I Bokhylla: Helgelektyre(344)

Reklame: Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Den fremmede av Harlan Coben, The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson, Imagimorphia og En verden av verdener av Kerby Rosanes, er fra egen boksamling

Terapeuten - Helene Flood
Den fremmede - Harlan Coben
The Way of Kings Part One - Brandon Sanderson

Natt til tirsdag leste jeg ut denne:

Knutby - Jonas Bonnier

Den tok sin tid for den var noe tørr og repetiv, men tok seg heldigvis opp mot slutten, og gjorde det hele verdt å lese, selv om man kjenner godt til saken fra før av. Navn og noen situasjoner er endret siden det er skrevet som en roman.

Strevde litt med å komme i gang med den, speselt de første hundre sidene, for det var noe tungtrødd og saktegående over det hele, og noe gjentagende med måten ting skjedde på og hvordan de snakket. Mot slutten ble det mer forandringer og litt mer action. Det er jo typisk at en bok slutter når ting er på vei til det bedre og det blir mer action ...

Samme natt begynte jeg på en ny bok og det er: Den fremmede av Harlan Coben, og det er et gledelig gjensyn. Det er noen år siden jeg leste noe av ham for jeg leste så mye av ham, at jeg måtte ta en pause for å lese litt andre ting. Harlan Coben er litt som Stephen King. Enten så skriver han j**** bra, ellers går det downhill. Det er aldri noen mellomting. Liker Den fremmede så langt, spesielt Adam. Han er litt sarkastisk. Det er også blitt laget en serie av boka med originaltittelen:The Stranger. Så boka er ikke så verst så langt og liker tempoet i den. Som nevnt tidligere liker jeg de enkeltstående thrillerne hans bedre enn Myron Bolitar serien. Synes det er mer fres i de enkeltstående bøkene til Coben og mer suspense.

I går leste jeg ut denne:

Dødelig bekjentskap - Peter Swanson

Jeg har lest en bok av Swanson tidligere og det er: Her Every Fear, og jeg må si at jeg likte den noen hakk bedre enn denne. Denne ble for kosekrimaktig istedet for uhyggelig, og jeg hadde håpet på noe uhyggelig. Jeg liker originalserien, før de byttet veldig mange skuespillere i Midsomer Murder. Både spennende og koselig, og Dødelig bekjentskap minnet meg litt om det konseptet.

Det morsomme med boka er at karakterene er sikkert ikke eldre enn førtiårene, men blir fremstilt som om de er eldre par i sekstiårene. Den er om Hen som er gift med Lloyd. De er barnløse og har nettopp flyttet, og de blir nabo med et annet nabopar som også er barnløse. De blir invitert over på middag. De nye naboene heter Matthew og Mira. Hen og Mira finner fort tonen. Hen, som er forkortelse for Henrietta, har hatt en episode tidligere på grunn av psykiske diagnoser, så mannen hennes er alltid på vakt for henne og passer på at hun har det bra. Etter middagen får de omvisning i huset og Hen kjenner igjen et objekt på en peishylle. Et objekt fra et drapsåsted hvor samme objekt er forsvunnet, og Hen mistenker at Matthew er en drapsmann. Men hvordan skal hun fortelle det til Lloyd uten at han bllir bekymret for tilstanden hennes?

Jeg likte boka delvis godt på grunn av stemning og jeg likte også den saktegående prosessen hvor man blir ordenltig kjent med de få karakterene i boka. Men mye av slutten ødela og det hele blir for dumt. Noe som er synd for dette var en bok jeg gjerne ville like.

Samme dag begynte jeg på en bok jeg har sett en del på i det siste og det erTerapeuten av Helene Flood, som har stått i hylla en god stund. Ville ikke lese den med en gang, siden den fikk mye ros. Da blir jeg alltid skeptisk. Jeg gjerne å vente litt med å lese en bok til hysteriet og oppmerksomheten har lagt seg. Jeg liker skrivemåten veldig godt, men usikker på historien. Føler ikke jeg har kommet ordentlig i gang ennå, til tross for at man har lest over hundre sider.

En bok som kommer til å henge på denne siden i veldig mange uker fremover er:The Way of Kings Part One av Brandon Sanderson. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger. Jeg skal lese den ferdig selv om det går tregt for min del, for føler jeg liker high fantasy bedre som tv-serie/film enn som bokformat. Synes det er vanskeligere å leve seg inn i den type verden gjennom bokstaver. Det er lettere å leve seg inn i de andre sjangrene jeg leser, så har ikke tenkt å gi en oppsummering av boka riktig ennå, for det er en bok som er litt vanskelig å forklare.

Usikker på hvilke bøker jeg blir ferdig med i helga og om jeg blir ferdig med noen i det hele tatt. Uansett, er neste bok på lista denne: Risiko av Sven G. Simonsen. Så kommer til å begynne på den enten i helga eller i neste uke. Skulle egentlig lese den i mai, men rakk ikke å lese alle planlagte bøker i den måneden, så smetter den inn nå.

I det siste har jeg som vanlig fargelagt og jobbet videre med noen av de samme illustrasjonene en god stund. Noen tar lang tid.