| ”Vi må forte oss bort herfra, Peter. Det er ondskap her. Denne skapningen vil oss ikke noe godt.” Amalie tok noen tak med staven og satte utfor en lang bakke. Peter løp etter henne, hun hørte pusten hans bak seg. ”Vi må skynde oss!” ropte hun igjen, men nå hørte hun ham ikke lenger. Da hun bremset med staven og så seg tilbake, var Peter borte! |
Ingen fred å få for Amalie og resten av Fossefall-gjengen ...
Hvem er Skogens hvisker? Amalie får først vite om den skikkelsen gjennom Peter som har sett ham. Skogens hvisker ser ut som en forferdelig skapning, men ingen er helt sikker på hva den vil. Gjennom sine syner dukker skapningen opp og gjentar ”Død og fordervelse”. Nå som Amalie endelig er lykkelig igjen, er hun skeptisk til hvor lenge den lykken vil vare, og hvem er det som skal dø? Uroen slipper ikke taket i henne og hun er redd for å miste en av sine nærmeste igjen.
Det er ikke bare Amalie som føler indre uro. Tannel er alvorlig syk, og hun er desperat etter å finne en redning. Hun vil ikke dø og oppsøker derfor en gammel kone som er ekspert på urter og diverse. Hun overtaler hennes far om å dra dit, men vil det redde henne?
Men jeg storkoser meg når jeg leser Fossefall, og det gjorde jeg da jeg leste denne boka i serien også. Det er spennende og fascinerende å bli introdusert når det gjelder den nye skapningen. Hvem er han? Hva er det han prøver å fortelle Amalie? Det blir spennende å se.
SPOILER, SPOILER, SPOILER. HAR DU IKKE LEST BOKA? VENNLIGST IKKE LES VIDERE!
Kjære, godeste Jorunn Johansen, forfatteren av fossefall, hvorfor måtte du la det skje? Du/dere som har lest mine tidligere Fossefall-omtaler vet helt sikkert hvem favorittkarakteren min er og til min store fortvilelse døde denne personen i denne boka. Hvorfor måtte du la det skje+ Jeg kommer til å savne den personen utrolig mye og krysser fingrene for at den personen kommer til å stå opp fra de døde på en eller annen måte. Ellers blir ikke Fossefall helt det samme. Det var den personen som skapte mye sprell. Jeg kommer til å savne den personen utrolig mye! Dam you, Jorunn! Damn you! Du kunne ha tatt livet av noen andre i stedet ...
| Bakpå Ondskapen på Finnskogen bare fortsetter. Fru Vinge står i ledtog med den blinde trollmannen, og gjør alt for å hindre at Amalie og Ola skal forbli lykkelige. En dag dukker Peter opp på Tangen og ber Amalie bli med ham ut i skogen. Han forteller om en skikkelse som viste seg for ham; skogens hvisker kaller han den. |
Forfatter(e): Jorunn Johansen
Sjanger: romanserie, kjærlighet, overtro, spenning
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 254
Forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2012
Min utgave: 2012 (Pocket)
Lest: 17.04 - 22.04 (2012)
Kilde: Kjøpt
Plot: 5 (spennende og småcreepy)
Tittel: 4 (vekker jo nysgjerrigheten litt. Høres nesten ut som tittelen på et dikt)
Omslag: 5 (illustrasjonene er som regel like vakre og veldig gjennomført)
Baksidetekst: 4 (typisk Fossefall baksidetekst)
Persongalleri : 5 (mange spennende karakterer som jeg vil bli enda bedre kjent med)
Skrivemåte: 4 (forfatteren har i alle fall skriveglød. Ikke noe å si på det. Men noen uttrykk gjentas litt for ofte)
Favorittkarakter: Begynner på M.
Slutten: 4 (ikke den mest nerveperrende slutten i serien, men selvfølgelig vil jeg gjerne lese neste bok også!)
Høydepunkt: Godt å bli kjent med nye myter/skapninger. Det er en forfriskelse.
Lavpunkt: Dere som leste spoileren vet hva som var det store lavpunktet for min del.
Terningkast: 4 (sterk)
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012)
Uff da, Rufsa! Jeg vet at du likte ham - at han var din favorittskurk! Men han hadde utspilt sin rolle, selv om jeg slettes ikke likte det som skjedde. Men så er det jo slik at alt skjer av seg selv når jeg skriver. Men jeg lover deg at det blir sprell fremover. Men ikke ennå! Det finnes da noen etter ham - en av samme blod, ikke sant!! Det er alt jeg kan si! Jeg regner med at du vil bli henrykt, men det ligger litt frem i tid. Men: Dette blir mellom oss hi hi ... Så da håper jeg at jeg er tilgitt, Rufsa :-)
SvarSlettKlem fra Jorunn
*Gnir seg lykkelig i hendene*
SvarSlettJess. Det høres lovende ut, Jorunn. Kanskje det er en som er enda mer utspekulert også?;) Du er herved tilgitt:) At skrivingen skjer av seg selv er et lovende tegn. Så får jeg bare glede meg til å treffe min nye favorittskurk:)
Klem fra Rufsa! Ha en god søndag videre:)