"Jeg tror at det er hevn. Kanskje de døde slår seg sammen og hjelper hverandre til å ta hevn. Kanskje det er sånn det er?" Lífs stemme var nesten like livløs som de døde hun satt og tenkte på, de hevntørstige sjelene.
|
Oppussing står på programmet for tre kreative mennesker. Disse menneskene har som prosjekt å pusse opp et gammelt hus på en øde fiskerøy. Men det blir ikke like hyggelig som de hadde sett for seg. På øya skjer det skremmende og mystiske ting. De har på følelsen av at de ikke er helt alene likevel. Og i huset de pusser opp opplever de rare ting. Spøker det eller er det noen andre på øya som har gjemt seg?
Jeg blir aldri lei av å lese bøker som inneholder overnaturlige elementer. Det er alltid fascinerende. Men siden jeg har lest mange bøker i den sjangeren, stiller jeg vel høyere krav enn det jeg er klar over selv. Oppgjennom årene har jeg lest mange grøssere og sett mange grøssere. Dermed kjenner jeg til mange av de typiske kjennetegnene. Og jeg er alltid ute etter litt originalt innhold i slike bøker, noe som er vanskelig å finne siden mye er av det samme.
Yrsa Siguardardóttir har jeg lest en bok fra før: Den som graver en grav, som jeg leste i 2010. Den ga meg mersmak til hennes bøker. Derfor var jeg meget spent på Jeg vet hvem du er, og har også boka Aske på vent i hylla. Jeg hadde lest mange positive omtaler angående Jeg vet hvem du er, og derfor var forventningene skyhøye. Den skulle visstnok være veldig skremmende og uhyggelig. Kategorier jeg liker veldig godt. Det er bare så synd at jeg ikke er spesielt lettskremt. Så det var ingenting i boka som satte igjen noen spor. Torde fint å slå av lyset om kveldene.
Grunnen til at jeg brukte flere måneder på å lese ut Jeg vet hvem du er, er ikke på grunn av at jeg leser tregt, men det var alltid andre bøker som fristet mer, så den ble alltid utsatt. Jeg er glad for å ha lest Jeg vet hvem du er, men likevel ble jeg sittende igjen med en liten skuffelse. Jeg hadde nok forventet meg noe mer, men vet ikke helt hva. Innholdet ble for vanlig for meg innenfor bøker jeg leser ofte. Savner bøker som skiller seg ut i den sjangeren.
Bakpå:
TRE UNGE MENNESKER drar fra Reykjavik til Hesteyri for å pusse oppp et gammelt hus. Men ikke alt er som det skal i det forlatte fiskeværet. De føler seg iaktatt, og etter hvert viser det seg at de ikke er alene på stedet.
I Isafjördur på den andre siden av fjorden, engasjerer psykiateren Freyr seg i etterforskningen av en serie uforklarlige dødsfall i byen. Snart dukker det opp spor til forbrytelser som ble begått for lenge siden. Hvilke mørke krefter er blitt vekket til live? Og er det en forbindelse mellom det som skjer i småbyen og de dramatiske hendelsene i fiskeværet?
Freyr sørgar fortsatt over tapet over sin lille sønns forsvinning, en sak som aldri ble oppklart. Hvorfor har han en nagende fornemmelse av at sønnen fremdeles kan være i live?
Mørk spenningsroman fra den bestselgende islandske forfatteren Yrsa Sigurdardóttir.
"Mektig - Yrsas beste bok så lang."
Morgunbladid
|
Norsk tittel: Jeg vet hvem du er
Forfatter(e): Yrsa Sigurdardóttir
Sjanger: krim, grøss, skrekk, overnaturlig
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 367
Forlag: Veröld
Norsk Forlag: Kagge Forlag
Utgitt: 2010
Min utgave: 2012 (Innbundet)
Lest: 16.09.12 - 06.02.13
Kilde: Kjøpt
Plot: 4 (Lovende i utgangspunktet).
Tittel: 5 (Man er bare nødt til å bli nysgjerrig):
Omslag: 5 (Småekkelt. Må innrømme det).
Baksidetekst: 5 (Endelig en moderne krim med litt grøss i seg).
Persongalleri: 4 (Ble ikke så knyttet til noen i persongalleriet. De ble for meg litt for pappfiguraktig).
Skrivemåte: 4 (Savnet litt mer grøss og drivkraft i handlingen).
Favorittkarakter: Ingen spesielle, dessverre.
Slutten: 4 (Det ble som jeg trodde).
Høydepunkt: Noen få scener var småuhyggelige.
Lavpunkt: Fort glemt.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2013
Synd den ikke ble en så god og skremmende leseopplevelse som du hadde håpet på, kan nok ha noe med hvor mange bøker man har lest i sjangeren fra før av, ja. Jeg liker godt grøssere, men er ikke en så veldig erfaren "grøsserleser" (ennå) Og så er det jo uansett individuelt, da. :) Bedre lykke neste gang!
SvarSlettTakk. Må si at jeg likte Den som graver en grav hakket bedre. Greia med grøsserbøker er vel at jeg forventer noe mer og gjerne noe originalt, siden jeg har lest så mange slike bæker før. Men har ikke gitt opp håpet om å finne en skikkelig god grøsserbok en gang i fremtiden. Det er jo underholdende bøker, uansett:)
SvarSlett