Men nok om det og over til måneden som er i ferd med å avslutte med stormskritt. Nemlig november. Har ennå litt tid til å lese før måneden er over, men tviler på at jeg rekker å lese ut noen av bøkene jeg holder på med i løpet av dagen så jeg ser for meg denne lesemåneden som over og satse på at jeg får konsentrasjonen tilbake igjen i desember til å lese rikelig.
Disse bøkene rakk jeg å lese i november:
Den onde arven - Thomas Enger
Fossefall(52) - Finnskogens hjerte - Jorunn Johansen
Drømmegjengeren - Samantha Shannon
Last days - Adam Nevill
Hulemannen - Jørn Lier Horst
Marengshjerte - Frode Håkonsen
Nittenåttifire - Min vei inn i Scientologiens dypeste hemmeligheter - Og ut igjen - Geir Isene Anmeldelse kommer!
Det ble sju bøker til sammen og det er litt for dårlig. Spesielt med tanke på hvor mye tid jeg har til å lese. Skulle ønske jeg hadde like stor konsentrasjonsevne som Magnus Carlsen, som klarer å blokkere ut alt. Skulle gjerne ha hatt den evnen jeg også, men det får jeg bare drømme om.
Av kvalitet og fengende lesestoff har det vært middelmådig denne måneden. Ikke alle bøkene innfridde til forventningene, og jeg vet hvor "farlig" det er å ha for store forventninger til en bok. Det kan ødelegge så mye:)
Men boka jeg likte aller best og som gjorde mest inntrykk er:
Hulemannen - Jørn Lier Horst
Bakpå: DENNE GANGEN KOMMER DØDEN TIL WISTINGS EGET NABOLAG
Tre hus bortenfor William Wistings hjem har en mann sittet
død foran et flimrende tv – apparat i fire måneder. Ingenting tyder på at det
ligger noe kriminelt bak Viggo Hansens dødsfall. Han var et menneske som ikke
ble sett, selv om han levde midt blant alle andre. Dødsfallet får ingen overskrifter i avisene,
men noe ved saken vekker nysgjerrigheten hos Wistings journalistdatter Line.
Hun vil lage et berørende portrett av et helt ukjent menneske.
Snart får politiet melding om et nytt dødsfall. En mann blir
funnet på et hogsfelt, og han bærer preg av å ha ligget lenge. Et
oppsiktsvekkende funn på den døde blir innledningen til en av de største
menneskejaktene i norsk kriminalhistorie.
HVOR ENSOMT KAN
ET MENNESKE BLI?
Jørn Lier Horsts forrige roman Jakthundene ble kåret til
best norske og beste nordiske krimroman.
|
Meget bra krimroman. Likte fjorårets Jakthundene av samme forfatter litt bedre, men denne er nesten like bra. Det er ingen tvil om at Lier Horst skriver godt. Jeg liker Lier Horst bedre enn Nesbø.
Men hvorfor jeg liker boka Hulemannen så godt kan dere lese detaljert her. Jeg er ingen fan av å gjenta meg selv. Det er jo så kjedelig:)
Forrige helg var det mye snø her, men nå er det heldigvis borte. Det er så upraktisk med snø. Trenger bare snø på julaften og så kan det bare forsvinne igjen for min del. Vil heller ha det som nå. Masse regn og surt. Litt høstaktig. Mangler bare løvbladene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar