Evna (Ravneringene, #3) av Siri Pettersen - ikke den beste avslutningen, men vemodig (Ingen spoilere!)

---

"Fire dager. Ginnungad er fire dager unna." Skerri lot blikket vandre over Hirka. Fra topp til tå. Selv i de blinde øynene var skuffelsen åpenbar. "La oss si seks dager;" sa hun beskt, og gikk videre.

---

Noen har ønsket at jeg skriver oppfølgere med spoilere, men det tør jeg ikke. Selv om man markerer spoilere kan man risikere å få kjeft likevel. Dessuten foretrekker jeg å skrive bokanmeldelser om oppfølgere på helt vanlig måte som i andre bokanmeldelser, uten å røpe noe.

I 2013 møtte vi for første gang Hirka, som riktig nok som befinner seg i en helt annen tid, nemlig i norrøn tid. Hirka er i tidlig tenårene, og hun har ikke hale. I alle bøkene er hun i forskjellige verdener som jeg helst ikke vil skrive nærmere om fordi det avslører for mye for de som ikke har lest de tidligere bøkene i trilogien. Men det jeg kan si om Evna, som er den siste boka er at Hirka prøver å tilpasse seg i en verden hun ikke føler seg helt hjemme i. Så hun får testet tilpasningsevnene sine grundig denne gang. Samtidig har ikke Hirka noe valg enn å overleve den sitiuasjonen hun er i.

Endelig en forandring på standardformelen i fantasysjangeren
Dette er altså slutten på Ravneringene trilogien, og til tross for at jeg synes at den første boka, Odinsbarn er best, så er hele trilogien verdt å få med seg. Jeg bruker som regel ikke å like bøker som andre liker og omvendt. Så jeg automatisk forventet ikke at jeg ville like denne trilogien, men jeg likte den mye bedre enn forventet. Grunnene er at dette er en original fantasyserie med forfriskende nye elementer. Et lite avbrekk fra standardfantasy som man har fått de siste årene, og jeg sier ikke nei til forandringer når det gjelder litteratur. Man blir jo lei av den samme formelen, men her får man noe nytt. Det er ikke bare instalove (gutten og jenta i en bok blir hodestups forelsket i hverandre med en gang), og at de har overnaturlige evner. Ravneringene byr på mer enn det som er standardoppskriften i fantasybøker som har vært i det siste. Standardoppskrifter blir man jo etter hvert lei av.

Ikke like betatt som mange andre
Mange har blitt betatt av denne trilogien, men for meg er nok den første den beste. Bok to; Råta var grei som oppfølger og holdt på interessen til å lese tredje og siste bok; Evna. Det var ikke bokas tykkelse som trakk ned leseopplevelsen for jeg er vant til tykke bøker, men syntes bare ikke den hadde den samme gnisten som jeg vet at Siri Pettersen kan skape med språket. Men en trilogi er aldri helt jevn. Ofte har jeg opplevd at første bok har vært best, og at bok nummer to ofte har vært bare et bindeledd til bok tre og ikke noe mer enn det, og at den tredje og siste boka ikke alltid har levd opp til forventningene. Så det er ikke med Ravneringene det for første gang skjer. Jeg har aldri lest en trilogi eller en serie hvor alle bøkene har vært like bra og like jevnt.

Evna er en tykk bok med en langsom start som gjør oss kjent med omgivelsene Hirka befinner seg i og denne gang befinner hun seg i en kald verden på mange måter, både når det gjelder de hun har rundt seg og været. I tredje og siste bok står Hirka overfor en av de vanskeligste utfordringene hun noen gang har hatt. Nemlig å finne ut hvem og hvor hun tilhører; er det de blinde eller ætlingene? Hun står nå foran et vanskelig valg. Gjennom hele trilogien blir vi vitne til Hirkas store forandringer.

Det er egentlig ikke så mye mer å se om Evna i fare for å avsløre for mye. Det vil jeg helst unngå. Evna var ingen avslutningsbok som tok meg med storm, men det er vemodig å avslutte denne trilogien, men alt tar jo slutt en eller annen gang. Selv om avslutningen ikke ble så voldsom og hjemsøkende som jeg hadde håpet på, så var Evna en verdifull siste bok i en original fantasytrilogi. Første bok, Odinsbarn er selvfølgelig best, men hele trilogien er verdt å få med seg og dette er en type trilogi som passer både for ungdom og voksne.

---

Bakpå:

Tenk deg å være et ikon for et fryktet folk.

Symbolet som samler dem rundt hat og hevntørst.

Som datter av en likfødt hærfører i eksil, er din skjebne å markere begynnelsen på slutten.

Hirka forbereder seg på å møte det rådende huset i en kald, hierarkisk verden der forakten for svakhet regjerer. Motvillig aksepterer hun sin skjebne, i håp om å holde Rime i live og Ymslanda trygt. Men de likfødtes tørst etter Evna er altoppslukende, og Hirka innser at krigen hun ville stanse, er unngåelig. En innsikt som snart vil utfordre alt hun har trott på og kjempet for.

---

Originaltittel: Evna
Forfatter(e): Siri Pettersen
Sjanger: fantasy, norrøn
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 503 
Forlag: Gyldendal
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Pocket)
Lest: 18.10. 2015 - 03.11.2015
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 (Grei handling og avslutning, men hadde ikke den samme pfiffen som den første boka i trilogien).
Tittel: 5 (Mystisk og vekker oppmerksomheten).
Omslag: 5 (Det kuleste omslaget av alle i trilogien).
Baksidetekst: 3 (Blir ikke helt fristet, men krysser fingrene for at trilogien skal få en bra avslutning).
Skrivemåte: 4 (Ingen tvil om at skrivegløden er der, men hverken bok to eller tre kan sammenlignes med den første da mye skjedde og vi ble kastet ut i et nytt eventyr).
Favorittkarakter: Hirka. Hun er seg selv som vanlig
Slutten: 3 (Litt skeptisk mot slutten, men det er også veldig sjeldent jeg liker avslutningen i en bok. Da må den være temmelig spesiell og original).
Høydepunkt: Endelig tid for tredje og siste bok i trilogien, og gledelig gjensyn. 
Lavpunkt: Det ble ikke helt den slutten jeg forventet meg, men man kan ikke få alt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015

---

Liste over bøkene fra trilogien og anmeldelsene: 
Odinsbarn 
Råta 
Evna

---