Fossefall: Trollnatt, Bok 12 av Jorunn Johansen - ikke like spennende som forrige bok, men very close.

Nå var Tannel nesten på land. Hun bykstet frem, men i det samme kjente  hun at isen begynte å gi etter under føttene hennes. Hun forsøkte å ta et skritt til siden, men da braket det under henne igjen. Isen revnet, og foten sank ned i vannet. Hun skrek og viftet med armene. "Hjelp! Hjelp!" Men det var ingen som kunne høre henne.





Originaltittel: Trollnatt

Forfatter: Jorunn Johansen

Sjanger: romanserie,overtro,kjærlighet

Antall sider: 254

Utgitt: 2009

Lesetid: 4 dager



Bakpå: Amalie har akseptert den grusomme sannheten om at faren er den kappekledde. Nå ligger han på det  siste i en mørk og kald fengselscelle. Men Johannes har fått mange fiender, og en dag får han uventet besøk i fengselet...

Tannel har reist tilbake til torpet sammen med sønnen sin, lille Tron. Da gutten blir alvorlig syk, begir hun seg gjennom skogen for å skaffe hjelp. I drivende snøvær tar hun snarveien over et tjern.



Oppsummering: Amalie er fremdeles i sjokk etter avsløringen om hvem den kappekledde er, men på en eller annen måte klarer hun å akseptere det. Hun må bare leve med det. Gjort er gjort og selv om hun er glad i den personen som utga seg for å være den kappekledde, så kan hun likevel ikke tro at det er sant. Det virker for fjernt. Hun skjønner tross alt at hun ikke har noen valg enn å leve med det. Hun er på sett og vis fremdeles glad i den personen likevel - til tross for ugjerningene. Det verste hun må håndtere nå er sladderet som herjer i bygda. Både Amalie, Kari og Amalies nærmeste får høre ryktene om det som har skjedd i det siste og Amalie får en god del rykter på seg hun også. Noe hun slettes ikke liker, men prøver å ignorere de vonde ryktene så godt hun kan. Men det er ikke bare ryktene som plager henne. Hun ser at Tannel har det vondt når hennes sønn blir alvorlig syk. Samtidig forsvinner barnets far, Tron. Både Amalie og Tannel er bekymret for ham og er redde for at det kan ha skjedd ham noe. Dessuten har noen fra Amalies gård også forsvunnet og hun er fra seg av bekymring. Det skjer bare triste og vonde ting rundt henne. Dødsfall og forsvinninger. Den eneste lykken oppi alt dette rotet er barnet hennes som hun ser altfor lite til siden det alltid oppstår noe. Vil Amalie noen gang få ro og finne lykken igjen?



Ettertanke: Jeg vet at Amalie bare er en karakter i en bokserie, men jeg må si at jeg syns synd på henne. Hun har vært gjennom mange tøffe tider og når det ene problemet er løst så oppstår det et annet. Men Fossefall lesere vet at Amalie er en sterk og voksen jente som kan ta vare på seg selv og hennes nærmeste. Hun vil komme gjennom alt med hevet hode. Det har hun gjort så langt. Håper at etter alle de vonde episodene hun har hatt at hun vil få det fint også. At ting vil ordne seg slik at hun kan være avslappet og glad igjen. Det har mildt sagt vært en stressende tid for henne.



Den kappekleddes ofre, forrige bok, gjorde at interessen min økte noen hakk fordi den var så mørk og dyster. Flere svar ble oppklart og nye avsløringer var på gang. Det gjorde til at det satt mer fart i leselysten min angående bokserien. Noen av bøkene har vært litt "stillegående" selv om de byr på svært gode intriger, spennende persongalleri og overraskende vendelser. Men etter Den kappekleddes ofre må jeg si at bøkene fikk virkelig fart på seg. Jeg ble skikkelig gira av å lese dem og jeg var glad for at jeg allerede hadde bok nr 12 i bokhylla slik at jeg fikk slipppe å vente på den. Jeg kunne kaste meg over den med en gang og det gjorde jeg.



Også bok nr 12, Trollnatt byr på høy spenning. Denne gang er både Amalie, Tron og Tannel hovedpersoner. De befinner seg i hver deres drama og det virker som om det er aldri stille rundt noen av dem. Alltid skjer det noe. Både gode og vonde ting. I det siste har det som kjent skjedd veldig mange vonde ting. Noen ting virker oppklart, men nye avsløringer har dukket opp og vi sitter igjen med uoppklarte spørsmål. Noe jeg liker for personlig syns jeg det er morsomt å komme med egne teorier mens jeg venter på neste bok. Det samme med andre bøker som ikke har noen oppklart avslutning. Det er morsomt å tenke enn hvis, hva hvis. Hva ville ha skjedd videre osv...Det er spennende å se om man finner noen løsninger selv når en bok er ferdiglest.



Selv om mysteriet om den kappekledde er "avslørt" har jeg på følelsen av at den ikke er det likevel. Har en følelse av det er noe mer bak avsløringen. At det er noe annet i skogen, noe ondt som bærer den kappen som ikke består av et helt vanlig menneske, men at vi kanskje kommer til å få et nytt glimt av den kappekledde igjen. Den er fortsatt en gåte og avsløringen bare er avsporing. Det er noe mer i skogen som vi kanskje får vite om på et eller annet tidspunkt for jeg er sikker på at det virkelig er en kappekledd "mann" der ute som består av et overnaturlig vesen i "menneskelig" format. Det onde i skogen kan ikke være slutt riktig ennå. Det var det som holdt interessen min i utgangspunktet så jeg håper at flere mysterier angående skogen dukker opp igjen. Er hektet på alt det som har med det overnaturlige å gjøre. Det er bare å vente og se hvordan resten av bøkene utvikler seg. Inntil da får jeg bare smøre meg med tålmodighet til 18 januar 2010!



Høydepunkt: Nok en spennende bok fra den fantastiske bokserien Fossefall som i mine øyne blir bare bedre og bedre. Det er ikke bare bøkene som blir bedre og bedre, men også avslutningene. Avslutningene avslutter brått og overraskende. Man får mange spørsmål i hodet. Det liker jeg. Da bare må man lese neste bok:) Så jeg gleder meg til et nytt år med nye Fossefall-bøker!



Lavpunkt: At jeg må vente helt til neste år for å lese fortsettelsen (hehe). Håper også at det blir flere mysterier i skogen etter hvert og hjemsøkinger. Får jo aldri nok av ting som er overnaturlig. Syns det er svært fascinerende!:)



Terningkast: 5