30. september 2015

Skyggene i Sal 31 av Ingvild Sørensen - annerledes plot, men kjedelig gjennomført ...

Hvordan skal jeg fortelle dette? Hvilke ord skal jeg bruke? Hvordan formidler man det som ikke er virkelig, men som likevel er? Hendinger som ikke finnes? Skapninger som ikke eksisterer? Fraværet av logikk? Min verden har ikke begreper for det ubegripelige.
Ikke alle bøker blir som forventet. Av og til kan det være bra og andre ganger skuffende ...

Emyl er forlagsredaktør og han er vant til å lese mange manus som han vurderer. Han vurderer om hvilke som blir godkjent eller ikke. En dag kommer han over et veldig spesielt manus som gjør ham både nysgjerrig og samtidig vil han ikke ha noe med manuset å gjøre. Han vet ikke hva det er, men det er noe med teksten som foruroliger ham av en eller annen grunn og samtidig klarer han ikke å holde seg helt unna. Manuset han leser handler om to barn som har evne til å reise fra vår verden til en annen verden hvor overnaturlige ting skjer, og disse to barna prøver å gjøre alt for at disse to verdenene ikke blandes sammen. Livet til forlagsredaktør Emyl forandres drastisk den dagen da han og hans kone er innom et kunstgalleri og hun forsvinner i Sal 31. Han blir automatisk mistenkt i forsvinningssaken og kona er og blir forsvunnet. Vil han noensinne komme seg ut av dette marerittet og vil han noen gang se henne igjen? Snart blir Emyl dratt inn i en underlig verden og verdenen fra manuset og hans egen verden blir bare rarere og rarere. Til slutt klarer han nesten ikke å skille mellom virkelighet og fantasi ...

Skyggene i Sal 31 var en ukjent bok for meg da jeg tilfeldig oppdaget den og man skal ikke dømme en bok etter omslaget, men det var tross alt omslaget som gjorde meg nysgjerrig på boka, og av og til er det fornuftig å utforske bøker som ikke er så kjent som mange andre bøker. Man blir jo litt lei av å lese bare kjente bøker så av og til setter jeg pris på å finne og lese bøker som ikke vasser i oppmerksomhet. Og det er bare sunt å lese en bok man ikke vet så mye om på forhånd, og som ikke hele landet og verden har lest.

Grøss er min favorittsjanger i bøker og på film, men jeg har lest mye variert i de siste årene. Av og til setter jeg pris på å lese realistiske bøker og andre ganger vil jeg lese bøker med overnaturlige og grøssende elementer og undertoner i. Skyggene i Sal 31 er en bok som er litt vanskelig å plassere i en bestemt sjanger fordi den boka inneholder litt av alt. Boka kan bli sett på både som en spenningsbok, en thriller, fantasy og fungerer også godt som en roman. Hvis jeg skulle bestemme hvilke sjangre denne boka ville ha passet inn i så måtte det nok bli spenning og fantasy eller "spenningsfantasy". Det er vel ingen sjanger som heter det, men det er det uttrykket som beskriver boka best.

Boka virket på forhånd meget spennende, men dessverre ble den ikke helt som forventet. Innholdet manglet fres og intensitet som jeg savnet og jeg lengtet også etter mer uhygge. Det er til tross en fin og litt annerledes handling, men det er ikke nok til at man blir engasjert eller synes at det er nervepirrende. Det ble bare ikke den boka jeg hadde håpet på. Jeg savnet mer uhyggelige undertoner, grøssende episoder og ikke alle personene i handlingen var like interessant å lese om. Jeg avbryter aldri en bok samme om jeg liker den eller ikke og jeg opplevde denne boka mer som tvangslesing istedet for en nytelse og det er trist, spesielt når man har så høye forventninger til en bok. Å ha høye forventninger er ikke alltid like bra å ha, men det skader jo heller ikke. Jeg håpet på en måte at Skyggene i Sal 31 var like grøssende som omslaget, men det var den altså ikke. Jeg vet at man ikke skal dømme en bok etter omslaget, men noen omslag er mer fengslende enn andre. Og jeg har heller ikke noe i mot bøker som har en handling der ting går litt langsomt, men dette var litt vel langsomt for meg.

Skyggene i Sal 31 er en spenningsbok som ikke nådde mine forventninger. Den hadde noen spennende elementer, men alt i alt var dette en grei underholdningsbok og ikke noe særlig mer enn det. Savner å lese en bok som hjemsøker meg lenge etterpå. Det er altfor lenge siden sist.
Bakpå:

Jeg følte en redsel som minnet om marerittene jeg hadde som barn når jeg var syk og moren min tok temperaturen med en beykmret rynke over neseryggen. Hun pleide å vekke meg når jeg drømte, det hendte jeg sto i senga, klemt inn i hjørnet, mens jeg pekte og gråt.
    Denne gangen vekket hun meg ikke.
    En dyp, vond lyd fulgte skyggene, som brølet fra en foss langt unna.
    Jeg ville løpe, men kroppen lystret ikke. Jeg ville skrike. Jeg prøvde av alle krefter, men det ble bare til noen svake klynk, de satt nede i halsen og døde på vei ut.

Et urovekkende manuskript, sporløse forsvinninger og hendelser som ikke lar seg forklare, gjør tilværelsen hans til et mareritt, og det blir stadig vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet.
      Hvem er det som ødelegger livet hans?
      Hvorfor lar de han ikke være i fred?
      Hva vil de ham?
Originaltittel: Skyggene i Sal 31
Forfatter(e): Ingvild Sørensen
Sjanger: spenning, fantasy
Målgruppe:
voksen
Antall sider:
331
Forlag: Orkana
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest:
10.08. - 14.08. 2015
Kilde:
fra egen boksamling
Plot:
5 (Plottet virker meget spennende i seg selv).
Tittel:
3 (Vekker litt oppsikt). 
Omslag: 5 (Det var egentlig omslaget som ga meg lyst til å lese boka. Mystisk og vakkert).
Baksidetekst:
3 (Kanskje en bok for meg).
Skrivemåte
:
3 (Litt kjedelig og handlingen gikk vel tregt).
Favorittkarakter:
Ingen, dessverre ... 
Slutten: 3 (Litt som forventet og savner å bli overrasket).
Høydepunkt:
En bok med en litt annerledes handling.
Lavpunkt:
Kjedelig gjennomført.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 
100 bøker i løpet av 2015


2 kommentarer:

  1. Kjedelig når plottet i seg selv er bra, men gjennomføringen ikke holder mål :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det var nettopp det som var så synd. Plottet var både annerledes og interessant, men dessverre falt jeg ikke helt for skrivemåten og hvordan det hele ble gjennomført. Det kunne ha blitt så mye bedre i og med at boka hadde så godt utgangspunkt:/

      Slett