Hell House av Richard Matheson - en moderne klassiker, og hadde vært bedre uten de erotiske partiene

---

     Something flapped behind her, and she whirled, to see the 

spread and blankets landing on the rug.

    There was something underneath the sheet.

    Florence stared at it. It was a figure of a man. She 

started toward the bed, tightening as she saw that the figure 

was nude.

---

Norskættede Richard Matheson døde i 2013, og etterlot seg noen moderne klassikere som Hell House og I Am Legend. Han skrev også manuskriptet til Duel som var regissert av Steven Spielberg. Matheson var en forfatter de fleste har et eller annet forhold til.

Jaws av Peter Benchley - perfekt strandlesing!

---

Thursday morning was foggy - a wet ground fog so

thick that it had a taste: sharp and puffy cumulus clouds 

maundered across the sky beneath a high blanket of

cirrus.

---

Jubilanten som fyller femti år i år og som holder seg svært godt. Noe av språket og noen av ordene som er brukt kan være noe utdatert, men samtdidig gjorde det ikke noe, da meste av spenningen var til stede.

Something Wicked This Way Comes av Ray Bradbury - stillferdig og stemningsfull horror med stor effekt

---

    There, on the precipice of earth, a small steam feather

uprose like the first of a storm cloud yet to come.

    The train itself appeared, link by link, engine, coal-car, and

numerous and numbered all-asleep-and-slumbering-dreamfilled

cars that followed the firefly-sparked churn, chant, drowsy

autumn hearthfire roar.

---

En merkelig lukt henger i luften. En lukt som minner om lakris og sukkerspinn. Hva er det som skjer?

The Bell Jar av Sylvia Plath - å være "innestengt" i en glassklokke ...

---

    "Hello?"
    "Jay Cee here," Jay Cee rapped out with brutal promptitude. "I wonder if you happened to be planning to come into the office today?"
    I sank down into the sheets. I couldn't understand why Jay Cee thought I'd be coming into the office. We had these mimeographed  schedule cards so we could keep track of all our activities, and we spent a lot of mornings and afternoons away from the office going to affairs in town. Of course, some of the affairs were optional.

---

Har prøvd å skrive denne anmeldelsen opptil flere ganger, men det bare låser seg. Fordi dette er en veldig sterk og dyster bok. Enkelte bøker er nesten umulig å beskrive på en ærbar måte.

Frankenstein av Mary Shelley - fin bok om å føle seg utestengt fra resten av samfunnet og selvforakt

---

    'For some weeks I led a miserable life  in the woods, endeavouring to cure the wound which I had received. The ball had entered my shoulder, and I knew not whether it had remained there or passed through; at any rate I had no means of extracting it. My sufferings were augmented also by the oppressive sense of the injustice and ingratitude of their infliction. My daily vows rose for revenge - a deep and deadly revenge, such as would alone compensate for the outrages and anguish I had endured.

---

Utrolig flaut å ha hatt denne boka i hylla i så mange år, ulest, spesielt siden jeg er den horrorfreaken jeg er, men bedre sent enn aldri.

Psycho av Robert Bloch - skremmende og nyskapende i sin tid

---

The minute Norman got inside the office he started to tremble. It was the reaction, of course. Too much had happened, and too quickly.  He couldn't bottle it up any longer.
    Bottle. That's what he needed - a drink. He'd lied to the girl, of course. It was true Mother wouldn't allow liquor in the house, but he did drink. He kept a bottle down here, at the office. There were times when you had to drink, even if you knew you had no stomach for liquor even if a few ounces were enough to make you dizzy, make you pass out. There were times when you wanted to pass out.

---

Psycho ble utgitt i 1959, og året etter ble boka filmatisert av selveste Alfred Hitchcock ...

Rebecca av Daphne du Maurier - fortidens spøkelser og mange undertoner

Hvor mange ganger hun måtte ha skrevet til ham slik. Hvor mange små beskjeder, skriblet på halve ark, og lange brev, når han var ute og reiste, side etter side, ark etter ark, om det som angikk de to alene. Jeg syntes jeg hørte ekkoet av stemmen hennes i huset og nede i hagen, skjødesløs og familieær, akkurat som skriften i boken hennes.

Lenge har jeg grudd meg til å skrive om denne klassikeren. Har ikke grudd meg til å skrive om en bok siden The Catcher in the Rye som jeg anmeldte i januar. Å skrive om klassikere, og spesielt klassikere som er høyt elsket, er virkelig ikke lett, men jeg skal gjøre et forsøk.

The Catcher in the Rye av J.D. Salinger - fin bok på mange måter. Stor fan av Holden, men ikke av selve historien.

The first thing I did when I got off at Penn Station, I went into this phone booth. I felt like giving somebody a buzz. I left my bags right outside the booth so that I could watch them, but as soon as I was inside, I couldn't think of anybody to call up. My brother D.B. was in Hollywood. My kid sister Phoebe goes to bed around nine o'clock - so I couldn't call her up. She wouldn't care if I'd woke her up, but the trouble was, she wouldn't been the one that answered the phone. My parents would be the ones. So that was out.

Mark David Chapman hadde denne boka med seg da han myrdet John Lennon, og skuespillerinnnen Winona Ryder samler på gamle utgaver av denne klassikeren. I USA er boka en del av pensum både på  High School og College. Hva er det som er så spesielt med denne boka? Etter mange år med nøling var det på tide for meg å finne det ut. Bedre sent enn aldri, ikke sant?

The Jungle Book av Rudyard Kipling - boka er mørkere enn disneytegnefilmversjonen

And he grew and grew strong as a boy must grow who does not know that he is learning any lessons, and who has nothing in the world to think of except things to eat.       Mother Wolf told him once or twice that Shere Khan was not a creature to be trusted, and that some day he must kill Shere Khan; but though a young wolf would have remembered that advice every hour, Mowgli forgot it because he was only a boy - though he would have called himself a wolf if he had been able to speak in any human tongue.

Klassikere er ikke alltid like lett å skrive om, men jeg har gjort et forsøk ...

En vampyrs bekjennelser av Anne Rice - røffe vampyrer som de skal være, men hvor er selve spenningen?

- Nå, vil du fremdeles ha intervjuet? spurte vampyren.    Den unge mannen åpnet munnen før lyden kom ut. Han nikket. Så sa han: - Ja.    Vampyren satte seg langsomt, rett overfor ham. Bøyde seg frem, sa vennlig og fortrolig: - Ikke vær redd. Bare sett på båndopptageren.      Og han strakte hånden inn over bordplaten. Den unge mannen vek tilbake, svetten rant nedover ansiktet hans.       Vampyren la hånden fast på skulderen hans, klemte til. - Tro meg, jeg skal ikke gjøre deg noe vondt. Jeg vil ha denne muligheten. Det er viktigere for meg enn du kan forestille deg. Jeg vil du skal begynne. Og han trakk hånden til seg og ble sittende rolig og vente.      Det gikk et øyeblikk, mens den unge mannen tørket svetten av pannen og leppene med et lommetørkle, stammet at mikrofonen var på plass, trykket på knappen, sa at kassettspilleren var klar til opptak.

Gode, gammeldagse vampyrer, som jeg har savnet dere!

Sort messe av John Dickson Carr - ikke helt begeistret, men fiffig krimbok.

Det ble en pause. Stevens så på henne. Om man kunne tenke seg noe så absurd som en vakker trollkjerring - nåja, i grunnen var vel trollkjerring det siste man kunne kalle Edith. Men allikevel. Stevens gav pokker i alle sammenligninger: hva han så var en ung, vakker kvinne, hvis ansikt ble rent forvridd av uro og mørke, kanskje infernalske tanker.

Hva har heksebål og en "moderne" krimgåte til felles?

De dødes tjern av André Bjerke - min ultimate påskegrøss!

Vi stanset. Vi var kommet frem til en rydning i skogen, en liten åpen plass. Ved enden av denne rydningen, tett innunder trærne og selv liksom en del av den kalde, susende skogmørket lå Daumannshytta.

 En hyttetur kan være litt vel spennende!