Alle norske spøkelser fra hav til herregård av Bjørn Våde - ingen minnerik "spøkelsesvandring" blandt norske spøkelser

Lyden av hestehovene kunne høres lenge før vognen kjørte opp foran huset. Den stanset foran hovedinngangen. Månelyset gav et matt gjenskinn i de blankpolerte dørene på vognen. Den ble stående i ro et øyeblikk. Hestene prustet og blåste i nesen. De trampet utålmodig. Bare et øyeblikk etter startet vognen igjen. Den for i jevn fart mot et tjern i nærheten. Der forsvant den i løse luften. Kort tid etter at spøkelsesvognen hadde vært der, fant de en morgen godseier Werenskiold død i sengen.

Spøkelser eksisterer ikke, eller?...

Selv har jeg alltid vært fascinert av dette fenomenet siden barndommen. Spøkelser, hjemsøkte steder og ting vi ikke kan forklare. Jeg har ikke opplevd noe mystisk sådan, men skulle gjerne ha møtt et spøkelse selv. Det hadde vært spennende selv om jeg garantert ville ha besvimt...).

Fra jeg var lita har jeg lest mange bøker om overnaturlige fenomener, både sanne historier og bøker som ren underholdning. Det er en sjanger jeg aldri går lei av. Derfor virket Alle norske spøkelser fra hav til herregård som et must for meg. Creepy cover og en samling av sanne historier lød jo fristende! Derfor fikk jeg fort høye forhåpninger.

Innholdet bød på en del ekle historier og snodige hendelser, men mye har jeg hørt og lest om tidligere, så det var ikke så mye nytt som jeg hadde håpet på. Dessuten skulle jeg ønske at Bjørn Våde ikke skrev så A4. Det er ikke noe nytt. Måten han skriver spøkelseshistoriene på er gjort mange ganger før og jeg skulle ønske han kunne være litt mer nyskapende. Skrive litt utenfor den boksen (eller hvordan jeg kan forklare det) for det blir litt kjedelig i lengden. Jeg savnet litt mer glød! En ting til jeg savnet mens jeg leste boka var illustrasjoner. Det er ikke ofte jeg "krever" det, men når det gjelder spøkelseshistorier syns jeg det er et must. Det gjør disse bøkene enda mer interessant. Det skulle ha vært en illustrasjon på slutten av hver historie eller noe. Det ville ha gjort susen. I alle fall for meg. Uten illustrasjoner så ble denne boka litt tørr.

Alle norske spøkelser fra hav til herregård er ingen frisk pust i sin sjanger¸ men en kjekk start for nybegynnere som vil vite mer om dette fenomenet, angående ”sanne” historier. For meg ble det for mye repetisjon av tidligere bøker jeg har lest. Så det var ikke mange av historiene jeg ikke hadde lest før. Men grei som ”kosebok” på mørke kvelder…

Og om spøkelser eksisterer og om historiene er sanne eller ikke, er opp til hver enkelt å bedømme;) Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Men det er helt sikkert mer mellom himmel og jord enn det vi ser.

Bakpå ALLE NORSKE SPØKELSER FRA HAV TIL HERREGÅRD I denne samlingen finner du grøss og gru og snikende uhygge i historier som kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på noen og enhver. Boken inneholder fortellinger fra hele landet. Fortellingene er tid - og stedfestet, og gjør krav på å være helt sanne. Spøkelsene som går igjen er av ulik karakter. Noen er slemme, men ofte dreier det seg om forvarsler (spøkelser som varsler død), om spøkelser som må gjøre opp for noe galt de har gjort i levende live, eller om gjenferd som ikke får ro i graven og må få en ordentlig begravelse. Bjørn Våde har i årrekke samlet historier om norske spøkelser, og har også gitt ut: Spøkelser og grøss.

Originaltittel: Alle norske spøkelser fra hav til herregård
Forfatter(e): Bjørn Våde
Sjanger: Spøkelseshistorier
Målgruppe Voksen
Antall sider: 223
Forlag: Pantagruel
Utgitt: 1999
Min utgave: 2009 (Innbundet)
Lest: 14. januar - 21. januar (2012)
Kilde: Kjøpt
Plot: 3
Tittel: 3 (og er han sikker på at han har fått med seg alle?;)
Omslag: 5 (skikkelig ekkel cover).
Baksidetekst: 4 (virketlovende)
Persongalleri :
Skrivemåte: 3 (litt kjedelig skrivestil og noen skrivefeil her og der....)
Favorittkarakter:
Slutten:
Høydepunkt: Noen gode historier på lur.
Lavpunkt: Men mange lignet på hverandre og en del hadde jeg lest om før.
Terningkast: 3
Leseutfordring: 100 + Books In A Year (2012)