14. januar 2016

Say her name av James Dawson - nærmest en blåkopi av filmene Ringu og The Ring


As the extractor fan creaked and groaned, removing the excess steam, Bobbie saw the mirror clearly. Someone had written in the condensation on the glass, little streams of water running like veins from the words.
     It didn't make any sense to Bobbie. The two words simply read:
  FIVE DAYS

Fem dager, hva betyr det?

Fem dager er den beskjeden hun får på et speil neste morgen etter å ha utført «Bloody Mary» ritualet kvelden før med noen venner. «Bloody Mary» er en kjent vandrehistorie. Ved midnatt må man stå i mørket (gjerne inne på badet) foran et speil, med få påtente stearinlys og i noen av variasjonene skal man si Bloody Mary fem ganger og andre versjoner tretten ganger. Det varierer veldig, men i denne boka er det fem ganger det gjelder. Man skal se inn i speilet og si Bloody Mary fem ganger, og da skal visstnok noe forferdelig skje.

Neste morgen står det fem dager på speilet hennes og Bobbie (som egentlig heter Roberta), lurer på hva fem dager betyr. Hun går på internatskole for jenter, og senere oppdager hun merkelige ting som skjer. Hun begynner å se ting i speilet, innbiller seg det ene og det andre, og lyden av dryppende vann er aldri et godt tegn.

Say her name hadde jeg med i leseprosjektet mitt over skrekkbøker jeg skulle lese i oktober da Halloween nærmet seg. Jeg elsker jo Halloween siden skrekk er min sjanger og alltid har vært det. Jeg ville ha med litt gamle og nye skrekkbøker. Say her name var jeg nysgjerrig på fordi jeg har alltid vært interessert i vandrehistorier, og boka er inspirert av vandrehistorien Bloody Mary. En vandrehistorie som de fleste kjenner til. Så da tenkte jeg denne boka ville passe ypperlig til Halloweenlesingen.

For mange likheter
Men dessverre så ble Say her name en gigantisk skuffelse, og det er av mange grunner. Så mange grunner til at jeg kan lage en lang liste, men skal i denne anmeldelsen ta med bare de grunnene som irriterte meg mest. For det første var den altfor lik filmene Ringu (1998) som USA senere laget en nyversjon av som heter The Ring (2002). Det er brukt så mange effekter, løsninger og likhetstrekk fra de filmene at det er nærmest rart at forfatteren fikk publisere denne boka. Det var nesten som å lese de nevnte filmene på nytt igjen og det var heller ikke vanskelig å tippe riktig hva som ville skje og hva som har skjedd.

I ya bøker, altså ungdomsbøker så virker det som om det må inneholde forelskelse. Å skrive ungdomsbøker uten forelskelse er nærmest forbudt, og det er synd fordi det begynner å bli så oppbrukt. Til og med i en skrekkbok må de flette inn en forelskelse. Jeg mener, er det virkelig nødvendig? For ofte føles slike forelskelser/instalove (folk som forelsker seg med en gang) malplasserte, og det blir bare ikke troverdig. Spesielt ikke i en horrorbok som denne.

Den siste og kanskje den viktigste grunnen til at jeg ikke likte boka noe særlig er; stort sett alle karakterene er veldig flate. De har nesten ingen personlighet, til og med heller ikke hovedkarakteren Bobbie. De viser omtrent ingen redsel, skrekk, tristhet, det er som om de ikke føler noen verdens ting. Jeg mener, er karakterene laget av papp? Dermed ble det også vanskelig å bry seg noe om dem. De ga "blaffen" i hva som skjedde rundt dem, og da gjør leseren også det.

Hvor er skrekken?
Det jeg også vil nevne er at skrekken var slapt gjennomført. Horrorbøker har tross alt som krav å gi oss en form for redsel. Gi oss en krypende uhygge og få oss til å føle oss forknytt på en måte. Gi oss ubehag, men jeg følte ikke noen av delene. Jeg følte meg ikke utilpass på noen måte og ble heller ikke overrasket over noe fordi det hele var forutsigbart. Det ble bare ikke den horrorboka jeg hadde håpet på som oppvarming til Halloween.

Helt ærlig vil nok yngre lesere sette pris på denne eller de som vil utforske horrorsjangeren og vil ha noe lett å begynne med. Noen ungdomsbøker er virkelig gode som også passer for voksne, men denne ble litt for barnslig, både når det gjelder handling og skrivemåte. Det gjelder ikke alle ungdomsbøker bare for å understreke det.

Say her name  var ingen overraskende horrorlesing for min del og langt ifra skremmende. Men den var grei som lettlektyre og som en oppvarming for videre horrorlesing i Halloweentiden. Dessverre var det ingen grøssende opplevelse, og det satte ingen støkk i meg. Savner å lese horrorbøker som skaper virkelig uhygge.

Bakpå:

THE TRUTH IS MORE
TERRIFYING THAN THE LEGEND

When Bobbie and her best friend Naya are dared by their schoolmates to summon the legendary ghost of Bloody Mary, neither really believes that anything will happen. So they complete the ritual,  and chant Mary's name five times in front of the mirror...

Bloody Mary, Bloody Mary, Bloody Mary...

And something is called forth that night. Something dark, terrifying, and out of control. She will be there, just out of sight, in the corner of your eye. She will lurk in your nightmares. She will hide in the shadows of your bedroom. She will be waiting in every mirror that you see. She is everywhere.
 And she wants revenge.

Shortlisted for The Bookseller YA Book Prize
'Spine chilling and witty" NEW! magazine

Originaltittel: Say her name  
Norsk tittel: Ikke oversatt på norsk
Forfatter(e): James Dawson
Sjanger: horror
Målgruppe: ungdom
Antall sider:
287
Forlag: Hot Key Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (pocket)
Lest:
11.10. - 17.10. 2015
Kilde:
fra egen boksamling
Plot:
2 (Nesten bare kopiering og ikke noe nytt føres inn i sjangeren).
Tittel:
3 (Liker tittelen litt bedre enn boka. Det vekker litt mystikk).
Omslag: 5 (Bunn i grunn det som fanget interessen min og som ga meg lyst til å lese boka).
Baksidetekst:
3 (kort og greit, men redd for at den kanskje overdriver)?
Skrivemåte
:
2 (Litt trått, og det var ikke mange grøssene scener og det gikk heller ikke kaldt nedover ryggen min).
Favorittkarakter:
Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt.
Slutten: 2 (Det blir for opplyst og jeg blir irritert fordi de stjal mye fra filmene Ringu/The Ring).
Høydepunkt:
Endelig på tide med litt grøss og har alltid vært interessert i vandrehistorier og vandrehistorien Bloody Mary er veldig kjent.
Lavpunkt:
Forutsigbart gjennomført og uoriginalt.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


8 kommentarer:

  1. Synd boken ble en skuffelse ettersom du hadde sett frem til å lese den. Spesielt det med alle likhetstrekkene fra filmene, kanskje forfatteren satset på at leserne ikke hadde sett dem...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dumt og synd var det, men slikt skjer:/ Likhetstrekkene selv om historien var mye forskjellig fra filmene så var mange av løsningene og likhetstrekkene mye av det samme. Vil understreke at Ringu/The Ring ikke handler om Bloody Mary, men likevel syntes jeg boka var for lik og at det var nærmest rart at boka ble publisert. Forfatteren tok vel en sjanse, men som den horrorfreaken jeg er så legger jeg merke til mye fra den sjangeren:) Ringu og The Ring er ganske kjente filmer så vedder på at de fleste har sett en av filmene:)

      Slett
  2. Æsj! Dumt! Irriterende!

    - Og ja, det samme vedrørende forelskelse i ungdomsromaner. Jeg må tenke meg virkelig godt om for å komme på noen UTEN.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant?:)
      Tenkte en stund over alle ungdomsbøker jeg har lest de siste årene og kan virkelig ikke komme på noen uten disse instalove greiene. Synes det er unødvendig. Skjønner jo at ungdom synes det er spennende å lese om forelskelse, men ofte blir det malplassert. Jaja. Kanskje finner vi en bok uten det våset, hehe:)

      Slett
  3. Det var dumt den ikke var så bre som du håpet Jeg har sett The Ring, men det er så lenge siden at jeg ikke tror jeg hadde klart å gjøre den sammenligningen du gjør. Så kanskje forfatteren satser på at man glemmer filmen :-) Jeg er enig i det med forelskelse i ungdomsbøker. En skulle tro det var alt ungdomstiden dreier seg om :-)
    Tor Arve Røssland har skrevet noen barn/ungdomsbøker om Bloddy Mary. Som heter Svarte Mathilda. (Det er et annet navn, men jeg tror det er Bloddy Mary han har tatt det fra). De syntes jeg var veldig bra :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var ikke den boka jeg hadde forventet meg, men slikt skjer:)Vil understreke at The Ring ikke handler om Bloody Mary men filmen og boka ble litt like likevel spesielt når det gjelder løsninger og noen av episodene som skjedde. Jeg liker Ring filmene, men boka ble ikke helt for meg. Den var tam og ikke den Halloweenlesingen som jeg hadde håpet på, men slikt skjer.

      Jeg har lest en del bøker av Tor Arve Røssland så vet godt hvem han er. Jeg har lest Glimt, Gamer og, En smak av zommer, og jeg har lest de to første bøkene i Svarte Mathilda serien og de var greie nok de og det er bra at Tor Arve Røssland skriver skrekk for ungdom for det er ikke så mye av. I hvert fall ikke når det gjelder norske forfattere så det er bra at noen engasjerer seg i det:)

      Slett
  4. aiai, det virket ikke så lovende :/ Synes også historien om Bloody Mary er veldig skummel og ekkel. Så tenkte denne boken kunne være litt interessant, men synd den ble for lik The Ring. Den synes jeg også er veeeeldig skummel, men blir jo oppbrukt :/
    - Siri

    SvarSlett
    Svar
    1. Nope:/ Snufs... Jeg digger historiene og alle variasjonene om Bloddy Mary og andre creepy vandrehistorier. Synes vandrehistorier er en spennende sjanger som jeg har lest en del om før:)

      Det er sjeldent jeg blir skremt av skrekkfilmer nå siden jeg har sett så mange og har sikkert blitt kurert, og savner å bli skremt. Men jeg var dog yngre da jeg så The Ring på kino, og mer skvetten da og jeg fikk et dårlig forhold til TV'en i noen dager etterpå:) Hehe, savner den følelsen av å bli skremt at man nesten ikke vet hvor man skal gjøre av seg. Det er så lenge siden sist:)

      Slett