"Frimureriet har mange fiender, pater Dossin. Den katolske kirke er en av dem." Falkener så skjevt på ham.
"Sant nok", svarte Dossin og nikket fromt som bare en kirkens man kan, og foldet hendene foran seg. Til tross for sine drøyt førti år inngav han en naturlig respekt som selv den mest tilårskomme geistlige ville ha misunt ham.
"Jeg har forstått det slik - blant annet gjennom samtaler med pastor Aal og min far i Frimurerlogen - at De har vært temmelig pågående i Deres korstog mot frimureriet i Trondhjem."
En utspekulert morder går løs i Trondheim ...Bestialsk morder herjer
Handlingen tar oss med tilbake i tid, nærmere bestemt til 1918. Forferdelige ting skjer i Trondheim. En mann blir brent inne i et bygg, og andre groteske mord skjer på kort tid. Er det en seriemorder som står bak drapene? Det ofrene har til felles er at de er frimurere, men hvem ønsker dem død, og er det på grunn av at de er frimurere, eller ligger det noe annet og mer bak? Ved nærmere undersøkelse finner de ut at de syv dødssynder har inspirert morderen, men hvorfor? Klarer de å finne og stoppe morderen?
Dette er tredje bok av Jan Boris Stene om privatoppdager Falkener og Dr. Wilberg, men min første. Selv om jeg ikke har lest de to andre bøkene, følte jeg ikke at det gjorde noe. For dette dreier seg om en ny sak og man blir godt kjent med privatoppdager Falkener og Dr. Wilberg. Det er et underlig "par". De er selvfølgelig ikke et par, men de samarbeider når et mord oppstår. De er noen morsomme karer som har en fin type humor og de forstår hverandre godt. De vet når de skal gi hverandre armslag og samtidig går de godt overens.
Det er morsomt å lese en bok med en handling som foregår i sin nærmeste by, for det er ikke ofte det skjer, og da er det lettere å se for seg stedene også. Det blir veldig virkelighetsnært, nesten litt hjemmekoselig. Ekstra morsomt er det å forestille seg sin nærmeste by slik det var før i tiden. Prøve å leke litt med fantasien mens man leser.
Måtte le litt av dette avsnitttet:
Falkener dro på skuldrene. I det samme gikk det atter i døren. Denne gangen var det min utkårede som stod i døråpningen; vi skulle diskutere noen detaljer vedrørende bryllupet før hun reiste ut til Orkdalen igjen. Jeg sprang opp og geleidet henne inn.
Selv bor jeg mellom Trondheim og Orkdalen, og det er ikke så langt, men valg av transport før i tiden var som kjent ikke så stor, men måtte le litt likevel. Det ble beskrevet som den store utflukten.
Fin tempo
Det er mye som skjer i Lucifers fall og det tar ikke lang tid før nye lik dukker opp som er drept på den ene bestialske måten etter den andre. Sånn sett skulle mon tro at dette var en hardbarket kriminalroman, men det er det dog ikke. For min del ble det mer kosekrim på grunn av bruken av lun humor og sarkasme mellom Falkener og Wilberg. Fikk litt Agatha Christie følelse av å lese boka. Ikke på grunn av lukket rom mysterie, for det er det ikke, men på grunn av den kosekrimfølelsen man får til tross for at innholdet er litt mørkt, men ikke hardbarket. Boka har også fin tempo. Det er stadig noe som skjer uten overdrivelse når det gjelder flyten i lesingen. Forfatteren bruker et nøktern tonefall til tross for alt det groteske som skjer.
Synes også at det er interessant med Falkeners dystre familietragedie om søsteren hans som led en alvorlig skjebne for tredve år siden, men fremdeles er det som et åpent sår for familien. Han blir aldri helt kvitt den tristhetsfølelsen og savnet etter henne til tross for mange år siden det skjedde. Det gir boka et større mysterie og man blir nysgjerrig på denne Falkener. Han er en sensitiv mann som også kan være en hard nøtt, som er god til å observere.
Wilberg er en laid-back mann som snart skal gifte seg med sin utkårede, men tåler ikke å se groteske mordscener så godt. Ofte føles det ut som om han er i feil yrke mens man leser siden han burde være vant til slike ting i hans yrke.
Lucifers fall er en krimbok med morsomme og underholdende karakterer, består av et plot som får en til å tenke på Se7en, og er veldig lettlest. Kunne ha tenkt meg mer atmosfære for dette ble litt for lettbent og stemningsløst for meg. Det ble ikke så mye motvekt, og når man leser mye krim, er det ikke lenger mye som overrasker. Så derfor endte Lucifers fall mer som kosekrim enn en uhyggelig kriminalroman. Men underholdende lesing var det.
Bakpå:
"Ansiktet var hvitt som kritt som
en følge av det enorme blodtapet.
En fryktelig sannhet gikk opp for meg.
Han hadde vært i live da han ble
lemlestet. Døde menn blør ikke."
SENSOMMEREN 1918 bringer en hensynsløs morder død og fordervelse til
Trondheim, Flere av byens ledende borgere tas av dage på grotesk vis.
Privatoppdager Falkener og hans følgesvenn doktor Wilberg koples raskt
på saken for å bistå politiet. Snart leder sporene til byens elite, der
skjelettene i skapene er mange.
Uhyggen sprer seg i byen - hvem blir neste offer?
For å kunne stanse de bestialske drapene, må
Falkener og Wilberg først finne ut hvorfor morderen
begår ugjerningene.
Originaltittel: Lucifers fall
Forfatter(e): Jan Boris Stene
Sjanger: krim
Målgruppe: voksen
Antall sider: 280
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Utgitt: 2018
Min utgave: 2018 (Innbundet)
Lest: 07.04. - 12.04. 2018
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 Spennende og småmorsomt. Med morsomt mener jeg at hovedkarakterene er litt småmorsomme sammen.
Tittel: 4 Spennende tittel.
Omslag: 5 Det beste med hele boka. Spennende og dyster bokomslag. Også spennende med ansiktet som dukker opp i røyken.
Baksidetekst: 4 Virker interessant og småspennende.
Skrivemåte: 3 Enkelt, men savner mer stemning og uhygge.
Favorittkarakter: Falkener for han er sarkastisk og man blir ikke helt klok på ham. Han skifter veldig med å være sensitiv og en hard nøtt. Han er et mysterium som man blir nysgjerrig på.
Slutten: 3 Heftig slutt, men ikke noe spesielt minneverdig.
Høydepunkt: Lettlest og morosmt at handlingen foregår i min nærmeste by. Det gjør det lettere å forestille seg stedene.
Lavpunkt: Den var litt grotesk, men savnet mer uhygge og atmosfære. Det ble litt stemningsløst for min del.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2018
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar