6. desember 2016

Blind forbannelse av John Saul - grøss med levende atmosfære


    "Jeg forstår ikke," hvisket hun. "Det står ikke når hun var født eller når hun døde, elller etternavnet, eller noen ting. Hvem var hun?" Storøyd stirret hun på Sally, som la seg på kne ved siden av henne.
    "Hun var en blind pike," sa Sally lavt. "Hun må ha hørt til Carson - familien, og levd her for lenge, lenge siden. Mor sier at de tror hun gikk utfor skrenten en dag."
    "Men hvorfor står ikke etternavnet på steinen, eller fødsels - og dødsdatoen?" spurte Michelle uten å slippe den knudrete steinen med øynene.
    "Fordi hun ikke er begravd her," hvisket Sally. "De fant henne aldri. Liket må være tatt av strømmen og ført til havs. Mor fortalte iallefalll at de bare satte steinen her foreløpig. Men da de aldri fant liket, ble det ingen skikkelig gravstøtte heller."
   Michelle grøsset. "De kommer aldri til å finne liket nå," sa hun.

Gammeldags spøkelseshistorie.

En gammel frittstående bokserie vekkes til live igjen
Vi som er litt "opp" i årene (da mener jeg vi som er 30 +) kjenner vel til Casino Grøsser bøkene som ble utgitt på 80/90 -tallet. Selv har jeg tretten av de bøkene og husker hvor glad jeg var i den serien som ung leser. Har jo vært glad i grøssere både i bokformat og film helt fra jeg egentlig var for ung til å lese grøssere og se skrekkfilmer. Men det er en sjanger som alltid har fascinert meg. Er litt glad i slashere også, men foretrekker grøssere som har psykologiske elementer i seg og som har en flust av undertoner, som kryper under huden. Slike grøssere er det jeg liker best både når det gjelder bøker og filmer.

Nostalgisk glede
Det er ikke ofte jeg gjenleser bøker fordi jeg vil helst huske de slik de var og jeg glemmer ikke en handling fra en bok uansett hvor mange år som går. Men tidligere i år ville jeg lese om igjen de få Caisno Grøsser bøkene jeg har, og da gjenleste jeg Skrekkens hus av Hugh Zachary og Søvngjengeren av Diane Guest. Noen fra Cappelen Damm la tilfeldigvis merke til det og kontaktet meg om at de skal gi ut serien på nytt igjen (til min store glede), og spurte om jeg var interessert i eksemplar av første bok: Blind forbannelse av John Saul, siden personen fra forlaget hadde sett at jeg begynte å gjenlese disse bøkene. Et morsomt sammentreff. Jeg var ikke sen til å si ja. De som ikke kjenner til Casino Grøsser så var det en bokserie som ble utgitt rundt 80/90 - tallet og var en frittstående grøsserserie av forskjellige forfattere. Det var en bokserie jeg var veldig glad i og har hele tiden ønsket å få tak i flere fra den serien, men dessverre sluttet de å gi ut serien. Derfor er det godt å høre at den serien blir utgitt på nytt og nå under et nytt navn; Hjemsøkt og håper at hele serien vil bli utgitt igjen. Det hadde vært stas.

Casino Grøsser (nå omdøpt til Hjemsøkt) var en av seriene som økte lesegleden min. Jeg har alltid likt å lese fra da jeg var ung, men serier som Casino Grøsser, Grøsserne (Goosebumps) av R.L. Stine, Fear Street av R.L. Stine, Nancy Drew bøkene, Den vesle vampyren bøkene og bøker av Stephen King og Dean Koontz, var type bøker som virkelig gjorde at lesegleden min virkelig økte. Casino Grøsser var en bokserie jeg begynte å lese på slutten av barneskolen og leste utover ungdomsskolen, og synes det er synd at jeg ikke har hele serien. 

Bokas handling
Blind forbannelse av John Saul er første bok ut i Hjemsøkt serien (tidligere Casino Grøsser). Har aldri lest noe av John Saul før, noe som er litt rart siden det er et kjent forfatternavn innen grøssersjangeren. Men bedre sent enn aldri ... I Blind forbannelse blir en jente mobbet til døde bare fordi hun er annerledes. Flere år senere i vår tid, flytter familien Pendelton til Paradise Point. De flytter fra Boston, og Boston og Paradise Point er rake motsetninger. De flytter dit på grunn av at far, Cal Pendelton har fått en ny jobb og de er ute etter en ny start i livet. De tar over et stort og vakkert hus. De ser frem til å bosette seg i deres nye hus og bli kjent med deres nye hjemsted, men det blir alt annet enn enkelt. Det går fint i begynnelsen, men merkelige ting skjer, spesielt med datteren hennes. Hun begynner å oppføre seg annerledes. Hvorfor? Og hva eller hvem er det som påvirker henne?

Har lest og sett så mange grøssere at jeg tror jeg er kurert så ingenting skremmer lenger. Noe som er et stort savn fordi følelsen av å bli skremt, spesielt ordentlig skremt er gøy. Blind forbannelse er ingen direkte skummel bok, men den er meget stemningsfull og har gode, gamle elementer i seg som gjør en grøsserbok stødig og god. Grøsserelementene i denne boka kan være litt vel typiske i enkelte partier, men samtidige gjør det ikke noe for det er en av de bedre grøsserbøkene jeg har lest i det siste. Det som er synd med grøssersjangeren er at den er veldig undervurdert enn andre sjangere. Grøss var kanskje ikke som før i tiden da det var skumlere og til tider underholdende, og det kan være lang tid mellom godbitene, men synes heller ikke at denne sjangeren er dårligere enn andre fordi denne sjangeren har sine verdier også., som er viktig å ta vare på. Det skader heller ikke med noen fornyelser i ny og ne. Ja, takk, begge deler som Ole Brumm sier.

Denne boka var vel forutsigbar for meg, men samtidig var det koselig å lese. Opplevde boka mer som kosegrøss en skremmende grøss. Selv om John Saul ikke skremte meg, er han god på beskrivelser, både når det gjelder karakterer og sted. Det var nesten som å være Paradise Point og man får på en måte lyst til å flytte dit fordi det er så atmosfærisk beskrevet. Jeg fikk også lyst til å lese mer av John Saul og det skal jeg gjøre noe med.

De neste bøkene i Hjemsøkt serien er; Dødens øyne av Bari Wood, og Annabelle av Ruby Jean Jensen. Håper hele denne serien blir utgitt på ny for det hadde vært så gøy å ha hele samlingen som jeg var så glad i, i ungdomsårene. Det ville også gitt meg muligheten til å lese de bøkene fra serien som jeg gikk glipp av. Jeg er veldig altetende når det gjelder bøker, men grøss er og blir min store lidenskap. Dessverre gis det ut altfor lite grøss, synes jeg, så derfor er dette et fint tiltak.


Bakpå:

Den blinde jenta hørte latteren deres da hun gikk langs den bratte skrenten ned til sjøen. Hun visste hva det betydde. De andre barna var ute etter henne igjen. Hun ville ikke bry seg om dem, men de nærmet seg fra alle kanter, lo og hånte henne og fikk henne til å miste balansen. Det siste hun husket idet hun falt, var et avmektig raseri. Så ble det mørkt ...

Mange år senere flytter Michelle og familien til idylliske Paradise Point. Michelle elsker huset og gleder seg til å få nye venner. Men så begynner merkelige ting å skje. Hun drømmer om en jente med svarte, gammeldagse klær og melkehvite, blinde øyne. En kveld hun er ute og går, samler grå og tett tåke seg rundt henne. En hånd strekker seg mot henne - hånden til den blinde jenta. Hun hvisker navnet hennes ... ber om vennskap ... søker hevn ...

Originaltittel: Comes the Blind Fury
Norsk tittel: Blind forbannelse
Forfatter(e): John Saul
Sjanger: grøss
Målgruppe: ungdom/voksen
Antall sider:
335
Forlag: Dell
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1980
Min utgave: 2016 (Pocket)
Lest: 10.10. - 13.10. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot
: 4 (Noe forutsigbart for min del, men scorer høyt på stemning og atmosfære. Det er lett å se for seg det John Saul beskriver).
Tittel: 4 (Ekkel tittel, men får ikke frysninger). 
Omslag: 5 (Godt at de har beholdt sirkelomslaget som er stilig i seg selv og motivet av jenta er hjemsøkende på en ekkel måte. Er ikke så glad i omslag med ansikt(er) på, for vil forestille meg karakterene jeg leser om, men i og med at det er lagt på effekter i dette tilfellet så går det bra).
Baksidetekst: 3 (Enkel og grei, og man får lyst til å lese boka).
Skrivemåte: 5 (Levende, har herlig atmosfære og det er lett å se for seg karakterene og merke stemningen fra innholdet).
Favorittkarakter: Cal. Jordnær fyr som er lett å like.
Slutten: 3 (Tja, ikke helt det store).
Høydepunkt: Som nevnt tidligere, stemning og atmosfære. Det er nesten som å være i Paradise Point.
Lavpunkt: Noe forutsigbart og ikke noe som overrasker, men alle bøker trenger ikke å ha overraskende elementer heller.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2016

2 kommentarer:

  1. Skikkelig nostalgi med disse bøkene! Har lest en del av Casino-grøsserne i ungdommen. Det var før jeg ble eldre og litt mer pinglete... Er veldig lettskremt! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig:) Husker jeg ble helt hekta på disse bøkene og gjorde meg enda gladere i grøss:) Skulle ønske at jeg også var litt lettskremt for synes personlig at å bli skremt er hysterisk skremt, men reagerer ikke på bøker og filmer på den måten lenger. Savner å legge meg med lysene på som før i tiden da man ble ordentlig skremt;) En barnslig fryd.

      Slett