Reklame: Inneholder eksemplar fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Imagimorphia av Kerby Rosanes og Historier fra midnattsmaskeraden av Hanna Karlzon, er fra egen boksamling
Speilmannen - Lars Kepler
Min sønn - Arne Svingen
Hekser og fuglekikkere - Magne Hovden
I natt leste jeg ut denne:
Historisk litteratur som kanskje virker tung, men den er er ikke det. Den er svært lettlest og temaet er fascinerende. Så brukte ikke så lang tid på den som jeg trodde jeg ville gjøre. Den var hverken tung eller kjedelig.
Den er om unge Josef som opplever mye i ung alder og handlingen foregår rundt 1800 - tallet. Boka begynner med at han mister broren og faren i en tragisk fiskeulykke. Etter den tid er han ikke begeistret for sjøliv og ønsker ingen jobb forbundet med sjøen. Men det er harde kår og de har ikke mye å rutte med. Han får noen strøjobber her og der, men de varer ikke lenge for det er vanskelig å finne jobb i det hele tatt. Han leser mye om Amerika I en periode. Det virker som et land med muligheter og han drømmer om å reise dit, men vil moren la ham reise? Hun blir jo ikke alene igjen, men med tanke på at hun har mistet to familiemedlemmer allerede, kommer hun til å akseptere å miste en til? For de som reiste til Amerika, i hvert fall på den tiden, kom sjeldent tilbake.
En fin bok om drømmer, tragedie, kjærlighetssorg, håp, kulturkræsj og mye mer.
En god bok å få med seg. Usikker på om det blir en anmeldelse av den før jul, i jula eller etter jul, for de siste ukene av året er jo så ymse. Men skal prøve å få det til i løpet av året.
Som sist helg leser jeg Speilmannen av Lars Kepler. Den er noe stor, så det er derfor den tar litt tid, men det gjør ikke noe da jeg foretrekker store bøker. Dette er bok nummer åtte om Joona Linna og innrømmer at jeg har ikke lest alle. Har noen uleste og noen har ikke virket så interssant. Jeg ville lese denne fordi den virket mørk. Tidligere har jeg bare lest Hypnotisøren og Stalker. Selv om det er en stund siden sist jeg leste noe av ekteparet Lars Kepler, synes jeg ikke at det gjør noe at jeg ikke har lest alle, for man får gode bakgrunnshistorier og blir godt kjent med karakterene.
Boka er om en kidnappingssak som tar en svært mørk vending. Unge Jenny Lind blir kidnappet på vei hjem fra skolen av en trailersjåfør. Fem år senere blir hun funnet på en lekeplass. Hun er blitt drept på en brutal måte. Etter videre undersøkelse, aner Joona Linna et mønster, og tror de har med en seriemorder å gjøre, eller i hvert fall en som er på vei til å bli seriemorder. Samtidig får vi et innblikk i hvordan det er hjemme hos ham og diverse jenter som holdes fanget, og som blir utsatt for grusomheter.
Som nevnt; brutal og mørk krimbok. Dette er riktignok krim, men har man sett og lest mange horrorfilmer eller slashere, blir man ikke så sjokkert over de brutale scenene, men en god bok er det likevel. Godt mulig jeg blir ferdig med den i helga. Har ikke så mange sider igjen.
Natt til i morgen skal jeg begynne på en ny bok, og det er: Min sønn av Arne Svingen, som er bok to i en serie som er basert på/inspirert av De ti bud. Har bare lest den første boka så langt og det er Andre guder av Jørgen Brekke. Boka etter Min sønn, som jeg har i bokhylla, er Sannheten av Knut Nærum. Usikker på om den blir lest i desember eller januar. Det nytter ikke å planlegge så altfor mye i juletiden, siden man ikke vet hvor mye man rekker å lese i slutten av året. Får ta det litt som det kommer.
Hvis jeg blir ferdig med Speilmannen i helga, blir neste bok: Hekser og fuglekikkkere av Magne Hovden. Vet ikke så mye om denne annet en baksideteksten som jeg skumleste, men liker å ikke vite så mye om bøkene jeg skal lese. Så er litt usikker på hva slags bok det er, om det er roman, eller humor, eller begge deler. Det blir spennende å se.
Ved siden av disse bøkene leser jeg ennå Tre menn til Vilma av Gudrun Skretting. Historien er ikke ille og liker den litt bedre enn forventet, men det er fortellerstemmen jeg ikke går helt overens med. Det føles noe tilgjort og humoren er ikke helt min stil.
Den er om Vilma som bor helt alene. Hun har overtatt huset av en slekning. Hun er trettifem år gammel og er helt alene. De fleste vet at ensomhet har en viss risiko. Det er blitt snakket og skrevet om mange ganger i media de siste årene. Synes boka tar det opp på en fin måte. Hovedpersonen får besøk av presten og en annen mann som leverer henne en bunke med brev. Brevet er fra hennes ukjente far som nettopp døde. Kommer hun til å bruke sin tid på å lese brevene fra en mann hun aldri kjente?
Siden sist helg har jeg fargelagt dette:
Motivene er fra denen boka:
Motivet er fra denne boka:
Fine fargelegginger, Ina! Kunne ønske jeg var like tålmodig ... :)
SvarSlettTusen takk, unge dame. Det er ikke så tidskrevende som det ser ut til. Det går forbausende fort unna når man er i gang. =)
SlettHaHa ... Jeg kunne vel vært moren din :)
SlettJeg har forsøkt. Mistet interessen for fort, men jeg er fascinert av dere som får det til. Jeg får lyst til å lage historier til bildene du har fargelagt.
Håhå, du er jo fremdeles ung. =)
SlettDet er synd at du mistet interessen for det er en fin hobby og det går fortere og lettere når man har funnet en teknikk på det. Tror du har en kreativ side i deg.