn av den gule døra.
Baksidetekst:
4 En av grunnene til at jeg ville lese boka.
Skrivemåte:
4 Noe kontrastaktig. Fortellerstemmen matcher ikke helt med handlingen når det gjelder stemning.
Favorittkarakter:
Daphne. Man vet ikke helt hvor man har henne, og man vil vite mer om henne.
Persongalleri
:
  5 Kanskje den sterkeste delen av boka. Hun gir dem personlighet, og beskriver dem ganske levende.
Slutten:
4 En helt ok slutt. Mye ble veldig forutsigbart, så man føler ikke sjokket eller overraskelsene, men det ble avrundet på en helt ok måte. Det er bare ikke en slutt man tenker på lenge etter at boka er ferdiglest.
Høydepunkt:
Mørk handling, hopping i tid, og de fleste karakterene var spennende å bli kjent med.
Lavpunkt
: Noe lettvint og hastverkaktig mot slutten i forhold til resten av historien. Fortellerstemmen ble noe lystig og fluffy i forhold til handling.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar