| Jeg skjøv en fot ut av lakenene, men fikk meg ikke til å sette den i kontakt med gulvet. Jeg er vel deprimert. Jeg har vel vært deprimert i omttrent 24 år. Jeg kjenner at det finnes en bedre versjon av meg selv et sted der inne - skjult bak leveren eller festet til litt av milten i den stutte, barnslige kroppen min - en Libby som ber meg stå opp, gjøre noe, bli voksen, komme meg videre. Men det slemme vinner vanligvis. |
Hva gjør man når man mister nesten hele familien i et brutalt mordmysterium?