Was Sean really that interesting? Were the things he said actually
that special? Miss Kinderman always made him feel special. The
things he said were noteworthy, she explained.
Clay McLeod Chapman har hittil vært ukjent forfatter, og noen ganger lønner det seg å bevege seg i ukjent terreng, for noen ganger får man belønning for det, som denne gang.
Whisper Down the Lane er beskrevet som psykologisk horror, men synes at den heller mer mot thrillersjangeren. En mørk thriller. Den har også to tidslinjer, 1983 og 2013. I 2013 møter man Richard som er kunstlærer, og er gift med Tamara som også er lærer ved den samme skolen. Fra før av har hun sønnen Elijah, som er en av kunstelevene til Richard. En dag blir ikke livet til Richard det samme som før, da skolens kanin blir funnet flådd, og på åstedet ligger det en personlig hilsen til Richard. Noen vet om fortiden hans.
Ødeleggende løgn
I 1983 blir man kjent med Sean. Han er en liten gutt på fem år, som bare har sin mor i livet, og sammen flytter de til et nytt sted. Noe skjer som gjør at han serverer sin mor en liten løgn. Han gjør det for at hun skal ha rett, og han er for ung til å skjønne konsekvensene av det. Løgnen blir til en slags snøballeffekt og blir til noe større, og det er for sent for Sean til å ta den lille løgnen tilbake. Hans løgn endrer hele samfunnet og ødelegger en del familier.
Tidslinjene er delt opp i egne kapitler og er oversiktelig satt opp. Personlig likte jeg å lese om 2013 bedre enn 1983 tidslinjen, fordi handlingen i 2013 engasjerte mer. Spørsmålet er om disse tidslinjene har noen sammenheng eller ikke ...
Et forfatterskap man blir nysgjerrig på
Til tross for at dette ikke akkurat er horror, var det likevel god bok. Likt de fleste i persongalleriet bortsett fra Tamara, Richards kone som var noe hurpete for å si det mildt. Tematikken var også interessant å lese om og hvordan en liten løgn kan forandre alt. Det er ingen tvil om at McLeod Chapman skriver godt. Tempoet er noe ujevnt innimellom, men tempo er heller ikke alt. Man ble godt kjent med karakterene og man var hele tiden nysgjerrig på hvordan denne smørja ville ende. Om man hadde rett eller ikke, så leser gjerne mer av denne forfatteren, og har allerede The Remaking i boksamlingen.
(Bakpå):
Richard doesn't hve a past. For him, there is only the
present: a new marriage to Tamara, a first chance at fatherhood
to her son, Elijah, and a quiet but pleasant life as an art teacher at
Elijah's elementary school in Danvers, Virginia. Then the body of a
rabbit, ritualistically murdered, appears on the school grounds with
a birthday card for Richard tucked beneath it. Richard doesn't have
a birthday - but Sean does ...
Sean is a five-year-old boy who has just moved to Greenfield,
Virginia, with his mother. Like most mothers of the 1980s, she's
worried about bills, childcare, putting foot on the table ... and
an encroaching threat to American life that can take the face of
anyone: a politican, a friendly neighbor, or even a teacher. When
Sean's school sends a letter to parents revealing that Sean's favorite
teacher is under investigation, a white lie from Sean lights a fire that
engulfs the entire nation - and Sean and his mother are left holding
the match.
Now, thirty years later, someone is here to remind Richard
that they remember what Sean did. And though Sean doesn't exist
anymore, someone needs to pay the price for his lies.
Originaltittel: Whisper Down the Lane
Norsk tittel: Ingen norsk utgivelse som jeg kunne finne
Forfatter(e): Clay McLeod Chapman
Sjanger: Psykologisk horror, thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 300
Forlag: Quirk Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse så langt
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (Pocket)
Lest: 18.01. -27.02. 2023
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Det meste var engasjerende å lese om og interessant tematikk.
Tittel: 5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Mystisk og kryptisk.
Omslag: 4 Noe kjedelig med barn/karakterer på. Hadde likt omslaget bedre uten.
Baksidetekst: 5 Virker interessant og temmelig mørkt. Det skal ikke mye til for å gjøre meg nysgjerrig. Kanskje litt vel forklarende?
Skrivemåte: 4 Engasjerende, skriver med innlevelse og det er lett å lese noen sider til.
Favorittkarakter: Richard. Mystisk og man blir ikke helt klok på ham.
Persongalleri: 5 Noen man liker mindre enn andre, men det gjorde hele mer spennende. En fin blanding av karakterer man ikke liker og noen man liker, og de fleste ble man godt kjent med, på godt og vondt.
Slutten: 4 Som forventet, og like spennende som resten av handlingen, men det gjorde ikke noe. Avslutninger er vanskelige.
Høydepunkt: Lettlest, fengende og spennende tematikk. Det er også med spørsmål om boka folk som folk i lesegrupper kan diskutere rundt.
Lavpunkt: Er ikke bestandig glad i å lese fra et barneperspektiv i horror, men noen ganger er det sånn. Så likte Richards tidslinje bedre. Syntes heller ikke at det var akkurat horror, men heller en thriller.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2023
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar