8. november 2011

Fossefall (34) Stemmen som hvisket av Jorunn Johansen - serien erfremdeles en fryd å lese

Amalie orket ikke høre på stemmen som snakket i hodet hennes. Hun ble gal av det. Det var julaften, og Ola hadde ikke kommet hjem. Hvordan kunne hun glede seg når Ola ikke var hos henne?

Det er alltid en grunn til bekymring ...


Et uventet oppdrag av Erik gjør at Ola må forlate Amalie en stund for å dra til Kongsvinger. Amalie vil ha ham hjemme siden det nærmer seg jul, og håper han kommer hjem igjen i tide. Men når Ola ikke gjør det og siden hun heller ikke vet hva som oppholder ham, blir hun bekymret og skjønner at noe er galt. Hva har hendt? Amalie har mange følelser for tiden på grunn av svangerskapet og ting blir heller ikke lettere når hun stadig bekymrer seg over Ola som ikke kommer hjem. Hun bør ta det med ro, men hun kan ikke noe for å være bekymret hele tiden. Til tross for hennes store bekymringer, skjer det også noe positivt. Gjensynsgleden blir stor når noen vender hjem igjen etter en lang stund.

Mye skjer i Fossefall for tiden og det er lett å bli revet med. Føler jeg også blir enda mer kjent med noen personer som har vært i bakgrunnen og det er fint. Uansett om de er gode eller av den andre sorten. Jeg er også fascinert over mørkemannen som stadig dukker opp helt uventet. Han er en skrekkelig, men meget spennende figur.

Til tross for middels terningkast så kan jeg bare si at Fossefall fremdeles er en fryd å lese og jeg gleder meg hver gang til neste bok!


Sofia er på vei hjem til Amalie. Men vil hun klare den lange og farlige ferden? Ola er oppfarende for iden, og tilbringer mye tid på sagbruket. Amalie har nok med seg selv og svangerskapet, og doktoren sier hun venter tvillinger. Men Amalie plages av syner, og stadig hører hun en hviskende stemme som sier at hun må passe seg for ulvemannen …


Originaltittel: Stemmen som hvisket


Forfatter(e): Jorunn Johansen

Sjanger: Romanserie, overtro, kjærlighet, mystikk

Målgruppe: Voksen

Antall sider: 254


Forlag: Cappelendamm

Utgitt: 2011

Min utgave: 2011 (Pocket)

Lest: 30.10 - 04.11 (2011)


Kilde: Kjøpt


Plot: 4

Tittel: 4

Omslag: 4

Baksidetekst: 4

Persongalleri : 5

Skrivemåte: 4

Slutten: 4

Høydepunkt: Mange spennende høydepunkter (som vanlig).


Lavpunkt: Blir litt mye på en gang av og til. Men skal jo egentlig ikke klage på det heller...

Terningkast: 4

Leseutfordring: 100 Books In a Year Reading Challenge

4 kommentarer:

  1. Hei Rufsa ;-)

    Så flott omtale av boka. Setter enormt pris på at du fortsatt liker bøkene og at du henger med :mrgreen: Takk for det!

    Jeg har lagt ut omtalen på Fossefallsiden :grin: Og ser at du har lest nr. 35 også. Har tatt to bøker på rappen, du he he :mrgreen:

    Ha en flotters kveld ;-)

    Hilsen fra Jorunn

    SvarSlett
  2. ulvemannen? Er dette noe du har fått ide om fra Romsdalen? :lol:

    SvarSlett
  3. Det kjenner jeg ikke til, men det var en slik mann på finnskogen som oldemor fortalte meg om. Om det var sant eller ikke, vet jeg ikke, men jeg bruker mange av hennes fortellinger i bøkene. Derfor er også Fossefall skrevet til minne om henne ;-)

    Hilsen Jorunn

    SvarSlett
  4. rufsetufsa22:20

    Bare hyggelig Jorunn og takk for at du legger det ut på facebook. Jeg setter stor pris på det. Og det er alltid en grunn til at jeg utsetter Fossefall lesingen. Da blir det ikke alltid så lenge å vente til neste bok. Da tar jeg gjerne to bøker på rappen istedet ;)

    Hilsen Rufsa!

    SvarSlett