3. desember 2013

Nittenåttifire: Min vei inn i scientologiens dypeste hemmeligheter - og ut igjen av Geir Isene - ingen overraskende lesing, men småspennende

Det ble stadig klarere for meg at Hubbard hadde mange av svarene på hvordan verden var. Fra hvem vi er og hvor vi kommer fra til hva vi gjør og hvorfor. Følelsen av sjakk matt kom over meg. Hubbard hadde funnet ut alt. Han hadde knekt koden.
Tenk deg om før du blir medlem av noe. Er det det rette for deg?

Har ikke skrevet en eneste anmeldelse på en eller to uker nå, og det beklager jeg virkelig. Men både blogg og lesemodusen har vært litt fraværende, men har ikke tenkt å gi opp. Så tar det opp igjen nå etter å ha vært i min egen boble en stund. Og håper at leselysten ikke glimrer med sitt fravær igjen for jeg har ikke mange andre hobbyer å ta meg til. Sliter med det siden jeg er 100% sykmeldt og er stort sett hjemme hele dagen. Ikke spesielt motiverende, men, men ...

Nok om det og tilbake til anmeldelsen. Har selv vært litt fascinert over scientologien og var spent på å lese mer om det. Jeg er ikke så fascinert over scientologien at jeg vil gjerne være medlem der selv, men har bare hørt så mye rart om den "sekten" gjennom media, spesielt etter at de høyt profilerte Tom Cruise og John Travolta ble medlemmer der. Den kirken/sekten har opptil flere kjendiser som medlemmer og vanlige mennesker, men det er nok de to jeg forbinder mest med scientologien.

Geir Isene ble kjent da han valgte å avslutte sitt medlemskap i scientologien. Det vakte mye oppsikt. Han var ikke medlem der i bare noen få år, men hele 25 år! Han var høyt respektert av andre medlemmer og hadde også klart alle OT - nivåene (hele 8 nivåer).

I boka skriver han ikke bare om scientologien, men også om barndommen. Han var en skarp gutt som lært mye ganske fort, men sosialt sett så strevde han. Men da han meldte seg inn i kirken hvor det ble gjort noen såkalte øvelser/selvutviklings-kurs, forsvant sjenansen hans og han fikk mer og mer selvtillit gjennom disse øvelsene han gjorde da han meldte seg inn i scientologien i slutten av tenårene sammen med en kompis. Hans oppglødenhet for scientologien og alt han lærte der førte til at han sluttet på videregående og ville vie all sin tid for scientologien.

Gjennom sitt medlemskap oppdager Geir Isene scientologiens både lyse og mørke sider. De lyse sidene var at han fikk masse selvtillit da han trengte det som mest, han ble mer sosial, og følte at han mestret ting enda bedre. Men scientologien hadde også sine mørke og negative sider. Gjennom årene oppfattet han også mistanke om medlemmer/sjefer som var maktsyke, griske og diverse ting som gjorde ham usikker på om han ville fortsette å være medlem eller ikke.

I de forskjellige kapitlene skriver han om tiden før han ble medlem, tiden som medlem, da han var usikker og etter tiden da han sluttet å være scientolog. Dette er ingen anmeldelse om selve scientologien fra min side, om hva som rystet meg og ikke. Det er ikke så interessant og jeg føler ikke at jeg kan godt nok om scientologien til å skrive skikkelig analyse om det, og det er alltid litt vanskelig å anmelde selvbiografier/dokumentarer, for å være helt ærlig. Men jeg ville lese og få et dypere inntrykk av sekten og det syns jeg at jeg fikk uten at jeg vil røpe for mye.

For min del ble ikke Nittenåttifire noen sjokkopplevelse eller en oppvekker av noe slag selv om jeg ikke visste særlig mye om sekten på forhånd, men til tross for det var det likevel småspennende å få et innblikk i denne forskrudde sekten skrevet av et eks - medlem som var modig nok til å trekke seg med tanke på alle årene han var medlem. Ingen tvil om at denne mannen har guts.
Bakpå:

Etter 25 år i Scientologikirken forlot Geir Isene organisasjonen i 2009. Han hadde nådd det øverste nivået av selvutvikling i kirken, 07 8, og bruddet fikk internasjonal oppmerksomhet. Flere høytstående scientologer leste bloggen hans og brøt selv med organisasjonen.

De øverste nivåene i scientologien er strengt hemmelige og kirken er kjent for å trakassere og forfølge både kritikere og de som våger å fortelle om dens hemmeligheter.

Her tar Geir Isene bladet fra munnen. For første gang kan du lese en bok er scientologiens innterste hemmeligheter avsløres.

Forfatteren gir oss hele historien: Hvorfor ble en ung nerd med i det mange har omtalt som en manipulerende og maktsyk organisasjon? Han skildrer både positive og negative opplevelser i den myteomspunnede bevegelsen – og hvorfor han til slutt forlot den. Boken sier også noe om hvilke faresignaler andre kan ta lærdom av.
Originaltittel: Nittenåttifire
Forfatter(e): Geir Isene
Sjanger: selvbiografi, dokumentar
Målgruppe: Voksen
Antall sider:
308
Forlag:
Humanist Forlag
Utgitt: 2013
Min utgave:
2013 (Innbundet)
Lest:
20.11. - 28.11. 2013
Kilde:
leseeksemplar/anmeldereksemplar
Plot:
5 (spennende å lese om en "sekt" man har hørt så mye rart om).
Tittel:
5 (Må jo være lovende dette her, eller?)
Omslag:
5 (Spennende).
Baksidetekst:
4 (Tja, må jo bare få lyst til å lese innholdet også).
Persongalleri:
4 (Drivende og godt beskrevet).
Skrivemåte:
4 (Engasjert forfatter, men veldig enkel skrivemåte. Savnet litt mer intens leseopplevelse, for noen deler i boka ble litt tørre og langtekkelige).
Favorittkarakter:
Ingen.
Slutten:
4 (Grei nok, ikke så mye å si om den saken).
Høydepunkt:
Kapitlene da han ble medlem og 0T 8.
Lavpunkt:
Litt tørr begynnelse som gjorde det litt vanskelig å virkelig sette seg inn i boka.
Terningkast:
4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2013


4 kommentarer:

  1. Det er en sekt jeg også kunne tenkt meg å lese om. Det forbauser meg hvordan de klarer å fange mennesker inn i scientologien og det skremmer meg at mennesker tar livet sitt etter å ha gått gjennom testene deres.
    Håper du føler deg bedre snart! Og at leselysten holder seg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en spesiell sekt kan man si, men samtidig litt fascinerende også. Det er fælt at noen tar selvmord etter å ha tatt testene deres. Det sier jo litt om sekten. Jeg skal iallefall ikke melde meg inn i noen sekt. Det er i hvert fall sikkert:)

      Og takk for det leselysten har så smått kommet tilbake og håper den er tilbake for fullt om ikke altfor lenge. Uten bøker og lesing aner jeg ikke hva jeg ska gjøre. Da blir jeg helt apatisk:)

      Slett
  2. Der kom anmeldelsen jeg ventet på, for denne boken virket interessant fordi jeg som deg har "hørt så mye rart om den sekten". Selv om det ikke er overraskende lesing ettersom vi "vet" mye av det på forhånd, er det likevel interessant å dykke dypere. Siden du skriver at du fikk en dypere forståelse av sekten skal jeg notere meg boken. Jeg hadde en periode der jeg vurderte Jehovas vitner, pga hvordan de ser på kristendommen og for fellesskapet. Ha en fin torsdagskveld :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp, selv om boka ikke bydde på "den store overraskelsen/sjokket" så var det likevel interessant å lese om sekten "vi har hørt så my rart om". Så selv om boka ikke ble en hit for min del så var den likevel verdt å lese:)

      Ha en fin torsdagskveld du også:)

      Slett