| Jeg hadde skaffet meg store vinglass. Jeg så på store glass som finere enn små, og jeg koste meg ekstra når jeg kunne drikke vin av større glass. Det var helt sikkert en korrekt følelse der og da, men det var også en måte å manipulere seg selv på. Jeg var tidvis opptatt av enheter, og jeg ville ikke drikke for mange glass hver dag. Da passet det utmerket at glassene var store. |
I lang tid skjulte han alkoholproblemet og ble god til det. I boka skriver han hvordan alkoholen tok over hans liv. Han drakk når han var hjemme for seg selv. Det hjalp mot ensomhet og på humøret. Han drakk også mye mens han laget mat. Han skjulte problemet overfor familie og arbeidsplassen. Han fant hans måter å skjule det på, men når han en dag fyllekjører, er dobbeltlivet hans over. Sammen med hans nærmeste innser han at han må få gjort noe med problemet og søker opphold på Vangseter for å få hjelp til å leve et liv uten alkohol. Han forteller om livet før Vangseter, tiden på Vangseter for å få bukt med problemet og tiden etterpå. Hvordan det er å være åpen med et privat problem.
Dette er på mange måter en modig bok. Vi nordmenn er nokså private av oss og i den tiden vi lever i nå skal ingen innrømme sine feil. Man skal være lykkelige, pene og ambisiøse absolutt hele tiden. Svakheter er nærmest forbudt. Derfor er det fint og modig når noen har guts nok til å innrømme at de ikke har det så bra og står frem med sine svakheter. Å være menneskelig er nærmest "kriminelt" nå for tiden, for man skal alltid være så vellykket og fremgangsrik på alle plan, så det er bra at noen står frem med et privat problem. Vise at man bare er et menneske som "går" i kjelleren, fordi det hender, men det er bare ikke mange som innnrømmer det. Og det er leit fordi det er synd at folk skal se på en som skadet når man innrømmer sine feil. Alt skal være så forbanna feilfritt. Så det er fint at det er folk der ute som skriver bøker om sine feil og utfordringer. At de viser en menneskelig side av seg selv. Det er en lettelse i en tid som denne da alt skal være en dans på roser.
I og med at alkoholisme er et kjent problem som mange sliter med og det er heller ingen tvil om at Kittilsen skriver godt, så har temaet og biografier generelt lett for å bli litt tørt. Slike bøker har lett for å bli ensporet og man på en måte vet hva man får selv om man ikke har eller har hatt samme problem selv. Men det er "lett" å forestille seg det. Med tanke på at boka er kort kan innholdet likevel bli langdrygt siden det er snakk om bare ett tema og lesingen blir da gjerne litt tungtrødd.
Hei, jeg heter Lars ... (en alkoholikers dobbeltliv) er en dønn ærlig selvbiografi om et alvorlig tema og det er beundringsverdig at forfatteren innså sitt eget problem og gjorde noe med det. Ikke nok med det; han klarte også å fullføre en livsforandring. Boka er varm, informativ og menneskelig. Selv om jeg innrømmer at biografien er litt kjedelig innimellom (noe som det har lett for å bli i biografier ellers) er denne boka vel verdt å få med seg. Boka er et bevis på at det er lov til å feile. Det er lov å vise sine svakheter og få gjort noe med det.
Ps: Forordet i boka er skrevet av selveste Jonas Gahr Støre.
| Bakpå: Lars Kittilsen er en mann som hadde det meste han kunne ønske seg i livet: en vellykket karriere, grei økonomi og sunne interesser. Likevel mistet han kontrollen over livet sitt. Et idylliserende forhold til alkohol ble hans bane. Han så på den som kultur, som nytelse og boquet - slik det er blitt stadig vanligere i vårt liberale samfunn. På umerkelig vis gikk alkoholen fra å være nytelse til å bli en destruktiv kraft. Dette er en åpenhjertig beretning om en alkoholikers dobbeltliv, preget av fornektelse, ensomhet, skjuling, isolasjon, skam og skyldfølelse. Men det er også historien om veien tilbake, til et liv uten alkohol. Lars har en historie som jeg er glad for at han deler. Han er ifølge seg selv beviset på at alle kan havne "der". JONAS GAHR STØRE |
Forfatter(e): Lars Kittilsen
Sjanger: selvbiografi, dokumentar
Målgruppe: voksen
Antall sider: 190
Forlag: Schibsted
Utgitt: 2015
Min utgave: 2015 (Innbundet)
Lest: 14.03. - 22.03. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 4 (Viktig tema å være åpen om).
Tittel: 5 (Ærlig og man vet hva man får når man skal lese boka).
Omslag: 3 (Syns det blir kjedelig med omslag med ansiktsbilde på, men det er jo veldig typisk på bokomslag når det gjelder selvbiografier).
Baksidetekst: 4 (Det virker interessant og spennende å lese om et tema man ikke har relasjon til).
Skrivemåte: 4 (God og informativt. Engasjerende, men likevel blir det litt "langt" med tanke på at boka har bare et tema).
Favorittkarakter: Kan ikke dømmes i en slik bok ...
Slutten: 4 (Klokt og tankevekkende).
Høydepunkt: Åpenheten og hvor ærlig han er om hvordan han prøvde å skjule problemet.
Lavpunkt: Biografier har lett for å bli litt tørt generelt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Hei :) Jeg likte virkelig bloggen din, tenk at jeg ikke har fått øye på deg tidligere :) Her var det mange gode tips, og nå skal jeg hive meg på Good Reads leseutfordring for 2016 :) Boka til Lars vil kanskje bli den første jeg begynner med. Jeg kommer til å ta meg en god titt i bokhylla di for å finne inspirasjon til bøker å lese. Tusen takk! Du finner kanskje mine anmeldelser etterhvert, på mn blogg :)
SvarSlettHei, og så koselig tilbakemelding. Takk skal du ha. Det varmet:)
SlettJeg startet bloggen i 2006 og har holdt på siden. Jeg er vel en av de beskjedne bokbloggerne som ikke tar så mye plass, men fint at du oppdaget bloggen min. Det setter jeg pris på:)
Og det er bare å legge meg til goodreads hvis du vil. Håper du finner noen spennende lesetips, og velkommen tilbake:)
Jeg stikker innom din blogg nå med det samme. Ha en fin dag:)