On the Friday evening the apartment was theirs; an emptiness of high ceilings and unfamiliar dark into which they came with a lamp and a shopping bag, striking echoes from the farthest rooms. They turned on their air conditioners and admired their rug and their fireplace and Rosemary's vanity; admired too their bathub, doorknobs, hinges, moulding, floors, stove, refrigerator, bay windows and view. They pickincked on the rug, on tuna sandwiches and beer, and made floor plans of all four rooms, Guy measuring and Rosemary drawing.
Jeg samleste Rosemary's Baby sammen med en annen bokblogger, Birthe, og vi ble enige om å legge ut hver vår anmeldelse i dag.
Tidlig interesse for horror
Mon skulle tro at livet mitt ikke besto av annet enn horror, og det gjør det heller kanskje ikke. Det er det jeg ser og leser mest av. Prøver å se filmer fra forskjellige sjangere og det samme gjelder bøker, men alltid havner jeg tilbake til horror og andre mørke sjangere. Jeg startet med å lese horrorbøker og se horrorfilmer da jeg var veldig liten. Flere enn meg har vel sneket seg til å se horrorfilmer og lest horrorbøker selv om man var for ung, og jeg har alltid hatt en forkjærlighet til horror. Ved siden av å se horrorfilmer leste jeg Grøsserne (Goosebumps), og andre bøker av R.L. Stine, jeg leste også bøker av Stephen King (min forfatterhelt) og Dean Koontz, før jeg oppdaget andre horrorforfattere i tillegg. Jeg begynte å lese voksenbøker innen horrorsjangeren også veldig tidlig, så det var visst en sjanger som fascinerte meg veldig av en eller annen grunn.
Nå som jeg er voksen er det lenge siden jeg har blitt skremt av noe som helst. Jeg har lest mange horrorbøker og sett så mange slike filmer at jeg er vel kurert. Nå ser jeg dem for underholdningens skyld. Riktignok var horrorfilmer bedre før i tiden fra 60 - tallet til slutten av 90 - tallet. Noen gode kommer nå også, men det er sjeldnere mellom hver gang og de har ikke den samme skremselseffekten. Rosemary's Baby er en av filmene jeg så ganske tidlig og er en av mine favoritter. Jeg har selvfølgelig sett den flere ganger, men dessverre aldri lest boka - ikke før nå, og angrer ikke på at jeg gjorde det.
Selve plottet
I Rosemary's Baby møter vi Rosemary (selvfølgelig) og Guy Woodhouse som er lykkelig gift og som har kjent hverandre lenge. De er på leting etter et større sted å bo i og med at de planlegger å stifte familie etter hvert. Guy er skuespiller, men sliter litt med å få roller. Han har ikke verdens største selvtillit når det gjeler hans eget yrke. Rosemary er hjemmeværende, gjør huslige oppgaver og ser det positive i ting. Hun liker å stelle og styre. De gleder seg til å finne et nytt sted å bo og de får endelig en leilighet i Bramford. Bramford er et gammelt bygg med flere leiligheter i og det bygget er i New York. Det de ikke visste fra før er at nettopp i det bygget, har det skjedd mange forferdelige hendelser flere år tilbake. Den har en mørk og dyster bakgrunnshistorie. Etter å ha hørt noen av disse historiene av Hutch (en god venn av dem), mens Guy og Rosemary er i bestemmelsesperioden, om de skal ta leiligheten eller ikke, bestemmer de seg til slutt for å ta leiligheten til tross for byggets mørke fortid. De blir også kjente med det gamle paret; Castavet. De virker noe eksentriske og nysgjerrige, men hyggelige. Og som tittelen avslører (ikke jeg), blir Rosemary gravid. Svangerskapet blir alt annet lett, og hun blir virkelig satt på prøve, og hvorfor er Castavets paret så interessert i hennes svangerskap? Er hensiktene deres gode eller dårlige?
Det er så mye man kan si om boka at man ikke vet helt hvor man skal starte. Jeg kan begynne med å si at jeg likte forholdet mellom Guy og Rosemary veldig godt. Spesielt den interne humoren de delte, de småerter hverandre, og er like forelsket etter mange år. De har en fin balanse i forhold med og til hverandre. Det er umulig å ikke bli glad i dem. Litt ulikt meg som ikke er så interessert i lykke og kjærlighet.
Levins skrivemåte er bare herlig. Han skriver realistisk til tross for noe bruk av surrealisme. Han gjør karakterene levende, troverdige og spennende. Måten han skriver på er både krypende og intens på samme tid. Han har leseren i sin hule hånd. Det er også morsomt at innholdet er alvorlig og intens, men samtidig er det med satiriske undertoner, selv om det kanskje ikke er meningen. Det er humoristisk samtidig som plottet består av stor dose alvor. Det som er så synd er at boka er så kort. Den består av kun 229 sider (min utgave) og den kunne gjerne ha vært mye lenger. Når man er på det mest intense og er virkelig inn i boka, blir man skuffet over at boka tar slutt når man føler at man er godt i gang i handlingen. Jeg kunne også gjerne ha tenkt meg mer bakgrunnsstoff angående Guy og Rosemary. Det var et savn. De er herlige karakterer som man vil kjenne mer. Man får et godt inntrykk av dem, og blir godt kjent med dem underveis, men likevel ville jeg gjerne gå enda mer i dybden på dem, fordi de var såpass interessante og spennende å lese om.
Filmatisert
Rosemary's Baby ble publisert i 1967 og ble filmatisert allerede året etter; regissert av Roman Polanski med Mia Farrow i hovedrollen. Jeg har ikke tenkt å sammenligne boka og filmen noe voldsomt for nå er det lenge siden jeg har sett filmen og har ikke tenkt å se den på nytt igjen før neste uke, etter at jeg har skrevet bokanmeldelsen. Men det jeg kan nevne med sikkerhet er at filmen er mer surrealistisk enn boka, og boka har en mer nøktern fremtoning. I 2014 kom de med en nyversjon/remake (denne gang miniserie istedet for film) av original filmen, og det skjønner jeg ikke vitsen med. Hva er det med remakes for tiden? De ødelegger nesten alle originalfilmene, spesielt i horrorsjangeren med alle disse tåpelige remaksene. Tåler ikke folk å se gamle filmer lenger, og må spesialeffekter alltid være av det nyeste? Jeg bare spør ... selv foretrekker jeg originalfilmer for remakes har som regel ingen atmosfære i seg. Det blir bare som regel en kjedelig oppsummering. Det er mitt syn på det. Har ikke noe i mot hvis folk liker remakes, men jeg styrer unna og holder meg til originalene istedet.
Det var ikke meningen at dette skulle bli så langt, men sånn blir det av og til. Vil avslutte med å si at Rosemary's Baby er en saktegående, men intens horror, med snikende uhygge, herlig atmosfære, og det er den type horror jeg foretrekker, fremfor at det skal være så sjokkerende og overdrive hele tiden. Jeg liker rolige horrorfilmer og bøker best med mye atmosfære og undertoner. Rosemary's Baby er en velgjennomført horrorbok og filmatiseringen fra 1968 gjorde den verdig. Det er sjeldent.
PS: Chuck Palahniuk har skrevet en introduksjon i boka. Han er mest kjent for bøkene: Haunted og Fight Club.
Andre bøker jeg og Birthe har samlest: The Ocean at the End of the Lane av Neil Gaiman og The Junglebook av Rudyard Kipling.
Bakpå:
'A terrifying book: I can think of
no other in which fear of unknown evil strikes with
greater chill." Daily Telegraph
Rosemary Woodhouse and her struggling actor-
husband Guy move into the Bramford, an old
New York apartment building with an ominous
reputation and only elderly residents. Neighbours
Roman and Minnie Castavet soon come nosing
around to welcome them and, despite Rosemary's
reservations about their eccentricity and the
weird noises she keeps hearing, her husband
starts spening time with them. Shortly after Guy
lands a plum Broadway role, Rosemary becomes
pregnant and the Castavets start taking a special
interest in her welfare.
As the sickened Rosemary becoes increasingly
isolated, she begins to suspect that the Castavet's
circle is not what it seems.
'A darkly brilliant tale of modern devilry."
Truman Capote
Originaltittel: Rosemary's Baby
Norsk tittel: Usikker på om den er utgitt på norsk.
Forfatter(e): Ira Levin
Sjanger: horror, moderne klassiker
Målgruppe: voksen
Antall sider: 229
Forlag: Corsair
Norsk forlag: Usikker på om den er utgitt på norsk, tror ikke det.
Utgitt: 1967
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 03.07. - 14.07. 2016
Kilde: fra egen boksamling
Plot:5 (Sterkt plott full av mystikk, gode karakterbeskrivelser og intensitet).
Tittel: 5 (Vekker nysgjerrighet og man får bange anelser med en gang).
Omslag: 3 (Er ikke så veldig glad i rødt, og synes det er rart at Chuck Palahniuk får større plass på omslaget enn forfatteren selv. Det skulle ha vært omvendt selv om Chuck Palahniuk også er en stor forfatter).
Baksidetekst: 5 (Enkelt og greit som det skal være og man får lyst til å lese boka).
Skrivemåte: 5 (Levende og realistisk. Både karakterene og dialogene er interessante).
Favorittkarakter: Hutch. Han kunne gjerne ha fått en større rolle og er en person som kan alt mulig om rare fakta. En fasinerende fyr.
Slutten: 5 (Småfestlig og forstyrrende på en gang).
Høydepunkt: Sterkt persongalleri, intensitet hele veien og mange undertoner underveis.
Lavpunkt: Boka kunne gjerne ha vært mye lenger, og hadde ikke sagt nei til enda mer bakgrunnsstoff av Guy og Rosemary.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Det var interessant å lese innlegget ditt, og jeg synes ikke det er for langt. De fleste er vel som jeg, har kun sett filmen. Var faktisk ikke klar over at det ligger en bok bak filmatiseringen. Jeg så filmen på en bygdekino som barn, og etter det har jeg ikke sett skrekkfilmer. Jeg ble vettskremt, rett og slett. Jeg husker at det var på det såkalte samfunnshuset og hvordan stolene var. Det er ikke alle filmer som setter seg slik, og det er mange år siden. Men jeg ser for meg Mia Farrow ennå, tenker på henne som en gjennomsiktig dame med et rosa skjær. Pussig gitt. Artig at du har lest boken og har skrevet om den. Kanskje du lager et innlegg etter at du har sett filmen. Leser at du skriver at filmen er mer surrealistisk enn boken.
SvarSlettHei og takk for artig kommentar:) Jeg var en av de som bare har sett filmen, men visste at det lå en bok bak og tenkte at snart er det på tide å lese den. Men siden filmen var så bra, kan boka være like bra? For som regel er bøkene bedre enn filmatiseringen, men her var det veldig jevnt. Og ja, filmatiseringen er utrolig bra og det er en av de få filmene som hjemsøker i flere år etterpå så takk for at du delte din kinoopplevelse. Det er interessant og morsomt å lese om andres kino/filmopplevelser. Og likte godt at du ser for deg Mia Farrow som gjennomsiktig med rosa skjær, for hun var en veldig skjør og sårbar rolle som også er meningen. Man får sånn sympati med henne.
SlettJa, mener at filmen er mer surrealistisk enn boka, både når det gjelder billedlig og diverse scener. Men jeg kan prøve å få til et filminnlegg onsdag eller torsdag neste uke siden det er ønskelig. Skrive om filmen i seg selv og prøve å sammenligne så godt jeg kan. Så kan godt gjøre det på onsdag eller torsdag neste uke. Må bare se filmen igjen på nytt og har den i samlingen. Håper den er like uhyggelig etter å ha lest filmen og selv om jeg har sett filmen mange ganger før. Har ikke sett den de siste årene, men fikk lyst til det igjen etter å ha lest boka:) Siden du likte boka så tror jeg kanskje du vil like boka også:)
Så bra skrevet om boken, Ina! Jeg liker at du skriver om forholdet mellom Rosemary og Guy, om humoren og hvor bra de har det sammen. Det er noe av det som gjør at spenningen blir så intens, for hvordan er det mulig at forholdet kan endre seg! Helt enig i at Levin skriver bra, og at han gjør karakterene levende, troverdige og spennende. Snikende uhygge, ja det er akkurat hva denne boken er :) Ser frem til å lese mer sammen med deg :)
SvarSlettTusen takk:) Og jeg er helt enig med deg:) Det er det Levin er god på, gode karakterbeskrivelser, og det hverdagslige blandet med det skrekkelige. Skjønner ikke hvordan han får det til. Man blir ikke trygg på leilighetsbygg lenger, haha:)
SlettTakk i lige måde. Håper på mer samlesing fremover, for dette må vi gjøre oftere:)
Husker jeg så filmen på kino, på 70-tallet en gang, og den var skikkelig ekkel. Boka tenker jeg at står over, eller, kanskje jeg elser den senere en gang hvis den står på 1001-lista. Det kan være gøy å lese disse gamle grøsserne noen ganger. Tenker da spesielt på Frankenstein og Dracula, det er nydelige bøker, men ikke skumle.
SvarSlettMisunner dere som har sett den på kino!
SlettOfte skulle jeg ønske at jeg ble født tidlig på 60 - tallet i stedet for 83 - for da ville jeg ha fått med meg alle betydningsfulle horrorfilmene på kino. Det hadde vært noe det og noen var jo kontroversielle i sin tid, hadde vært morsomt å oppleve det.
Håper du gir Rosemary's Baby en sjanse for det er noe helt annet enn Frankenstein og Dracula. Jeg har lest Dracula av disse og likte den godt, og selv om Rosemary's Baby boka ikke var direkte skummel så har den mer grøssende atmosfære over seg enn mange andre horror klassikere, så håper du gir den en sjanse. Den er mer uhyggelig. Så skjønner hva du mener, og håper du gir den en sjanse. Jeg synes ikke noe er skummelt lenger jeg heller, for jeg er kurert når det gjelder grøss og Dracula boka er bra, og selv om Rosemary's Baby ikke er skummel så har den mange grøssende undertoner og intenst. Så det er vel verdt det. Det er kjedelig å ikke bli skremt, for det blir ikke jeg heller, men noen godbiter er det som er veldig stemningsfulle. Så skjønner problemstillingen. Men selv om ikke noe er skummelt eller man blir redd lenger, så er Rosemary's Baby en klasse for seg på sin egen måte:) Man trenger ikke å bli redd for at en horrorbok/film er bra, hvis du skjønner hva jeg mener. Vi er vel for gamle til å bli redde;) Jeg bor alene så er glad jeg ikke er mørkredd eller husredd, men savner å bli skremt som da man var yngre. Det var morsomt:)
Det er alle undertonene og den snikende intensiteten som gjør boka uhyggelig, ikke skummel. Det er det jeg prøver å si og det er derfor jeg liker boka så godt, fordi den er full av stemning. Det er viktig i horrorbøker:)
SlettFor en spennende bok dere har lest sammen! Tenk at den kom ut det året jeg ble født, det begynner å bli himla lenge siden. Når det gjelder horror-sjangeren er det deg jeg vender meg mot, så du skal ikke kimse av din ekspertise her :) Ser at du leser den boken jeg fant frem fra biblioteket i bilens brønn idag, så kanskje vi får samlest litt vi også i dagene som kommer. Først må jeg lese ferdig Maestro, som jeg liker ganske godt.
SvarSlettMorsomt at du ble født samme året som boka kom ut:)
SlettGodt å høre at du stoler på meg når det gjelder horrorsjangeren. Jeg føler meg som ingen ekspert, men er på en måte oppvokst med sjangeren:)
Og jeg sier ikke nei til samlesing, jeg:)
Leste Maestro for en stund siden, men ikke skrevet om den ennå. Ligger etter med å mange anmeldelser for tiden at det er ikke gøy en gang, men prøver å skrive om bøkene jeg nylig har lest og de for en stund siden slik at ikke anmeldelsene skrives i kronologisk rekkefølge, for da kommer jeg til å ligge etter veldig lenge:)
Du skriver så godt om denne, at jeg får veldig lyst til å lese den selv! Filmen var veldig skremmende, husker jeg, men føler ofte at man kan få mer ut av boken, enn å se filmen. Bøker kan også få nakkehårene til å reise seg, det er i alle fall sikkert!
SvarSlettUndrer meg også på dette med remakes, for mange av de tidligere versjonene holder fortsatt mål, og vel så det. Kanskje det er idetørke til tider? Eller håpet om å tjene penger på en tidligere suksess, så lenge det finnes yngre generasjoner som kanskje ikke har sett originalen? Uansett, jeg ser sjelden slike nye versjoner, om jeg har sett originalen. Det blir stort sett helt feil for meg.
Tusen takk:)
SlettLes, les, les!:) Det er alt jeg kan si:)Tror du vil like den. Synes både boka og filmen er like bra og det er veldig sjeldent for som regel er bøkene bedre og en sjelden gang er filmatiseringen bedre, men denne gang var det veldig jevnt:)
Det er vel pengene som driver noen til å lage en remakes tror jeg, kan ikke skjønne det. Selv blir jeg lei meg og det er synd at de spesielt slår løs på horrorsjangeren med disse elendige remaksene så det er ikke rart at horrorsjangeren får et dårlig rykte når man ikke en gang gidder å se originalen. Så det er synd. Synes originalene har mer sjarm og atmosfære mens remkasene bare blir platte. Unødvendig, synes jeg, så godt du er enig:) Har aldri sett en remake som er bedre enn originalen:)
Jeg så en del remakes før, men stort sett holdt meg unna de de siste fem årene fordi de bare er en skuffelse. Mye er av Michael Bay sin skyld. Det er han som har laget mange av de remaksene. Han burde bare ha latt være:)