Rødstrupe av Jo Nesbø

Nok en underlig dag. Landet er fremdeles i frihetsrus, og i dag kom kronprins Olav til Oslo sammen med en regjeringsdelegasjon. Jeg orket ikke gå ned til havnen for å se, men jeg hørte at “halve” Oslo hadde samlet seg der. Jeg gikk opp Karl Johans gate i sivil i dag, selv om mine “soldatsvenner” ikke kan skjønne hvorfor jeg ikke, som dem, vil sprade rundt i Hjemmefrontens “uniform” og hylles som helt. Det skal visst være det rene trekkpapir på unge damer for tiden. Damer og uniformer - om jeg ikke husker feil løp de like gjerne etter de grønne uniformene i 1940.






Originaltittel: Rødstrupe
Forfatter: Jo Nesbø
Sjanger: Krim
Antall sider: 433
Utgitt: 2001
Lesetid: 11 dager


Bakpå: RØDSTRUPE - TIDENE BESTE NORSKE KRIM


1944: I skyttergravene ved Leningrad blir frontkjemperen Daniel drept. På et hospital i Wien utgir en såret soldat seg for å være Daniel. Det oppstår et kjærlighetsforhold mellom ham og sykepleieren og Helena. 1999: Ved et uhell skyter Harry Hole en amerikansk sikkerhetsagent under presidents Clintons Norges - besøk- Hole overføres til overvåkningspolitiet hvor han skal sjekke opplysninger om en våpenliga med kontakter i nazimiljøer. 2000: Mens snøen tiner i Oslos gater entrer en morder med et helt prosjekt scenen.

“Overlegen thriller!” Turid Larsen, Dagsavisen

Les også de andre Harry Hole bøkene:

Flaggermusmannen (1997) “…den kløktigste debutromanen i krimgenren undertegnende har lest på lenge.” Terje Stemland, Aftenposten.

Kakerlakkene (1998) “…en nummer - to - roman som går forgjengeren en høy gang.” Tone Solberg, Dagvsavisen.

Sorgenfri (2002) “…en strålende leseopplevelse.” Leif Ekle, Nrk P2

Marekors (2003) Det skrives ikke bedre kriminalromaner her til lands - eller andre steder.” Terje Stemland, Aftenposten.



Handling: Har jeg ikke tenkt å skrive så mye om. Siden det meste sa seg selv fra bakpå biten som dere allerede har lest. Jo Nesbø tar oss med både i “nåtiden” og fortiden. Om noen soldater som kjempet for friheten i Leningrad. Begynnelsen av historien begynner i 1999 og så blir vi kastet tilbake i 1942. Og vi blir også kjent med en skadet soldat som forelsker seg vilt i sykepleieren, Helena. Ting skjer i krigstriden og en gammel mann, som får vite av en lege i året 1999, at han har få tid igjen, på grunn av en sykdom, planlegger å få sin siste vilje før han dør. Det kan få fatale følger.


Ettertanke: Jeg brukte lang tid på å komme meg gjennom boka. Jeg hadde lyst til å lese denne, siden den hadde blitt rost opp i skyene, og ville gjerne finne ut om dette virkelig var tidenes norske krim, eller om det var bare oppspinn. Jeg må dessverre si, at det ble en stor skuffelse. Som sagt, liker jeg Nesbøs skrivestil. Jeg har nå lest tre bøker av ham Snømannen, Marekors og Rødstrupe. Den siste Harry Hole romanen leste jeg først (Snømannen). Den ble jeg skikkelig engasjert i og elsket den fra første stund. Den gjorde til at jeg ville lese flere bøker av denne forfatteren, som en gang var vokalist i diDerre. Men dessverre var den ikke i nærheten av den geniale Snømannen i det hele tatt.

Kanskje fordi jeg tenkte utover mens jeg leste Rødstrupe, at den var en smule “tørr” for min smak. Krigstoff er som regel spennende og gripende å lese, men krigsdelene fra denne boken, ga meg rett og slett ingenting. Ikke syntes jeg det var spennende, ikke syntes jeg det var trist. Og slettes syntes jeg ikke at den var fengende. Jeg brydde meg rett og slett ikke hva som skjedde med soldatene og hvem som overlevde. Det kunne være det samme. Sikkert kynisk av meg å skrive det, men jeg mener det.

Nynazistmiljøet i Oslo på slutten av 1990 - tallet og deres mål, brydde jeg heller meg ikke om. Hva den gamle og tidligere soldaten hadde i tankene, som visstnok hadde store planer for 17. Mai, for å få sin vilje, snakket heller ikke noe særlig til meg.

Selve spenningen begynte ikke før de siste tjue sidene, men da hadde jeg allerede mistet tålmodigheten og irriterte meg over at en sånn spenning ikke kunne ha begynt litt tidligere, i stedet for all den tørrsnakkingen.

Det som fenget meg mest med denne boken i det hele tatt, var konflikten mellom Harry Hole og Rakel. Hvordan det ville gå med dem enn selve oppdraget til Harry Hole, og egentlig burde det ha vært omvendt, så da blir det litt feil.

Men om denne boken kommer til å styre meg unna Jo Nesbøs forfatterskap, langt i fra. Jeg skal gi det en sjanse til. Jeg likte jo tross alt Snømannen og Marekors. Man kan bare ikke like alt.

For meg er dette slett ikke Tidenes beste norske krim. For meg har det alltid vært og kommer alltid til å være; De dødes tjern av Bernhard Borge (Andre Bjerkè) Den er ekkel, spennende og tidløs. God gammeldags krim. Hvor ble det av den? Noen som kan forklare det?


Høydepunkt: Korte kapitler. God oversikt over fortid og nåtid. Harry Hole er like morsom og hvordan han takler privatlivet.

Lavpunkt: Kjedelig. Tørt. Tung å komme seg gjennom. For ikke å snakke om alt for mange sider med “tomt” stoff. Blir som regel knyttet til en bok jeg leser, men ikke denne. Ingen overraskelser.


Helt grei, men ikke usedvanlig spennende. Litt for langdrygt for meg på mange måter. Tror ikke temaet traff rett på, og da gjør det også litt vanskelig å bry seg om hva som skjer. Hvorfor jeg ikke bare ga opp? Leser alltid ferdig bøkene jeg har begynt på.


Terningkast: 3

Drageløperen av Khaled Hosseini

Hver vinter holdt de forskjellige bydelene i Kabul en dragekampturnering. Og hvis du var gutt i Kabul, var turneringen utvilsomt den kalde årstidens høydepunkt. Jeg fikk aldri sove natten før turneringen. Jeg kastet meg fra side til side, laget skyggedyr på veggen, satt til og med på balkongen i mørket med et ullteppe rundt meg. Jeg følte meg som en soldat som prøver å sove i skyttergraven natten før et stort slag. Og det var slett ikke så ulikt. I Kabul lignet dragekamp litt på krig.

Originaltittel: The Kite Runner
Forfatter: Khaled Hosseini
Sjanger: Roman, drama, krig, vennskap, kultur
Antall sider: 382
Utgitt: 2006
Lesetid: 4 dager


Endelig har jeg lest boken som det har vært veldig mye snakk om og som har rukket å bli filmatisert. Har lenge ønsket å lese denne og endelig var det denne sin tur å bli lest fra haugen av bøker på nattbordet.

Handling: Drageløperen handler om en gutt ved navn Amir som er hovedpersonen i en jeg-fortelling.
Han og Hassan er bestevenner. De tilbringer dager ved et tre i en ås, hvor Amir leser for Hassan, for Hassan kan nemlig ikke lese. En dag, later Amir som om han leser rett fra boken, men sannheten er at Amir dikter opp selv og lurer Hassan. Men til Amirs store begeistring, ble Hassan veldig beigeistret over fortellingen. Det gjør til at Amirs forfatterdrøm styrkes, og han leser og skriver så ofte han kan.

Amir bor sammen med sin far Baba. Amirs mor døde da han ble født og hele livet har han følt at faren hans har vært kald mot ham og det måtte mye til hvis faren skulle bli stolt av ham eller føle seg akseptert. De har et godt forhold, men ikke et typisk varmt far og sønn forhold i fleste familier.

Hver vinter arrangeres det drageturnering. En slags sport som er veldig populær og et stort høydepunkt for unge gutter og foreldre. En vinter i 1975 klarer sønnen å vinne farens respekt og annerkjennelse. Men den samme kvelden skjer det noe katastrofalt mellom Amir og bestekompisen Hassan. Noe alvorlig skjer og Amir må leve med det valget han tok for resten av livet. Det valget forandrer vennskapet dem i mellom og blir aldri det samme.

Mens Amir og Hassan gradvis mister kontakten med hverandre, flykter Amir og faren hans til Amerika etter den sovjetiske invasjonen. Der starter de etter hvert et nytt liv og stifter nye bekjentskap. Amir blir forelsket i ei jente som han kommer til å bli sammen med i mange år. I en voksen alder blir han nok en gang hjemsøkt av gammellandet og det gale valget han tok da han var en liten gutt. En gammel slektning, ber ham om å komme en tur tilbake for han vet alt sammen og gir ham muligheten til å gjøre ting godt igjen. Det Amir ikke vet, er at han blir utsatt for hans livs største utfordring.

Han blir nødt til å gjøre en tjeneste for den gamle slektningen. Utfordringen byr på hemmeligheter som blir avslørt, nytt bekjentskap og et ansikt han husker så godt fra fortiden. Har Amir guts nok til å bli kvitt byrden han har båret på i mange år eller kommer han til å gi opp når han står ansikt til ansikt med en gammel fiende?

Ettertanke: Ja. Nå har jeg også lest den og jeg både gruet meg og gledet meg da jeg begynte på den. Først tenkte jeg at det var ikke så mange sider som jeg hadde trodd, men at stoffet sikkert ville bli så tungt at jeg ville bruke lang tid på den. Heldigvis tok jeg feil. Sidene bare fløy av gårde og i de få gangene jeg la fra meg boken, gledet jeg meg til å fortsette med den. Den handler om det å vokse opp. Om barndom som var en god tid med gode venner, men til slutt sklir fra hverandre av en eller annen grunn. Noen vokser fra hverandre og noen gjør gale valg som ødelegger et godt vennskap. Et. valg som kan irritere deg gjennom hele livet. Om en tanke om alt kunne ha vært annerledes Det å flykte fra hjemlandet og tilpasse seg en annen kultur. Dette er min første bok av Khaled Hosseini, men han har allerede imponert meg. Han skriver på en lett måte og han skifter fra et barns synsvinkel til en voksen på en troverdig måte. Handlingen har et driv i seg som ikke gjør den kjedelig. Du blir like godt kjent med karakterene som miljøene de befinner seg i. Alt i allt er dette en av de beste romanene jeg har lest på lenge. Jeg har lest mye krim, noe som jeg foretrekker, men jeg liker også å lese helt vanlige romaner og jeg er glad jeg ikke gikk glipp av denne. Dette er en bok som vil få deg til å tenke mye og kanskje reflektere over ditt eget liv. Hvordan ting forandrer seg, enten om man liker det eller ikke.

Jeg er en jente og det er kjent for at jenter gråter når de ser en trist film eller leser en trist bok, men det gjør ikke jeg. Det skal mye til. Det behøver ikke at jeg gir blaffen i det jeg ser eller lese. Jeg syns boken er fryktelig trist, men også fin. Selv om jeg ikke gråt en skvett da jeg leste denne, så er det en bok som ga meg mye. En bok som jeg ikke glemte like etter at jeg hadde lest den ut.

Høydepunkt: En provoserende bok som du enten kommer til å elske eller hate (Jeg elsket den)
Lavpunkt: At boken ikke hadde flere sider.

Boken ga meg lyst til å se filmatiseringen.

Terningkast: 6