Men med Linda var det som om jeg ble slynget tilbake igjen, til den tiden da følelsene mine svingte fra den største glede til det største raseri til den bunnløse desperasjon og fortvilelse, den tiden da jeg levde i en slags serie av alyavgjørende øyeblikk og intensiteten var så høyt at livet noen ganger nesten føltes ulevelig, og det ingenting annet var som kunne gi fred, enn bøker med sine andre steder, tider og mennesker, hvor jeg var ingen og ingen var meg.
Det var da jeg var liten, og ikke hadde noe valg. Nå var jeg trettifem år gammel, og jeg ville ha så få forstyrrelser og så lite sjelelig uro som mulig, burde jeg vel få det, eller klare å skaffe meg det? Så ikke allurat slik ut. |
I september mannet jeg meg opp til å lese den første Min Kamp - boka. Jeg trodde ærlig talt at dette ikke var en sjanger for meg og at jeg aldri skulle lese disse bøkene, men jeg likte boka kjempegodt og ville ha mer. Knausgård har nemlig en fortellerstemme utenom det vanlige. Jeg ville lese mer og jaggu har jeg ikke lest bok to også!
I forrige bok gjaldt emneordene: Farens død, døden generelt, familierelasjoner og veien mot et forfatterskap. Noen av disse emneordene gjelder i oppfølgeren også, men på et annet nivå. Boka er ikke basert på død denne gang, men heller familierelasjoner, skape sin egen familie, dyrke partnerforhold, oppdra barn og det å tilpasse seg i et annet land. Så her er det vennskap, parforhold, familieforhold og også litt forfatterskap som er temaene som dukker opp i boka. Knausgård besrkiver fremdeles sin egen skriveprosess og hvor avhengig han er av å skrive til tross for et travelt familieliv. Han har flyttet til Sverige og har fått seg en ny dame. Knausgård finner ut at denne dama er ikke verdens letteste å bo sammen med. Hun har tidligere vært manisk depressiv og innlagt. Hun sliter fremdeles med voldsomme humørsvingninger, men likevel har Karl Ove sterke følelser for henne og vil at forholdet skal fungere. Forholdet er også turbulent når de får barn, men sammen vil de at ting skal fungere selv om det oppstår hindringer. Samtidig prøver Karl Ove å finne tid til å skrive, selv om han må stå på pinne for henne og andre hele tiden. Selv er han en rolig fyr og prøver å takle det meste uten å bli frustrert, selv om frustrasjonen stiger opp til overflaten enkelte ganger. Det er bunn i grunn alt dette Min Kamp 2 setter fokus på. Det å greie å koble ting sammen og få ting til å fungere selv om alt ser håpløst ut av og til.
Fremdeles er denne leseren fascinert over Knausgårds skrivekunst. Å lese bøkene hans er en fryd og han skriver så utleverende, ærlig og selv om ingenting sjokkerer meg og jeg på ingen måte blir satt ut, elsker jeg skrivemåten hans. Den er høyst levende og det er ikke vanskelig å prøve å sette seg selv i samme situasjoner som han havner opp i. Og jeg blir stadig kjent med nye sider av Karl Ove, og jeg får bare større og større sans for den fyren. Han minner mye om meg på mange måter. Han blir fort lei av folk, liker ensomheten, og prøver å gjøre det rette selv om han får kjeft for det ene og det andre av og til.
Selv om det er mye snakk om barnhagemiljø og barneoppvekst i begynnelsen av boka (denne leseren er dessverre ikke glad i barn. Jeg får grøsninger hver gang jeg er i samme rom som dem. Aner ikke hvorfor.) avtok det heldigvis senere i boka og det ble mer givende å lese. Og den gode gamle Knausgård jeg kjenner til dukker opp igjen. Etter bok to er jeg fremdeles ikke lei og vil gjerne lese resten av bokserien. Så jeg ser virkelig frem til å begynne på neste bok. Kommer til å lese den også om ikke alt for lenge!
Bakpå:
MIN KAMP, ANDRE BOK SØRLANDETS LITTERATURPRIS MIN KAMP 1 - 3 KÅRET TIL ÅRETS BOK 2009 I MORGENBLADET Min kamp, Andre bok er en studie i ekstremrealisme, en rasende selvydmykelser i det daglige, i det hverdagslige, i ydmykhet og selvydmykelser og sterke fascinasjoner. Min kamp, Andre bok er en roman om kjærlighet og vennskap, foreldre og svigerforeldre, om livet med små barn i en svensk by, om skrivingen som et forsøk på forløsning, en overskridelse av egne begrensninger. Karl Ove Knausgårds Min kamp innebærer en enorm litterær satsning, og er en stor bok i mer enn én forstand. |
Forfatter(e): Karl Ove Knausgård
Sjanger: prosa, roman/selvbiografi
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 563
Forlag: Forlaget Oktober
Utgitt: 2009
Min utgave: 2011 (Pocket)
Lest: 27.09. - 16.10. 2013
Kilde: Lånt
Plot: 5 (Like spennende å lese disse bøkene.
Tittel: 5 ( Jeg er fan av titlene på disse bøkene).
Omslag: 5 (Herlig fargekombinasjon).
Baksidetekst: 4 (Kanskje ikke min kategori, men det er det likevel).
Persongalleri: 5 (Fremdeles et troverdig og fargerikt persongalleri som man blir kjent med både på godt og vondt).
Skrivemåte: 6 (Ingen tvil om at denne karen kan å skrive. Han kan jo skrive alt mulig og få det like spennende).
Favorittkarakter: Karl Ove, selvsagt. Han er sær og samtidig prøver han å tilpasse seg i enhver situasjon så godt han kan.
Slutten: 5 (Ikke noe minneverdig, men kan heller ikke slutte på noen annen måte).
Høydepunkt: Karl Oves forhold til sin nye kvinne. En skikkelig berg og dalbane.
Lavpunkt: Begynnelsen. Litt tørt å lese om barnehagemiljøet, men heldigvis dreier ikke hele boka seg om det.
Terningkast: 5
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013 & Off the shelf 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar