Da jeg sykla over plassen, i det som må ha vært samme sekund som pappa traff bakken, bæsja en fugl på meg. Jeg banna høyt, hoppa av sykkelen, og sendte en snap til Lu.
- Det betyr lykke, svarte Lu.
En liten stund trodde jeg det stemte. Nå veit jeg at lykke er bullshit.
Nei, dette er ikke en barnebok om å lære seg alfabetet, men dette er en roman for ungdom om det å miste en av sine nærmeste og hvordan enkelte takler sorg.
Tenåringsjenta Sun eller Solveig som
hun egentlig heter, får en dag den triste og uforståelige beskjeden
om at faren hennes nettopp døde i en arbeidsulykke. Han falt ned fra
en kran. Sammen med hennes bestemor prøver de to å fatte det, og
fungere i den nye og ukjente tilværelsen. Moren til Sun (Solveig)
bor i utlandet og de har liten kontakt.
I begravelsen dukker det opp en ukjent
gutt som spiller fiolin til ære for Suns far, og ved flere tilfeldigheter senere har de en
tendens til å møte på hverandre, og det oppstår et spesielt bånd
mellom dem. De møtes oftere, Solveig prøver å håndtere sorgen og
de nye følelsene hun har fått.
Ungdomsbøker har som regel en bestemt
formel å følge, da mener jeg dagens ungdomsromaner. En jente går
gjennom en tøff tid, og har det ikke bra og det dukker opp en kjekk
fyr som gjør tilværelsen til denne jenta lettere. Det er for
typisk. Denne sjangeren trenger noe nytt, noe som kan bryte denne
formelen. Skjønner at det er interessant for ungdom å lese om
kjærlighet og følelser, men det er på tide med en annen vri.
Det mest oppsiktsvekkende og som heller ikke er overraskende med denne
boka er hvordan folk håndterer sorg, for det er så forskjellig. Det
er ingen fasitsvar på det. Noen reagerer med en gang og vet omtrent ikke hvor de skal gjøre av seg, mens andre fortrenger alt sammen og
fortsetter med livets rutiner fortest mulig. For Solveig sin del vet
hun ikke helt hvordan hun skal reagere, og blir på en måte monoton.
Likte også godt Solveigs forhold til
faren hennes. De har et tett forhold og samtidig lar han Solveig være
så selvstendig som hun ønsker å være. Han ga henne frie tøyler
mens han var i live.
Ord på S er en fin og ikke
minst vemodig ungdomsbok om det å miste en av de nærmeste og
forholdet til den nye tilværelsen i livet som er så forandret og
ukjent. I fremtiden håper jeg på lignende ungdomsbøker uten denne
berømte kjærlighetsdelen og at noen skaper en ny formel. Romaner
for ungdom har en tendens til å bli altfor like og det er på tide
at noen skiller seg ut.
Bakpå:
Etter at mamma dro, har det bare vært Sun og pappa - og bestemor tvers over tunet. En dag faller pappa ned fra krana, og Sun kan ikke forstå det. At han falt. At han døde.
I begravelsen er det en ukjent gutt som spiller fiolin. Han heter Simen og skal studere i byen. Dette er også uforståelig: At Sun kan forelske seg. Når hun sørger.
Originaltittel: Ord på S
Forfatter(e): Guro Hoftun Gjestad
Sjanger: roman
Målgruppe: ungdom
Antall sider: 144
Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 16.09. - 18.09. 2015
Kilde: anmeldereksemplar
Plot: 4 (Det er et godt plot med et alvorlig og tankevekkende tema).
Tittel: 4 (Man blir automatisk nysgjerrig på hva en bok med en slik tittel handler om).
Omslag: 5 (Det er originalt og kreativt. Et bevis på at noen gang kan det enkle ofte være det beste).
Baksidetekst: 4 (Kort og enkelt. Mange bøker har en tendens til å ha altfor lange baksidetekster og avsløre altfor mye).
Skrivemåte: 4 (Filosofisk og man blir godt kjent med personene, men det er ingen bok som skiller seg ut noe særlig).
Favorittkarakter: Sun. Hun er en sterk jente som også prøver å være menneskelig i alt det tragiske rundt henne.
Slutten: 3 (Mer som forventet og ikke noe minnerikt).
Høydepunkt: Tar opp et alvorlig tema om det å miste noen og hvordan leve med en slik sorg.
Lavpunkt: Formelen blir for standard og det blir da for lett å skjønne hvilken vei dette vil gå.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Denne likte jeg godt, så jeg er glad du også syntes den var bra. Er veldig enig med deg at ungdomsbøker alltid har en del hvor to stykker forelsker seg. Håper også på å slippe dette, for det banaliserer historien så veldig. Fin omtale forresten!
SvarSlettTusen takk, og godt vi er enige denne gang:)
SlettJa, denne kjærlighetsdelen blir altfor likt i de fleste ungdomsbøker, og spesielt at de forelsker seg med en gang. Det er ikke helt troverdig. Jeg bare himler med øynene. Jeg kan ikke noe for det:)
Boka hadde vært så mye bedre og realistisk uten den delen.
Denne var blant dem jeg tekte jeg ikke trengte å lese. Men nå er jeg jammen ikke så sikker. :-)
SvarSlettDen er vedt det, Astrid Terese, selv om kjærlighetsdelen var unødvendig. Gi boka en sjanse:)
Slett