- Er du klar, unge dame?
- Helt klar.
- Hvor er pennen og blokken?
- Jeg skriver på denne maskinen. Jeg har fullt batteri.
- Batteri, du? Forstå det den som kan.
....
- Skulle vi ikke begynne?
- Hvis jeg bare visste hvor! For hvordan starter man egentlig historien om seg selv, fortellingen om et liv?
- På begynnelsen?
- Jeg ble født og så videre? Da sovner vi før vi er kommet i gang. Nåvel. Desto mer sikker er jeg på hvor det hele vil avsluttes.
Innholdet har et interessant utgangspunkt om den russiske revolusjonen og den siste tsarfamilien, Romanovfamilien, som måtte bøte med livet på en helt forferdelig måte. Fortid møter nåtid. Boka begynner med at vi møter den vel voksne Maria som tilfeldigvis møter på en forfatter. Maria brenner med å få historien sin fortalt, og de to starter et samarbeid med å få historien hennes fortalt.
Vi får også et innblikk fra 1918, og om det forferdelige som skjedde da og har Maria noe sammenheng med det? Hvorfor brenner hun, en dame på over 100 år, sånn etter å fortelle historien sin som fører så langt tilbake i tid?
Dette var en stor bok å begynne på, men heldigvis har jeg lest mange tykke bøker oppgjennom årene, så det gjør ikke meg noe. Jeg var bare litt redd for at dette ville gå tregt i og med at jeg hadde en mistanke om at dette kanskje ikke var en bok for meg, og da ville lesingen gå ekstra trått. Men jeg liker å utvide lesehorisonten, så jeg satte i gang å lese Himmelfall til tross for mine bange anelser. Og grunnen til at jeg ikke sier så mye om handlingen er for at det skal ikke mye til for å avsløre noe når det gjelder en slik bok. Til tross for at dette er en stor bok så er det ikke akkurat mye som skjer. Det er derfor jeg ikke vil si så mye om handlingen generelt. Det er ikke mye å fortelle om handlingen før noe blir røpet og det vil jeg ikke skal skje. For all del!
Overdrevent språk
En bok på over 700 sider er en stor bok, men likevel var ikke Himmelfall tung å lese. Grunnen er at den er ganske beskrivende (kanskje til tider for boskrivende?), språket har en fin flyt og det føles bare ikke anstrengende å lese boka i det hele tatt. Det jeg irriterte meg grundig over boka var at jeg fikk en chick-lit følelse over måten historien ble fortalt på. Jeg likte språket fordi den hadde en fin flyt, men jeg mislikte tonefallet i språket fordi det minnet meg for mye på chick -lit. Tonen blir da overdrevent, hysterisk og det blir fort drama av ingenting. Det er det jeg mener med chick -lit språk. Jeg foretrekker et mer nøkternt fortellerstil uten overdrevent hysteri. Chick-lit tonen blir fort overdramatisert og det har jeg ikke helt sansen for. Og selv om Himmelfall ikke er chick-lit så er det den følelsen man nettopp får.
Alle karakterene er ikke spesielt overbevisende og av og til blir tilfeldighetene litt for store. Man kjøper det ikke helt. De fleste av karakterene manglet også dybde. Selv på over 700 sider blir man ikke godt nok kjent med noen av dem. Man blir bare ikke knyttet til dem på noen måte. Alt blir fort overflatisk mens man leser. Det skaper ingen følelser, man blir ikke knyttet til karakterene og spenningen er heller ikke helt til å ta på. Men det forfatteren skal ha pluss for er at hun fint klarer å bytte fortid og nåtid på en naturlig og oversiktlig måte.
Roman vs virkelighet
Egentlig vil jeg ikke bruke så mye tid på å skrive om Himmelfall så jeg lar denne bokanmeldelsen være kort denne gang. Jeg foretrekker å skrive lengre bokanmeldelser, men det er egentlig ikke så mye mer å si om boka. Det er jo heller ikke nødvendig å gjenta seg selv. Det vil bare kjede både meg selv og dere i hjel. Himmelfall var helt grei lesing og det var noe interessant å lese om den russiske revolusjonen og den siste tsarfamilien. Derimot skulle jeg heller ha lest dette som en biografi eller en historiebok enn som en roman. Det tror jeg hadde vært meget interessant.
Bakpå:
Utpekt av Gud
- henrettet av folket
HIMMELFALL er historien om den russiske tsarfamiliens veldige fall og endelikt, fortalt av storhertuginne Maria Nikolajevna Romanoa - en av tsarens døtre. Fortellingen tar tak i deg fra første side og leder deg gjennom den russiske revolusjonen og Marias dramatiske flukt fra bolsjevikene.
Da tsar Nikolai 2., tsarina Aleksandra, deres fire døtre - Olga, Tatjana, Maria og Anastasia - og sønnen Aleksej, en julinatt i 1918 ble skutt i en kjeller i Jekaterinburg, hadde de på forhånd måttet tåle måneder med fangenskap og ydmykelser. Fra å ha troen på familien var utpekt av selveste Gud til å bli dyrket og elsket av det russiske folket, var fallet ulidellig smertefullt. Og til slutt dødelig.
Likene av Romanow-familinen ble lempet opp på et lasteplan og kjørt vekk for å bli dumpet i ly av nattens og skogens mørke.
I en leilighet i Barcelona lever Maria, en kvinne som går i sitt 113. år. Ingen vet at hun er Maria Nokolajevna Romanova, den siste russiske tsarens datter. Ikke før nå.
Originaltittel: Himmelfall
Forfatter(e): Kari F. Brænne
Sjanger: roman
Målgruppe: voksen
Antall sider: 719
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (pocket)
Lest: 19.12.15. - 03.01.16
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 4 (Det blir fort damelitteratur i språket, med det mener jeg overdrivelse og unødvendig drama, men plottet skal ha pluss for å ta opp et viktig tema).
Tittel: 3 (Noe poetisk og tankevekkende tittel, men synes ikke det speiler innholdet noe særlig).
Omslag: 4 (Stilig og elegant. Noe originalt med den "krøllen" på omslaget slik at det ser ut som at det vipper ut).
Baksidetekst: 3 (Tviler på at det er en bok for meg, men velger å gi den en sjanse likevel).
Skrivemåte: 3 (Litt for damelitteratur og som sagt mener jeg det med at det blir for mye overdrivelse i beskrivelsene og mye unødvendig drama. Da blir det fort masete).
Favorittkarakter: Maria. Tøff dame med mye tæl og som har opplevd mye.
Slutten: 3 (Hverken tankevekkende eller overraskende, men en helt grei slutt).
Høydepunkt: Grei lesing og lett å komme seg gjennom til tross for at det er en stor bok. Jeg har lest mange mursteiner oppgjennom årene og de er jeg ikke redd for.
Lavpunkt: Det blir for overdrevent og prøver for hardt.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2016
Tøft av deg å gå på selv om du hadde dine bange anelser. En så tykk bok, også skjer det egentlig ingenting, det er jo litt traurig da. Har den liggende, men jeg trenger ikke lese bøker som gjør at jeg har lyst å lese mer om et tema akkurat nå, for nå hoper det seg opp både på biblioteket og hjemme i hyllen. Ønsker deg en fin søndag Ina :)
SvarSlettTakk, det er om å få det verste overstått og ferdig med det;)Å lese bøker samme om de er tykke eller små der det ikke skjer noe er like traurig:)
SlettDet hoper seg opp her også. Jeg vasser i bøker. Både bøker jeg har fått av forlag og bøker jeg har kjøpt som venter på å bli lest:) Og de skal leses, så trenger hverken inspirasjon til hva jeg bør lese mer av eller være bekymret for å gå tom for lesestoff;)
God søndag til deg også, Tine. Her snør det. Æsj:/
Interessant å sjå hvor forskjellig man kan oppfatte en roman! Jeg likte denne kjempegodt, og syntes den boblet av fortellerglede og frodig fantasi! Kan hende du hadde hatt større utbytte av den om du hadde hatt mer kunnskap om Russlands historie? Det ryktes at det kan komme en oppfølger, tipper vi da får følge Maria videre ut i verden og livet- det gleder JEG meg til!
SvarSlettDet skal være sikkert og visst:) Det hjelper ikke om jeg hadde mer kunnskap om russisk historie. Jeg kan en delom det, men det som ikke hjalp meg var selve fortellermåten/skrivestilen. Jeg tålte det ikke. Skrivemåten lignet for mye på chick-lit og da klarer jeg ikke å ta det helt seriøst, så det har ikke noe å si om man kan mye om russisk historie eller ikke.Selv om jeg ble mer interessert i russisk historie, så trenger det ikke å bety at jeg kan lite/ingenting om det fra før av.
SlettSpråket i boka var for chick-lit aktig, og kunne ha gjerne ha tenkt meg en mer seriøs fortellerstemme. Det var det som skurret for meg. Så det har ikke noe å si om hvor mye bakgrunnsstoff for emnet man vet og kan eller ikke. Det har ikke noe med saken å gjøre. Delte meninger er mer interessante og jeg er bare ærlig:)
Ja, oppfølgeren frister ikke helt. Hvis jeg får den fra forlag må jeg nok lese den, men hvis ikke så står jeg over, og føler meg ikke trist hvis jeg går glipp av den, men godt at du likte boka:)