3. desember 2022

Lingering av Chris Coppel - lite overnaturlige elementer og null stemning


     Little had changed. Her posters of Britney Spears and 

Justin Timberlake were gone, but everything else was

pretty much the same. Her old CD boombox still sat on her

white Argos dressing table; her paperbacks were still in the

bookcase; even some of her clothing remained, which she 

had abandoned in favour of quick escape.


Lingering ble utgitt tidligere i år, og jeg leste den ganske tidlig i høst. Det var en stor skuffelse.

Hadde ikke hørt om boka eller forfatteren før, men det er alltid interessant å lese av forfattere man knapt har hørt om. Noen ganger finner man nye favoritter, andre ganger ikke. 

Man kan jo ikke gå lei av å lese om hjemsøkte hus?
Lingering er hjemsøkt hus horror. Det er et oppbrukt konsept, men et konsept jeg aldri går lei av. Det er noe med hjemsøkte hus som alltid fascinerer. Men paret i boka synes nok ikke det er like fascinerende. Christy og Paul er på utkikk etter hus som ligger noe øde til, da de er lei av å ha naboer i nærheten. De ønsker mer privatliv. Derfor får de omvisning i et hus som ligger nærmere naturen. Det tar ikke lang tid før de blir overbevist og tar med seg hunden, Maggie til sitt nye hjem. Men innflyttingen går ikke som planlagt da Christys far er alvorlig syk, og hun må dra dit for å pleie ham. På grunn av pandemi, er det vanskelig å finne et sykehjem han kan bo i. Hun har ikke et godt forhold til faren sin da hun ble misbrukt av ham da hun var liten, og moren hennes forlot dem. Så barndomshjemmet er både klaustrofobisk og deprimerende. Paul må derfor gjøre deres nye hus klart uten henne foreløpig. Han rekker ikke å være der lenge før han merker at hunden Maggie oppfører seg rart, og han selv legger merke til ting som ikke er helt normalt. Skal han fortelle noe til Christy, eller late som ingenting når hun selv kommer for å bo der?

Boka er ganske kort og lettlest, men opplevdes som veldig seig da den manglet både skrekk og stemning. Man skjønner at paret lever mitt i en pandemiperiode, men man trenger ikke å nevne avstand, håndvask og slike ting hver gang de er sosiale. Man skjønner tilværelsen, så all den gjentakelsen var strengt tatt unødvendig. Det på en måte overdøvet konseptet, noe som er synd. Skjønner også at det er tung for paret å være borte fra hverandre i en lang periode, men noe slitsomt med miss you, og slike samtaler underveis i boka. Veldig gjentakende og kjedelig å lese om. 

Lite stemning og detaltjerte beskrivelser av huset
Det var heller ikke så mye beskrivelser av selve huset. Så hadde ikke gjort noe om flere detaljer av det slik at det ville være lettere å se det for seg. I stedet så jeg for meg huset på coveret, og det blir ikke helt det samme. De overnaturlige elementene var det heller ikke særlig mange av, så så ikke poenget med å bli hysterisk av den grunn.

Godt at jeg ikke sparte denne til Halloween som jeg først hadde tenkt, for ikke nødvendig å ødelegge en favorittsesong med dårlig horror. Dette var bare kjedelig.


(Bakpå):

 

The woods looked dark ans ominous. Between the

trees, where the darkness was blacker than black,

dozns of slanted yellow eyes flicked open and

stared back towards the houses. They weren't the

eyes of anything human.


When Paul and Christy purchase Croft House,

they are both looking forward to a new start.

Christy's abusive father is dying and she is ready to

put the past well and truly behind her.

But the house has other ideas. They soon realise

there is something else there with them in the

house, something that's trying to communicate

with them. 

 

In their fear, they ask a local psychic to remove

this enity. And in so doing, release something far,

far worse.




Originaltittel: Lingering
Norsk tittel:
Ingen norsk tittel
Forfatter(e):
Chris Coppel
Sjanger:
Horror
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
260
Forlag:
Cranthorpe Millner Publishers
Norsk forlag:
Ingen norsk utgivelse
Utgitt:
2022
Min utgave:
2022 (Pocket)
Lest:
24.09. - 30.09. 2022
Kilde:
Fra min egen boksamling
Plot:
2
Lovende start, men ble rotet bort av kosesnakk og lite overnaturlige hendelser.
Tittel:
1
Ikke spesielt originalt eller oppsiktsvekkende, men passer i det minste til historien.
Omslag:
5
En av grunnene til at jeg ville lese den. Noen vil kalle det forfengelig, men jeg synes at design er viktig.
Baksidetekst:
4
Også en god grunn til at jeg valgte nettopp denne, fordi jeg var på jakt etter et hjemsøkt hus historie.
Skrivemåte:
1
Veldig mange gjentakelser, både når det gjelder handling og samtaler. Det blir noe kjedsommelig.
Favorittkarakter:
Maggie, hunden deres.
Persongalleri
: 1
Man blir ikke så godt kjent med hovedkarakterene eller andre. Man blir et lite snev kjent med Christy på grunn av bakgrunnen hennes, men ikke mye mer enn det.
Slutten:
1
En av de tåpeligste avslutningene jeg har lest på lenge. Det var ikke min type slutt.
Høydepunkt:
Hjemsøkt hus, ukjent forfatter og en av de få av årets utgivelser som fristet.
Lavpunkt:
Ingen stemning, det meste er gjentakende og altfor lite hendelser.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar