| Over streken hun selv hadde tegnet i støvet, var det et avtrykk av en veldig liten hånd. Som om et barn hadde gått inn i huset mens de var på badet, lagt hånden i støvet og så gått sin vei igjen. |
Etter farens død, flytter Billie og moren til et annet sted og lar livet gå videre, selv om det ikke er enkelt. Billie vil ikke flytte fra alle vennene sine og hun får en ekkel følelse av det nye huset deres som har stått tomt i noen år. Det er noe som ikke stemmer med det nye huset deres, men hun vet ikke hva. På det nye stedet blir hun kjent med en fyr som heter Aladdin og hun inviterer også bestevenninen hjm til seg ganske ofte. Hun betror seg til dem om alt det rare som Billie opplever i det nye huset. Små håndavtrykk og ekle lyder er bare noen av de rare tingene Billie opplever og som hun vil til bunns i, samme om moren hennes tror henne eller ikke. Men de to gode vennnene hennes tror på henne i det minste og sammen prøver de å finne ut hvem de tidligere eierne var og hvofor de lot alle møblene stå igjen ...
Kristina Ohlsson er et kjent forfatternavn, men selv har jeg aldri lest noe av henne. Glassbarna er en standard spøkelseshistorie for yngre lesere, og boka passer både for barn og ungdom. Det er ikke for skummelt og heller ikke for utfordrende. Jeg er vel egentlig for gammel for denne boka, men selv om jeg er 32 år, så liker jeg å holde meg oppdatert på hva yngre lesere leser i dag. Men for meg som er så "gammel", ble vel denne boka og spøkelseshistorien litt for standard, og som jeg har lest/hørt i mange varianter tidligere. Det er ikke noe nytt der i gården. Håndavtrykk, ting som beveger seg og mystiske lyder ... Hvor mange ganger leser vi ikke og hører om det i spøkelseshistorier? Det er ikke spesielt originalt. Syns også språket var til dels barnslig og lettvint, men det er ikke så rart siden jeg ikke tilhører målgruppen boka egentlig er beregnet for.
Boka er kort og lettlest. Boka er så kort at jeg følte ikke at jeg ble godt nok kjent med karakterene. Jeg fikk bare et inntrykk av dem. Og jeg savnet spenningskurver og mer originalitet. Alt er skrevet så "rett frem" at jeg skulle ønske at historien hadde noen vridninger. Jeg savnet også mer bakgrunnstoff av karakterene.
Dette blir en kort anmeldelse siden boka i seg selv er veldig kort og da gir det meg egentlig ikke så mye å skrive om, og samtidig vil jeg ikke skrive for mye og røpe noe for andre. Det hadde vært kjedelig. Glassbarna blir vel for enkel og opplagt lesing for oss voksne, men yngre lesere vil nok sette pris på barnevennlig grøss i påska.
| Bakpå: Billie sto helt stille og lyttet. Lyden fortsatte, men fra et annet sted. Så fikk hun øye på noe som fikk henne til å glemme lyden. Taklampen i stuen. Den beveget seg. Svingte langsomt frem og tilbake som pendelen på en gammeldags klokke. Mystiske ting skjer i huset Billie og moren nettopp har flyttet inn i. Det er akkurat som om noen ikke vil ha dem der. Jo mer Billie får vite om husets mørke historie, jo sikrere blir Billie på at de må komme seg bort. Før det er for sent ... |
Norsk tittel: Glassbarna
Forfatter(e): Kristina Ohlsson
Sjanger: grøss, spenning
Målgruppe: barn/ungdom
Antall sider: 229
Forlag: Lilla Piratförlaget
Norsk Forlag: Aschehoug
Utgitt: 2014
Min utgave: 2014 (Innbundet)
Lest: 13.03. - 17.03. 2015
Kilde: leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot: 2 (Standard. Ikke noe nytt i spøkelseshistoriesjangeren ... )
Tittel: 2 (Ingen voldsom spennende tittel, men litt nysgjerrig på hva det er likevel).
Omslag: 3 (Mystisk, men lite oppsiktsvekkende).
Baksidetekst: 3 (Får ingen store forventninger).
Persongalleri: 2 (De blir litt vel pappfiguraktig. Man blir ikke godt nok kjent med noen av dem. Overflatiske karakterer).
Skrivemåte: 2 (Veldig få spenningskurver til tross for at dette er en tynn bok og syns språket var litt vel monotont).
Favorittkarakter: Ingen. Likte ingen av dem godt nok til å bli noen favoritt, dessverre ...
Slutten: 1 (Altfor lettvint).
Høydepunkt: Kort og lettlest bok.
Lavpunkt: Det blir for standard når det gjelder spøkelseshistoriesjangeren. Ingen overraskelsesmomenter og det var heller ingen original vri.
Terningkast: 2
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2015
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar