Stemmen som hvisket av John Dickson Carr - grøssende god!

”Det er en klubb.” ”Dere leker at salt er gift, og scorer et poeng om dere får puttet det i kaffen uten at noen merker det? All right, bli ikke såret. Jeg må av gårde nå.”

Ingen mordsak er uløselige eller? ...

Sort messe av John Dickson Carr - ikke helt begeistret, men fiffig krimbok.

Det ble en pause. Stevens så på henne. Om man kunne tenke seg noe så absurd som en vakker trollkjerring - nåja, i grunnen var vel trollkjerring det siste man kunne kalle Edith. Men allikevel. Stevens gav pokker i alle sammenligninger: hva han så var en ung, vakker kvinne, hvis ansikt ble rent forvridd av uro og mørke, kanskje infernalske tanker.

Hva har heksebål og en "moderne" krimgåte til felles?