POLITIRADIOEN SPRAKTE I det stille rommet. Først var lyden svak, så ble den stadig sterkere. Den sto alltid på nattbordet. Som redaktør i den skandinaviske avisen Dag & Natt måtte hun stadig sjekke hva som skjedde. Det var en del av jobben hennes.
Varme strøk forbindes med hygge,
avslapning og bare et sted å være for å komme seg unna stress og
mas. Noen er glad i varmere strøk og andre ikke. Noen er der bare på
ferie, mens andre flytter dit. Men er feriesteder like hyggelig og
trygt som det ser ut som?
En kvinne blir tilfeldigvis funnet død
på klippene som er rett nedenfor den norske sjømannskriken, og åstedet er noe spesielt. Det virker som om
morderen etterlot liket på en planlagt og rituell måte. Det sprer
frykt i Gran Canaria for enn så lenge er det ingen mistenkte. En svensk journalist som driver en
skandinavisk avis gir politiet en hjelpende hånd, og en norsk politimann,
Kristian Wede blir også satt på saken.
Oppbrukt konsept
Jeg har lest en bok av Mari Jungstedt
før for mange år siden og den boka het; Den du ikke ser. Den boka
ble jeg ikke helt begeistret for fordi det var en helt vanlig krimbok
som ikke skiller seg fra de andre, på lik måte som med denne boka.
Forfatterparet Mari Jungstedt og Ruben Eliassen (han har jeg ikke lest noe av før) har prøvd å skape
en uhyggelig krimbok med spenning uten helt å lykkes. Dette er en
krimbok man har lest i mange forskjellige variasjoner fra før, så
her bringes det intet nytt. Spenningen er heller ikke helt til å ta
og føle på, men litt driv er det. Noen av karakterene er troverdige, men stort sett blir
de fleste apatiske. Man får ikke et helt klart og tydelig visjon av
dem for de kommer ikke tydelig nok frem. Det blir da lett for å ikke
bry seg om hva som skjer med de fleste av karakterene. Det
forfatterparet gjør best med skrivingen er stedsbeskrivelsene som er
troverdige og lett å se for seg.
Ellers er dette
veldig til standardkrim som intet bringer noe nytt. Å lese om
journalister som prøver å løse en mordsak har man lest før, og
rituelle drap, så ingen av de delene førte til noe nytt i denne
sjangeren.
En mørkere himmel er ingen nyskapende
krimbok og heller ikke lesestoff med dyp innhold, men dette er en god
bok som ren lettbeint underholdning hvis man vil ha noe uavansert og
avslappende lesing, bare ikke forvent noe stort.
Bakpå:
Han, norsk bestselgende ungdomsforfatter kjent for Phenomenaserien som er solgt i 30 000 eksemplarer. Hun, tidligere nyhetsanker på svensk fjernsyn og krimdronning med 2.7 millioner solgte bøker i Sverige. Mari Jungstedt og Ruben Eliassen ble kjærestepar, flyttet til Grand Canaria, satte to bord mot hverandre og begynte sammen å skape en ny krimserie.
EN MØRKERE HIMMEL er første bok og gikk rett inn på førsteplass på boklisten i Svergie etter å ha solgt 70 000 eksemplarer de seks første ukene!
Tidlig om morgenen putrer en liten fiskebåt inn mot havnen i Arguineguín på Gran Canarias sørkyst. En av fiskerne får øye på en død kvinne på klippene nedenfor den norske sjømannskirken. Hun er blond, naken, og kroppen er arrangert etter et berømt 1400 - tallsmaleri: Venus fødsel.
Politiet får uventet hjelp fra den svenske journalisten Sara Moberg, som driver den skandinaviske avisen på øya, og av den tidligere norske politimannen Kristian Wede som er nyansatt på konsulatet i Las Palmas.
Originaltittel: En mörkare himmel
Norsk tittel: En mørkere himmel
Forfatter(e): Mari Jungstedt & Ruben Eliassaen
Sjanger: krim, spennning
Målgruppe: voksen
Antall sider: 394
Forlag: Albert Bonniers Förlag
Norsk forlag: Juritzen
Utgitt: 2014
Min utgave: 2015 (Pocket)
Lest: 10.09. - 16.09. 2015
Kilde: forhåndseksemplar
Plot: 3 (Litt oppbrukt i grunn, men har god driv).
Tittel: 4 (Nesten det beste med hele boka).
Omslag: 4 (Passer godt til innholdet, både når det gjelder motivet og fargene).
Baksidetekst: 4 (Virker spennende og gir meg lyst til å lese boka).
Skrivemåte: 3 (Tja, ikke det sterkeste jeg har lest, hverken når det gjelder beskrivelse av karakterer og dialog, men greit nok).
Favorittkarakter: Ingen, fordi det var ingen som skilte seg ut.
Slutten: 3 (Mer som forventet, så ikke noe sjokkerende eller overraskende).
Høydepunkt: Lesingen går fort, plottet har godt driv, og har noen få troverdige karakterer.
Lavpunkt: Lignende bøker er blitt skrevet før og boka fører ikke noe nytt eller tankevekkende i krimsjangeren.
Terningkast: 4 (en svak sådan)
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Jeg likte nok denne bedre enn deg, men jeg er svak for alt som handler om Gran Canaria..:)
SvarSlettVet at du har større sans for boka, og selv om jeg ikke har noe forhold til Gran Canaria så var ikke det hovedproblemet, men syntes ikke at denne boka skilte seg på noen måte og lest noe av det samme før. Grei bok, men syntes ikke den var noe spesiell, men godt at du og en del andre likte den:)
SlettJeg fikk sommerfornemmelse med en gang jeg så omtalen din. Er enig med Anita, jeg likte denne boken ganske godt, som en lettlest krim jeg ikke hadde forventninger til, innfridde den :)
SvarSlettHehe, takk:) Og godt at dere er enige,og jeg syntes den var underholdende, men at den ikke bydde på noe mer. Det var et savn og selve krimsaken var ikke voldsomt spennende i seg selv heller, så det var noe som manglet. Savner å lese noe nyskapende, i hvert fall noe som holder på interessen og som får meg til å glemme tid og sted. Savner å bli ordentlig dratt inn i en bok.
Slett