Det var 20 år gamle Felix Sibai de hadde funnet på Bygdøy. Hvorfor Felix? Var han et tilfeldig offer?
Neppe. De hadde lagt mye jobb i «installasjonen». De solgte
dessuten ikke nøytrale, oransje kjeledresser av denne typen
overalt. De, for det måtte være minst to, hadde vært grundig
forberedt.
Terje Bjøranger var et ukjent navn for min del, helt til jeg kom over Kalifatet. Derfor har jeg ikke lest de andre to bøkene om Charlie Robertsen.
Kalifatet er en noe mørk og grotesk bok som kan leses som både krim og thriller. Siden jeg ikke hadde lest de to andre bøkene i Charlie Robertsen serien, gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med ham, Kim og kollegaene hans. Kim er en tidligere innsatt som Charlie har et spesielt forhold med, for han er ikke noen vanlig politimann. Han vipper litt over grensene, og har sin egen måte å jobbe på. Kim kan være god å ha fordi han vet litt om alt og alle. Man får vite litt i fengsel. Men hvor mye bør Charlie involvere Kim i sin nye sak om en mann som er blitt funnet halshugd med hodet i hendene? Er det IS som står bak som gir varsel på at noe verre er i vente, eller andre som er påvirket av IS? Er det realistisk av dem å frykte terrror i Norge og eventuelt i flere land?
Tar litt tid å sette seg inn i handlingen
Begynnelsen er noe rolig, vel rolig. Mange navn å huske og skille fra, og en del begrep å sette seg inn i før man kommer inn i handlingen. Likte å lese om Charlie og hans kollegaer. De tar vare på hverandre og de kan være både humoristiske og utfordre hverandre. Mens Charlie er travelt opptatt med å løse en kompleks sak, sliter han med helsa. Folk prøver å få ham til å oppsøke lege, og han lover så fort saken er løst og ting har roet seg, men er det bare tomsnakk? Et tomt løfte?
Har selv ikke noe i mot rolige handlinger i en bok. Trenger ikke action på hver side, men dette er en mer karakterdrevet krim enn handlingsdrevet. Underveis dukker det opp mange interessante og noen underlige karakterer, som man blir nysgjerrig på og som man vil vite mer om. Spesielt en jente som beskriver sitt liv som en slags slave og ønsker hevn. Hennes del i boka var både sårbart og virket ekte.
Ja til mer Charlie
Grunnen til at jeg ikke ble helt begeistret for boka, var nok selve saken som ikke engasjerte så mye, noe som er synd fordi det er høyst aktuelt. Godt mulig for at jeg ikke bryr meg så mye om religion og da blir også interessen å lese om det deretter. Men mener ikke at boka er dårlig eller kjedelig. Jeg liker Charlie og gjengen hans, og de siste 150 sidene var det mye som skjedde, og sidene bladde nesten av seg selv, for man vil se om man får rett i hva som skjer videre eller om man er på villspor. Ikke helt min type krimbok på grunn av saken, men liker fortellerstemmen og hovedkarakterene. Det ga mersmak og sier ikke nei til neste Charlie bok.
(Bakpå):
Siden jeg ikke har fysisk kopi av boka, blir baksidetekst erstattet med omtale fra forlagets nettside:
En ung mann blir funnet drept på Bygdøy. Han er iført en oransje kjeledress og holder sitt eget hode i hendene. Det tenkes umiddelbart på IS. Kan det være link til ekstreme islamister eller er det iscenesatt? Charlie Robertson og hans politikolleger må jobbe effektivt og godt for å avverge flere drap og ikke minst avverge terroraksjoner man frykter er under planlegging.
Originaltittel: Kalifatet
Forfatter(e): Terje Bjøranger
Sjanger: Krim, thriller
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 412
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2021
Min utgave: 2021 (PDF-fil)
Lest: 02.06. - 30. 06. 2021
Kilde: Forhåndseksemplar
Plot: 3 Likte å lese om Charlie, Kim og kollegaene til Charlie bedre enn selve saken. Det blir mannge begrep å holde styr på, men også lærerikt.
Tittel: 3 Grei tittel som passer til innhold, men man blir hverken spent eller nysgjerrig.
Omslag: 4 Herlige farger og mystisk. Man får lyst til å lese boka.
Baksidetekst:
Skrivemåte: 4 Det er litt tregt. Spenningen ligger i de siste 150 sidene og da går det fort for seg. Men kunne ha lagt opp mer spenningen i begynnelsen også, og kunne tenkt meg at Charlies privatliv fikk litt større plass.
Persongalleri: 5 Må innrømme at jeg likte karakterene bedre enn selve handlingene. Bjøranger beskriver karakterene og båndene til de fleste veldig godt. Det er nesten som å være der blant dem.
Favorittkarakter: Kim. Han har en fargerik personlighet og er avslappet til det meste. Det er i hvert fall det inntrykket han ønsker å gi.
Slutten: 3 Det blir litt som forventet. Dermed ikke overraskende, men en helt grei slutt.
Høydepunkt: Svært akutelt tema, man lærer en del om diverse begrep, og de siste 150 sidene ble lest av seg selv.
Lavpunkt: Noe treg beegynnelse og en del navn og begrep å sette seg inn i før man blir vant til det.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2021
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar