Stille som i graven av Mary Higgins Clark - helt alright kosekrim

---

    "Maggie, du ser ut som om du holder på å falle sammen. Er du sikker på at at du vil bli her? Jeg synes ikke det er noen god idé."
    "Jo," hadde hun svart etter en tankefull pause, "jeg vil bli her."
    Nå da hun satte på kjelen med tevann, tenkte Maggie med takknemlighet at en av de hyggeligste egenskapene Liam hadde, var at han ikke argumenterte imot henne.
    I stedet for fortsatt å være i mot sa han bare ganske enkelt: "Da går jeg min vei og lar deg være alene. Men jeg håper at du hviler en stund. Ikke begynn å pakke ut eller prøve å rydde i tingene til Nuala."
    "Jeg skal i hvert fall ikke gjøre det i kveld."
    "Jeg ringer i morgen."
    Ved døren hadde han lagt en arm rundt henne og gitt henne en vennskapelig klem. Så var han borte.

---

Ikke nok uhygge.

Ved en tilfeldighet møter Maggie Holloway på Nuala som en gang i tiden var hennes stemor, men så har de mistet kontakten oppgjennom årene. Da de tilfeldigvis møtes igjen, blir gjensynsgleden stor. Gjensynsgleden er så stor at Nuala inviterer Maggie hjem til seg. Da Maggie ankommer huset til hennes gamle venn, oppdager hun noe forferdelig og hun selv befinner seg i en større fare enn det hun først tror ...


Sprek forfatter
Mary Higgins Clark er over 80 år og hun gir fremdeles ut bøker. Jeg har lest mye av henne, ikke i det siste riktignok, men for noen år siden. Nå tenkte jeg det var lenge siden sist, og at det var på tide med et lite gjensyn. Hun skriver variert. Noen av bøkene hennes er ekle mens andre er mer "kosekrim". Jeg er ikke så altfor glad i såkalt kosekrim. Det går an en gang i blant når man vil ha noe lett mellom slagene, men foretrekker ekkel krim og jo mørkere, jo bedre.

Stille som i graven beveger seg mer mot kosekrim enn ekkel og uhyggelig krim. Mon skulle ikke tro det på grunn av tittelen. Stille som i graven har jeg hatt stående ulest i en av hyllene mine i noen år og tenkte det var på tide å lese den. Det er ikke Mary Higgins Clark beste og heller ikke hennes verste. Det var en helt grei krimbok.

Lett underholdning
Det bøker av Mary Higgins Clarks har til felles er at de har tempo og det føles ofte som om lesingen går helt av seg selv. Av og til kan plottet være vel enkelt, kun underholdende eller en sjelden gang noe latterlig, men det Mary Higgins Clark klarer er å holde på interessen uansett. Stille som i graven er ikke hennes beste, men likevel var den underholdende og verdt å bruke tiden på. Selv om den var noe forutsigbar for min del så gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med karakterene og plottet har et fint driv. Det eneste jeg savnet var mer spenning og intensitet, for det vet jeg at hun kan. Min favoritt av henne så langt erEt skrik i natten som er svært intenst og har et snev av uhygge i seg, noe jeg liker. Så sånn sett savnet jeg mer av det og undertoner generelt i denne utgaven. 

Det er egentlig ikke så mye mer å si om Stille som i graven i og med at det er et svært enkelt plot, og man vil jo ikke avsløre noe som helst. Dermed blir anmeldelsen kort også. Som sagt, helt grei krim dette, så ikke forvent noe stort.

Noe jeg vil gjøre oppmerksom på er at i min utgave står det at originaltittelen er A Stranger is Watching noe som er feil. Originaltittelen er: Moonlight Becomes You.

Bøker jeg har lest tidligere av Mary Higgins Clark er:
Et skrik i natten
I gaten hvor du bor
Lille Lizzie vender tilbake 
Hvor er du nå?
Øyevitnet

---

Bakpå:

"Skapt med den dyktighet og innsikt i 

menneskenaturen som har gjort alle Mary Higgins Clark bøker til bestselgere."

- SIMON & SCHUSTER

Maggie reiser på besøk til sin stemor Nuala, men blir knust av sorg da hun oppdager at stemoren er død. Nuala har testamentert sitt vakre, viktorianske hus til Maggie på betingelse av at hun besøker venninnen Greta, som bor på et hjem for velstående pensjonister.
  Så dør Greta også, og Maggie gjør en tilfeldig oppdagelse på kirkegården som får henne til å forstå at noe er forferdelig galt.
   Men hun innser ikke at det hun nå er i ferd med å avdekke, bringer henne ett skritt nærmere graven. Ikke før det er for sent.

---

Originaltittel: Moonlight Becomes You 
Norsk tittel: Stille som i graven
Forfatter(e): Mary Higgins Clark
Sjanger: krim, thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider: 288
Forlag: Simon & Schuster  
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 1996
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 27.07. - 31.07. 2016 
Kilde: fra egen boksamling
Plot:4 (Enkelt og greit. Holder interessen oppe til tross for at det er for forutsigbart).
Tittel: 3 (Veldig standard når det gjelder krimtittel. Ikke akkurat en nytenkende tittel for en krimbok).
Omslag: 4 (Veldig standard det også, men vekker nysgjerrighet og mystikk likevel. Ps: Jeg har et annet omslag siden jeg har en annen utgave).
Baksidetekst: 2 (Høres ut som en grei krim, men synd at baksideteksten avslører for mye). 
Skrivemåte: 3 (Ikke hennes beste. Interessant som vanlig, men hun kan å skrive bedre enn dette, både når det gjelder mysterier og stemning, så dette var ikke fra hennes beste side).
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut nok til å bli favoritt, dessverre.
Slutten: 3 (Noe skuffende og ikke overraskende i det hele tatt).
Høydepunkt: Lettlest og innholdet passer fint til mørke høstkvelder.
Lavpunkt: Savnet noe av uhyggen hun bruker å ha med i noen andre bøker og større intensitet. Og denne boka ble vel forutsigbart for meg. Grei lesing alt i alt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016

---