| Klokken var halv sju om morgenen, og solen nektet å stå opp. En tykk, mørk tåke omfavnet Southampton - en perfekt legemliggjøring av humøret til Helen. Hun smelte inngangsdøren igjen bak seg, satte seg på motorsykkelen og raste av gårde mot sentrum, presset gassen unødvendig hardt inn. Det hadde gått ytterligere trettiseks timer, og det var fortsatt ikke noe nytt. Nei, det var ikke sant, det hadde vært masse "nytt", men ingenting hadde hjulpet dem. |
