"Carter," she said. "This is James Harris, Ann Savage's grand-
nephew. James, this is my husband, Dr. Carter Campbell."
Carter stood up and shook hands automatically, as if he met the
nephew of the woman who'd bitten off his wife's ear every day.
Blue and Korey, on the other hand, looked from their mother to
this enormous stranger in horror, wondering why she'd let him into
their house.
Selv om The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires ikke består av final girls konseptet, var denne mer underholdende, mørkere og morsommere å lese. Dette er en bok som ikke er alvorlig horror og det er heller ingen grøsserkomedie, men har en hårfin grense. En fin mellomting.
Kjedelig hverdag
Som man skjønner på grunn av tittelen, er dette en vampyrbok. Det er 90-tallet og Patricia Campbell er lei av husmorlivet. Hun lager mat, passer barna, vasker hus og steller hage. Mannen ser hun ikke ofte til da han jobber mye, og moren hans bor hjem hos dem siden hun er senil og pleietrengende. Heldigvis har Patricia bokklubben, hvor hun får anledning til å snakke med andre kvinner. De velger bøker, leser dem og møtes for å drøfte dem. De leser ofte mørke bøker som true crime, thrillere og horror. Da noen dør i nærområdet deres i Old Village, flytter James Harris inn, og påstår at han er grandnevøen til husets tidligere eier. Han blir godt likt av alle.
Men helt siden han har flyttet inn, begynner Patricia å oppleve merkelige ting. Hun føler seg ikke lenger trygg i sitt eget hjem, og da hun blir vitne til noe grusomt og uforståelig, må hun sørge for at alle får vite hva som egentlig foregår. Men hvordan skal hun fortelle det uten at folk skal se på henne som en sprø person?
Noen ganger er det lov å være dorutsibar
Boka kan virke forutsigbar, og noen ganger gjør det ikke noe, hvis boka er skrevet på en god og underholdende måte, og det var denne, uten tvil. Har ofte lest horror hvor jeg har likt stemningen og konseptet, men lenge siden jeg har blitt underholdt som med denne, og det var virkelig på tide. The Southern Book Club's Good Guide to Slaying Vampires minnet meg litt om skrekkfilmer jeg elsket å se under oppveksten på 80 og 90-tallet. Da filmene var noe hemningsløse og mer vågale.
The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires er en slags blanding av Deseperate Housewives og en voksen versjon av Fright Night. I Fright Night filmene, både i originalfilmen og nyversjonen, er hovedkarakteren en tenåring, men her er hovedkarakteren en godt voksen kvinne. Det er det jeg mener med voksnere versjon.
Karakterene er ikke spesielt troverdige og det var heller ikke noen å relatere til, men det gjorde ikke noe. Her gikk sidene nesten av sted av seg selv, stemningen var både småmorsom og uhyre interessant. Kunne ha sagt så mye mer om boka, men dette er en bok man bør oppleve. Skjønner at The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires ikke er noe for alle, men hvis man liker hemningsløs, dyster og underholdende vampyrbok, er det bare å hive seg over denne. Hadde nok ikke kjedet meg i Old Village.
(Bakpå):
Patricia Campbell's life has never felt smaller. Her husband is a workahpolic, her teenage kids have their own lives, her senile mother-in-law needs constant care, and she's always a step behind her endless to-do list. The only thing keeping her sane is her book club, a close-knit group of Charleston women united by their love of true crime. Then James Harris walks into her life during the summer of 1993. He makes her feel things she hasn't felt in years, but when children on the other side of town go missing, Patricia wonders if he's connected. Is he a Brad Pitt, a Bundy, or something much worse?
Originaltittel: The Southern Book Club's Guide to Slaying Vampires
Norsk tittel: Ingen norsk tittel
Forfatter(e): Grady Hendrix
Sjanger: Horror
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 404
Forlag: Quirk Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2020
Min utgave: 2020 8Pocket)
Lest: 01.07. - 16.07. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 5 Ikke spesielt original eller kreativ, men en god gammeldags vampyrfortelling i en moderne tid.
Tittel: 5 Innrømmer at det er en av de største grunnene til at jeg ville lese boka, spesielt siden tittelen inneholdt disse ordene: slaying og vampires.
Omslag: 5 Jeg liker originalcoveret hakket bedre, den med to appelsiner, men synes også dette coveret er noe forfriskende.
Baksidetekst: 5 Heldigvis ikke så lang og fortellende som det bruker å væer på amerikanske bøker. Denne gang var det kort og presist, noe som er foretrekkende.
Skrivemåte: 4 Noe ujevn innimellom. Kunne tenkt meg mer balanse når det gjelder stemning og noen av dialogene blir repeterende og unødvendige.
Favorittkarakter: James Harris. Jeg liker alltid villains best, altså skurkene. Synes de er oftest mer interessante å lese om.
Persongalleri: 4 Det er stort persongalleri, som jeg foretrekker, men noen blir vel usynlige eller får bare noen småroller underveis.
Slutten: 4 Ikke den sterkeste slutten. Hadde ikke sagt nei til noe enda mørkere og en annen retning.
Høydepunkt: Lettlest, underholdende, passe mørk til vampyrbok å være og herlig stemning. I slutten av boka er det også med et kart over området som er tegnet av forfatteren selv. Det er også med diskusjonsliste, hvis man ønsker å snakke om boka med noen andre.
Lavpunkt: Ingen overraskelser, men så er det heller ingen thriller. Hadde heller ikke hatt noe i mot at også bokklubben fikk større plass i handlingen.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar