- Ser du etter jobb? spør jeg.
- Jeg har noe på gang.
- Hva slags jobb er det?
- Jeg har noe på gang.
Pappa drikker resten av juicen. En gutt går forbi med et isbeger. Sola jobber med å finne hull i skylaget.
- Det kan hende at jeg må ut litt i kveld, sier pappa og hiver plastflaska på bakken.
Spesiell situasjon
Med beina på nakken er en bok om far og sønn. De reiser med tog, og det virker ikke helt som de vet hva de skal gjøre, eller har planlagt hvor de skal. Eirik sitter i rullestol og faren prøver å ta seg av ham så godt han kan. De ender til slutt opp i Berlin, får tak i en leilighet som har sine slitasjer, og sammen prøver de å gjøre det beste ut av situasjonen. Eirik vet at det er noe med denne situasjonen som skurrer. Rømmer faren hans fra noe? Mens faren hans ofte forsvinner i perioder av dagen uten å forklare hvor han har vært eller hva han har gjort, er Eirik sammen med noen andre tenåringer fra nabolaget. Selv om det er noen språkbarrierer, går de godt overens. Takket være dem og boka Frankenstein får det tiden til å gå mens faren er borte periodevis i noen timer, men som kommer tilbake igjen.
Har aldri lest noe av Arne Svingen før, men har hørt mye om bøkene hans, og dette var et godt førsteinntrykk. Det er ingen tvil om at han skriver godt. Man blir godt kjent med karakterene, man kjenner på usikkerheten deres, og at de vil så gjerne få til det beste ut av situasjonen selv om de har sine tvil. Man føler med dem og vil bare karakterenes beste. Man håper at alt vil ordne seg etter denne tunge tiden. Vi får aldri vite hvor gammel Eirik er, men vil tippe at han er rundt 12 - 14 år. Liker også far og sønn forholdet godt. De prøver å stole på hverandre og gi hverandre en sjanse selv om situasjonen de befinner seg i er vanskelig, og prøver å ikke såre/skuffe hverandre. De samarbeider og prøver å snu om den mystiske tilværelsen til noe hverdagslig.
Mye ut av liten bok
Selv om boka er på kun 158 sider, får man mye ut av den. Det er en bok med masse følelser blant karakterene og beskrivelsene er veldig levende. Det er sårbar lesing som byr på viktige temaer. Dette er ikke en typisk ungdomsroman som man har lest hundre ganger før, noe som er en lettelse. Dette er en ungdomsroman som vil få deg til å tenke og sette perspektiv på ting, og som vil gjøre inntrykk.
Arne Svingen er kanskje det norske svaret på R.L.Stine. R.L. Stine skriver horrorbøker for barn og ungdom, og han var også lenge verdens mest solgte ungdomsbokforfatter før J.K. Rowling overtok tronen. Arne Svingen har også skrevet mange horrorbøker for barn og ungdom, men Med beina på nakken er ikke en horror, men en roman.
Til tross for at denne boka ikke tilhører min målgruppe, så var den interessant og tankevekkende. Jeg liker å lese ungdomsbøker av og til for å holde meg oppdatert. Jeg liker å holde meg oppdatert både når det gjelder hva ungdom og voksne leser. Med beina på nakken er en av de bedre ungdomsbøkene jeg har lest i år fordi den skiller seg ut og har en mer alvorlig tone enn andre ungdomsbøker jeg har lest de siste årene. Den setter et større spor etter seg, noe jeg har sansen for.
Bakpå:
Eirik sitter på et tog nedover i Europe med faren sin.
Han vet ikke hvor de skal. Han vet ikke hva de skal.
Det eneste han vet, er at livet hans plutselig ble
snudd helt på hodet.
Med beina på nakken er en bok om fedre og sønner,
og om et desperat forsøk på en ny start.
Det handler om nye vennskap og reservefamilier,
om et søkk i gulvet og Frankenstein.
Og litt om å spille fotball i rullestol.
Originaltittel: Med beina på nakken
Forfatter(e): Arne Svingen
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 158
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 12.06. - 15.06. 2016
Kilde: anmeldereksemplar
Plot:4 (Troverdig og levende plott).
Tittel: 4 (Spennende og vekker litt oppsikt).
Omslag: 2 (Det blir litt for tegneserieaktig for min smak).
Baksidetekst: 4 (Kort og mystisk fortalt).
Skrivemåte: 5 (Forfatteren er god på karakterbeskrivelser og relasjoner).
Favorittkarakter: Eirik. Man får sympati for ham, og samtidig er han nesten like mystisk som sin far.
Slutten: 4 (En smule tankevekkende).
Høydepunkt: Boka har tyngde, er tankevekkende og skiller seg ut blant mange andre ungdomsromaner.
Lavpunkt: Man vil bli enda bedre kjent med Eirik og faren hans fordi begge er noe mystiske på hver deres måte.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Nå fikk jeg lyst til å lese denne, jeg har lest "Man dør litt hver dag" av Arne Svingen, men den hadde litt for mange irritasjonsmomenter til at jeg kunne gi den full pott.
SvarSlettTror du vil like den. Dog den er litt sær, men det gjør ikke noe. Svingen skriver godt:)
SlettSær gjør meg ingenting, sær kan være bra. Jeg husker vi leste Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på videregående, mange mente den var sær og rar, jeg elsket den, minnes jeg.
SlettJeg liker det som er sært, jeg også. Ingenting galt med det:) Sære ting gir større inntrykk, og det liker jeg:)
SlettDet sitter som regel i hukommelsen, det og bøkene jeg virkelig mislikte. De som er helt ok derimot, det er de bøkene jeg glemmer hehe :)
SlettJeg liker sære filmer og bøker fordi det er nettopp de som skiller seg ut og gir et større inntrykk. Det er det som er så fint med det sære:)
SlettOg det sære har også noe annerledes over seg som er for lite av i dag.
Slett