Så sånn var det altså jeg krysset galaksen og havnet her. Jeg har gjort mitt beste for å beskrive det, men jeg lover; det var myyyyyye kulere enn jeg greier å fortelle! Men nå har jeg det i hvert fall svart på hvitt, i tilfelle hukommelsen begynner å kladde etter hvert.
Å være den nye er ingen spøk ...En stor dag
Alle, i hvert fall de fleste av oss husker vel glimt av vår første skoledag, og hvor nervepirrende det var å starte en ny fase i livet. Spenningen, forventningene og alt som hører med før dagen starter. For Kelvin Klosmo er det hele noen hakk verre. Ikke er det bare hans første dag på en annen skole, men han er den eneste nye, og skolen ligger i verdensrommet. Både han, foreldrene og lillesøsteren må tilpasse seg de nye omstendighetene. Kelvin vil møte opp på første skoledag uten foreldrene. Han er et megageni og tror han klarer seg fint alene, men første skoledag med fremmede medelever byr på mange utfordringer. Medelevene er forskjellige vesener med forskjellige personligheter som Kelvin og vi mennesker. Kommer Kelvin til å passe inn eller vil han bli behandlet som en nerd? Det tar ikke lang tid før han må samarbeide med andre, for det viser seg at noen har onde planer og destruktive planer som kommer til å gå utover alle. Vil Kelvin og de andre stoppe ham, eller er det for sent?
Er det en ting mange har til felles, er det å faile. Å ikke duge til noe. Det er noe Kelvin også får kjenne på da han begynner på en ny skole. Vil han bli likt og passe inn? Er han bra nok for skolen i det hele tatt? Mange av oss kjenner vel seg igjen i det, ikke bare angående første skoledag, men når man kommer et nytt sted generelt.
Rotete og uengasjerende
Sci-Fi ungdomsskolen minner om tegneseriebok selv om det ikke er det. Det er en blanding av ren tekst og tegneseriestriper, en slags veksling mellom det. Det ble for rotete for meg. Enten skulle det ha vært tekst med illustrasjoner eller bare tegneseriestriper, ikke sånn litt av alt her og der. Det ødelegger både flyt og interesse. Det har heller ikke noe med målgruppen å gjøre. Selv om jeg er for voksen for barnebøker, har jeg lest noen barnebøker i det siste som jeg virkelig har likt. Å ikke like en bok bare fordi man ikke er i målgruppa, er ingen unnskyldning. Jeg ble bare ikke engasjert i hverken historien eller illustrasjonene. Synes karakterene ofte var masete, nærmest slitsomme enn morsom, og historien ble for merkelig i grunn. Den fenget meg ikke. Syntes heller ikke at humoren fungerte noe særlig. Liker tørr humor, men denne gang ble det for tørt.
Kanskje en morsom bok for den rette målgruppen, men for min del ble dette for kjedelig og slitsomt. En bok man er lettet over å bli ferdig med for ingenting med Sci-Fi ungdomsskolen fungerte for meg.
Bakpå:
Hei, jeg er Kelvin Klosmo,
den nye gutten i galaksen.
Dette er den nye skolen min:
Og her er det jeg lærde den
første dagen på Sci-Fi-ungdomsskolen:
Intergalaktisk matkrig er gøy
(og faktisk ganske ekkelt).
Aliens kan også være bøller.
Og til slutt:
En gal vitensskapsmann er ute etter totalt
herredømme over universet,
og vi er dømt til undergang.
Vent litt, HÆ?!?!
Originaltittel: Sci-fi Junior High
Norsk tittel: Sci-Fi ungdomsskolen
Forfatter(e): Scott Seegert & John Martin (illustratør)
Sjanger: science fiction, humor
Målgruppe: barn
Antall sider: 311
Forlag: Jimmy Patterson
Norsk forlag: Egmont
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 28.09. - 30.09. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 2 Godt utgangspunkt og noe å kjenne seg igjen i, men synes historien i seg selv er litt tynn
Omslag: 1 Fargerikt, men noe stivt og stramt. Det føles ikke levende.
Baksidetekst: 2 Noe bedre enn innholdet og kreativt.
Skrivemåte: 1 Veldig tamt for en slik historie. Vet ikke om det har noe med oversettelsen å gjøre eller om historien ble rett og slett for barnslig for min del?
Favorittkarakter: Ingen. Likte dessverre ikke noen av karakterene.
Slutten: 1 Altfor forutsigbart, og ikke spesielt kreativt.
Høydepunkt: Fant dessverre ingen høydepunkt angående denne boka. Det var rett og slett en nedtur.
Lavpunkt: Den fenget meg ikke på noen som helst måte, hverken historien eller illustrasjonene. Heller ikke humoren. Den har et godt budskap, men av og til er det ikke nok.
Terningkast: 1
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Boktrailer:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar