Lyden av asfalt av Yngve Kveine - en bok om ødelagte mennesker, og det trengte jeg nå.

Alt jeg trengte var litt medgang. Sånn at jeg orka å trøkke meg videre til neste dag. Som oftest blei det til at jeg dro opp en vinflaske. Skjenka en kopp. Og begynte å slappe av etter tredje kruset. Lagsomt mista jeg piffen. Livet føltes ut som et jævla stort nederlag.

Av og til er det delvis som å lese om seg selv ...