Den fremmede sluttet å plystre ... lente seg mot gatelykten
.... løftet på hatten.
Verden stivnet.
Levi snudde seg og fortsatte på knokkelløse bein.
Ikke se deg tilbake. Det er bare en av naboene som går tur.
Fottrinn bak ham.
Ikke se deg tilbake. Snart hjemme.
Den muntre plystringen startet opp igjen.
Det fins ikke monstre av Kory Merritt, var en av bøkene jeg likte godt i mars, selv om jeg ikke er målgruppa.
Men hva gjør vel det? Det morsomme med Det fins ikke monstre, er at den inneholder en del skrekkreferanser for oss voksne, noe de unge leserne kanskje ikke er gamle nok til å forstå. Jason og Freddy nevnes. Karene fra Friday the 13th og A Nightmare on Elm Street filmene. Karo har blant annet en bok med navnet Joe Hill på, som er sønnen til Stephen King, og isbilsjåføren ser ut som en ung Robert Englund, som er mest kjent for å være Freddy Krueger. Sånn sett var det festlig å lese denne boka.Herlige og dekorative illustrasjoner
Det beste med hele boka var illustrasjonene. Ofte leser man bøker med to forfattere når det gjelder barnebøker, der den ene har skrevet teksten og den andre har illustrert. Å se en forfatter gjøre begge deler, har vært et savn og det er mer beundringsverdig, når de tegner historiene sine selv. Selv om illustrasjonene er fargeløse, er det mye liv i dem, og liker hvordan han dekorerer teksten med illustrasjonene sine.
Men hva handler Det fins ikke monstre egentlig om? Den er om Levi som bor sammen med en eldre og yngre søster og moren. De flyttet til forstaden etter at foreldrene deres skilte lag. Levi synes det er vanskelig å være på skolen siden han er stemplet som "den nye", men en rar jente som heter Karo, lar ham ikke være i fred. Til slutt begynner de å vanke sammen. Hun er også den eneste som tror på Levi, da lillesøstrene hans forsvinner, og alle tingene på rommet er forsvunnet sammen med henne. Familien hennes og andre husker henne ikke. Det er som om minnene deres om henne er slettet, bare Levi og Karo husker henne, hvorfor? Og hvordan skal de bringe henne helskinnet tilbake? Mens de prøver å redde Levis lillesøster, oppstår det mange farer og utfordringer, og de må trosse frykten ...
Første bok i en serie
Det høres kanskje ut som en standardaktig historie for de unge. På en måte er det det, men samtidig kaster Merritt inn litt andre elementer, og illustrasjonene er med på å løfte opp handlingen. Dette er første bok i en serie, og jeg er vil veldig gjerne få med meg den neste, også.
Fra forlagets nettside:
Hva hvis du forsvant og ingen lenger kunne huske deg?
Originaltittel: There's No Place for Monsters
Norsk tittel: Det fins ikke monstre
Forfatter(e): Kory Merritt
Sjanger: Grøss
Målgruppe: Barn
Antall sider: 379
Forlag: Charlon Books
Norsk forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2020
Min utgave: 2022 (Hardcover)
Lest: 14.03. - 27. 03. 2022
Kilde: Anmeldereksemplar
Plot: 4 Kreativ og mange skrekkreferanser for voksne.
Tittel: 5 En stor grunn til at jeg ville lese boka, men synes originaltittelen er mer passende.
Omslag: 5 Fancy og liker fargekombinasjonene veldig godt. Man aner det verste.
Baksidetekst: 4 Hadde ikke de store forventningene, men ville gi boka en sjanse.
Skrivemåte: 5 Liker at forfatteren leker seg med kombinasjonen av tekst og illustrasjoner.
Favorittkarakter: Karo. Slitsom og sær.
Persongalleri: 5 Liker båndet til Levi og Karo som er noe sært og spesielt. Man trenger ikke å være like for å bli venner.
Slutten: 3 Som forventet for oss voksne. Men yngre lesere vil nok like slutten bedre.
Høydepunkt: Mange skrekkreferanser for oss voksne, herlige fargeløse illustrasjoner og personligheter.
Lavpunkt: Noe tungtrødd mot slutten og man får ikke bli så godt kjent med Levis eller Karos familie.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2022
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar