Viser innlegg med etiketten Hall. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hall. Vis alle innlegg

26. mai 2025

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Vår egen grusomhet av Araminta Hall, Seven Days av Alex Lake, The Travelling Vampire Show av Richard Laymon, A Time to Kill av John Grisham og At the Bottom of the Garden av Camilla Bruce , er fra egen boksamling  
 
 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Vår egen grusomhet - Araminta Hall
Seven Days - Alex Lake

Antall leste sider:

330 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

The Travelling Vampire Show - Richard Laymon

Bøker som leses nå:

📖Nazistenes dødsskog - Christopher Hals Gylseth
📖Minnesota - Jo Nesbø
📖Hele sannheten - Cara Hunter
📖A Time to Kill - John Grisham

Planlagte bøker for denne uka:

⃞  At the Bottom of the Garden - Camilla Bruce
⃞  Den uvillige - John Hart

To bøker ble ferdiglest i forrige uke og er ikke misfornøyd med det. 👿

Onsdag leste jeg ut Vår egen grusomhet av Araminta Hall som er en psykologisk thriller. I motsetning til andre psykologiske thrillere i det siste, var ikke denne tørr og veldig underholdende. Syntes Mike Hayes som er hovedkarakter, hadde et friskt pust i sjangeren og gjorde boka underholdende på en mørk måte.

Torsdag leste jeg ut Seven Days av Alex Lake som også er en psykologisk thriller. Den er stødig og hadde et spesielt konsept.Ikke alle perspektivene var like interessant å lese, men de fleste. Syntes kanskje slutten var noe hastverkaktig i motsetning til resten av boka. Men leser gjerne mer av Ale Lake.

Jeg leser fremdeles Nazistenes dødsskog av Christopher Hals Gylseth som jeg har let en god stund i. Den tar tid da det er historie og det er mange navn å forholde seg til, men de fleste partiene er spennende og jeg har det ikke travelt. Det er vel naturlig at historiebøker tar lenger tid å fullføre enn andre bøker.

Er et godt stykke i Minnesota av Jo Nesbø. Er som kjent ingen Nesbø fan, men har likt noen av bøkene hans: Jeg likte Snømannen, Marekors og Blodmåne. De andre jeg har lest, har vært småunderholdende eller kjedelige. Minnesota er litt seig og det er vanskelig å skille Bob Oz og Harry Hole. De er litt vel like.

Liker Hele sannheten av Cara Hunter, men ikke så godt som de andre bøkene jeg har lest av henne. Boka inneholder både graviditet og podcast, to aspekter jeg ikke kan fordra å lese om i bøker, for har bare ingen interesse av å lese om det. Men selve saken er interessant, så jeg overlever nok.

Jeg leste dog ikke videre i A Time to Kill av John Grisham. Det er ikke noe galt med boka, og Grisham har ikke skuffet meg ennå. Det er bare jeg som gaper over for mange bøker samtidig av og til, og da blir noen dessverre nedprioritert. Men skal ta igjen Grisham lesingen i juni.

De neste bøkene på leselista, er fremdeles At the Bottom of the Garden av Camilla Bruce, som er horror for ungdom, og Den uvillige av John Hart. Har lest og likt de fleste bøkene av Hart, men det er en god stund siden sist, og Camilla Bruce er ny forfatter for min del. Så det blir båd kjente og ukjente forfattere å lese fremover.

Så langt har jeg lest 26 bøker og ligger etter med 13. Ikke verst, men kunna ha vært bedre.👿

17. november 2022

Månedens Bokanbefaling (oktober)

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
House Across the Lake av Riley Sager, Køen av Vladimir Sorokin, Friend of the Devil av Stephen Lløyd, De fire løgnerne av Ruth Ware, og We Will Rise av Tim Waggoner,  Gravrøys av Johan Theorin og Home Invasion av Rick Wood, er fra egen boksamling
 

Disse bøkene ble lest i oktober:



Lest og hørt i kronologisk rekkefølge:

 

The House House Across the Lake - Riley Sager

Død for deg - Mikaela Bley

Dunkle fortellinger - Rebecca Wexelsen & Jens Kristensen

Den gylne stjerne - Lena Lindahl

Køen - Vladimir Sorokin

Friend of the Devil - Stephen Lloyd

De fire løgnerne - Ruth Ware

Som en fremmed - Araminta Hall

Kjendiscrush - Kirsti Kristoffersen

Sanatorium - Sarah Pearse

We Will Rise - Tim Waggoner

Ekte gjenferd - Camilla Otterlei & Tiril Valeur 

Fremmedlegeme - Unni Lindell

Gravrøys - Johan Theorin

Home Invasion - Rick Wood (Jeg har en annen utgave)


Horrormåneden oktober er dessverre over, og den grå, triste hverdag er tilbake. Selv om jeg leste en del horror i oktober, ble det mye annet også. Det ble også to hele enere. Selv om oktober var litt småkranglete med noen bøker, kom jeg over noen gode også.

Det ble ikke bare horror i oktober, men noen andre sjangre også, samt noen lydbøker. 

I oktober ble 15 bøker lest. En bok mer enn i september, og den mest leste måneden så langt i år.

2 av 6 bøker ble lest i oktober.

De planlagte bøkene som ble lest var: Sanatorium av Sarah Pearse og Home Invasion av Rick Wood.

Bøker jeg begynte på før oktober: Død for deg, Den gylne stjerne og De fire løgnerne.

Som vanlig ble det litt smuglesing i oktober også. Bøker som ikke ble oppført på siden mens jeg leste dem. Disse bøkene var: Den gylne stjerne av Lena Lindahl, De fire løgnerne av Ruth Ware, Kjendiscrush av Kirsti Kristoffersen, We Will Rise av Tim Waggoner, Gravrøys av Johan Theorin og Home Invasion av Rick Wood.

Tidligere har det vært som regel to eller tre femmere i måneden, men i oktober ble det nemlig bare en.

Og hvilken bok likte jeg best i oktober?

 
 Død for deg - Mikaela Bley

Et navn og en bok jeg nesten ikke hadde hørt om, og det er ofte deilig. Bøker blir ofte veldig synlige, litt for synlige av og til. Derfor er det godt å komme over en del mindre kjente og noen ukjente, også. Dette var en sånn bok.

Caroline og Gustav er et superpar. De lever det perfekte fasadelivet med perfekt hus, idyllisk familieliv. Gustav har god jobb, og Caroline er hjemmeværende. Sammen har de to barn og en på vei. En dag forsvinner Caroline og barna. Gustav blir selvfølgelig mistenkt siden han er nærmest pårørende, men klarer han å overbevise politiet om at han ikke er det?

Dette høres kanskje ut som en typisk forsvinningssak, men det er det ikke. Dette er brutalt og bedrøvelig krim og første bok i Henrik Hedin serien. 

Likte veldig godt Bleys fortellerstemme som er veldig rett på sak, ofte skifting av perspektiv og hun pynter ikke på noe. Man må tåle å lese det. Så leser mer enn gjerne mer av henne.

Anmeldelsen kan leses her.

Andre bøker jeg gjerne vil anbefale videre er:
 

The House Across the Lake: Riley Sagers sjette thriller, og hans egentlige navn er Todd Ritter. Denne boka har fått en del pepper, og skjønner godt hvorfor. Ikke alle liker overnaturlige elementer i psykologiske thrillere, men jeg har ikke noe i mot det. Jeg er syk etter slike ting selv om det ikke alltid er like overbevisende å lese om. Men det er ikke alltid jeg er ute etter å lese realistiske bøker.

Den er om Casey som er skuespiller som har fått fyken på grunn av for mye drikking og å møte opp full på jobb gir ikke pluss i boka. Hun vet godt at hun har et problem, men grunnen til at hun drikker er å fylle opp tomrommet og ensomheten, etter at hennes ektemann døde i en ulykke for en liten stund siden. Hun bor fremdeles i deres hus ved en innsjø og rundt innsjøen er det få andre hus. Noen bor der hele året og andre i korte perioder av året.

Casey knytter et bånd til Katherine som bor i et av husene sammen med sin mann og hun har vært tidligere modell. Casey spionerer ofte på dem med en kikkert selv om hun vet at hun ikke burde. En morgen hører hun et skrik, og i flere dager observerer hun bare mannen i huset, mens Katherine er fullstendig borte. Hun mistenker at noe kriminelt har skjedd, men våger hun å leke detektiv?

Underholdende psykologisk thriller med noen overnaturlige elementer. Jeg kjedet meg ikke.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Dunkle fortellinger: Er egentlig ikke så glad i korte fortellinger og foretrekker hele bøker. Leser korte fortellinger mest fra sjangre jeg leser myeav og forfattere som jeg beundrer. Dette er en liten bok med sju grøsserfortellinger med fargeløser illustrasjoner. Fortellingene er svært korte, men fantasifulle. Noen er kanskje noe åpenbart for oss voksne, men vekker nostalgi da man selv var på jakt etter slike bøker som liten.

Fortellingene er varierte og er om blant annet en forsvunnet katt, tannlegeskrekk og magiske epler. Illustrasjonene er detaljerte og passer godt til innholdet i fortellingene. Fortellingene er fin Halloweenlesing og nå i disse mørketider.

Anmeldelsen kan leses her.

 

Ekte gjenferd: Sakprosa for unge lesere om spøkelser fra vårt land. Ikke alle kjente er med, men som forfatteren nevner, er det begrenset hvilke spøkelser man fikk plass til. Boka er ikke spesielt stor. Den er bare på 101 sider og veldig lettlest. 

Spøkelsene som blir nevnt er fra forskjellige kanter av landet. Man får en smule bakgrunnshistorie, men ikke mye da som sagt, boka er kort. Selv er jeg ikke helt fan av illustrasjonene av Valeur. Hadde ønsket noe mer creepy i stedet for koselig mangalignende greier. Bak i boka har hun også med noen ekstra spøkelseskjenninger og en beskrivelse av ord som kan kanskje være litt vanskelig å forstå for de yngste, noe som er et pluss.

Det er ikke nøye med hva man tror på og ikke, men selv synes jeg slike ting er fascinerende. Uskyldig moro.

Anmeldelse kommer.

 

Bøker som var helt ok: 

 

Home Invasion: Første bok jeg har lest av Rick Wood. Leste bøker av mange forfattere jeg ikke har lest noe av tidligere i oktober. Den er om Noah, som nettopp har sagt opp jobben sin på grunn av dårlig samvittighet. Han var en advokat som forsvarte de kriminelle, de skyldige. Nå slutter han fordi han ønsker å tilbringe mer tid sammen med sin kone og deres to barn.

Men han rekker ikke å nyte tiden sammen med dem altfor lenge da de får uventet besøk av en gjeng unge mennesker som er der for å ta hevn, men for hva? Har det noe med jobben hans å gjøre? De blir fanget i deres eget hjem sammen med noen unge psykoer som gjør alt de kan for å pine dem sakte. Det blir en lang natt, og spørsmålet er om noen kommer til å overleve.

Det er kanskje feil å si at slashere er underholdende, men vi som kjenner sjangeren og kjenner den godt, skjønner at det menes at det er uskyldig moro. Det er tross alt fiksjon. Men det er nok ikke en bok for alle, da spesielt ikke de som ikke er vant til å lese om vold eller å se slashere generelt. Det er mange grafiske beskrivelser, og det er nok heller ingen bok for småbarnsforeldre. De vil nok ikke åpne døra mer etter å ha lest denne. Men jeg liker å lese bøker om folk som trenger seg inn i andres hus, for det i seg selv er jo ganske creepy. 

Jeg likte mange deler av boka, men ikke spesielt fan av språket som var veldig enkel og besto av korte setninger, og likte heller ikke spesielt godt slutten, da den tok en utroverdig og en smule latterlig vendig, Synes det tok vekk noe av seriøsiteten som boka hadde tidligere.

Anmeldelse kommer.


Den gylne stjerne: Harald føler seg noe splittet under andre verdens krig. Selv er han bare femten år, og siden foreldrene hans i NS, er han selv i tvil. Under et oppdrag, blir han kjent med en gutt rundt hans egen alder som er i en arbeidsleir. Under besøkene forsøker Harald å smugle ting til ham. Under krigen, blir også foreldrene hans også mulig i tvil om hva de egentlig er medlemmer av, etter hva de får høre og se. Vil Harald og familien hans overelve krigen, eller blir han tatt i å smugle varer til en såkalt fiende?

God ungdomsbok. Liker ikke helt morsan og farsan uttrykket, men spørs jo hvor i landet man kommer i fra. Det er bare at det blir skrevet så mange ganger, men bortsett fra det er det en god bok med viktig tema. 

Anmeldelse kommer.

 

Som en fremmed: Eleanor og Mary mister sin gode venninne Nancy og dødsfallet er mistenkelig. Den siste tiden skal Nancy ha truffet en elsker, og etter dødsfallet prøver Elanor å stille opp for Nancys ektemann og datter. Eleanor virker å ha egne hemmeligheter og Mary er gift med en mann som ingen liker. Vil de to venninnene finne ut hva som skjedde med deres kjære venninne? De er voksne kvinner som har vært sammen helt siden collegetiden.

Morsomt at boka ikke har kapitler, men i stedet består av tre deler. De tre delene består av kvinnenes perspktiv. Synes det var noe kreativ og forfriskende måte å skrive på, selv om historien ikke er spesielt original. Men jeg var engasjert hele veien, og likte den bedre enn forventet.

Anmeldelse kommer.

Hei, hyggelig at du fremdeles leser.


Bøkene jeg likte minst i oktober:

Det var noen bøker jeg ikke likte i oktober, også i horrorsjangeren. Selv om det er min favorittsjanger, behøver det ikke å bety at jeg liker alt av det.

 

Friend of the Devil: Forikringsetterforsker blir tilkalt til en internatskole for rike studenter. I bibiotekssafen, er det en viktig bok om diverse heksekunst stjålet, og han blir tilkalt for å finne boka. I mellomtiden skjer det merkelige ting. Som blant annet at studenter plutselig forsvinner. Handlingen er lagt til i 80-tallet.

Da jeg kjøpte denne boka, forventet jeg creepy eller seriøs horror som jeg foretrekker, men i stedet fikk jeg svart komedie. Jeg liker svart komedie, men det var ikke det jeg ville ha denne gang, og derfor ble jeg skuffet. Studentene var noe irriterende, handlingen uengaserernde og forsikringsetterforskeren var bare rar. Var bare blettet over å bli ferdig med boka.

Anmeldelse kommer.

 

Sanatorium: Elin Warner og kjæresten Will blir invitert til et luksushotell hvor broren Isaac og forelveden hans skal ha forlovelsesfest.  Noe som er mer vanlig for tiden. Elin og broren har ikke hatt mye kontakt de siste årene på grunn av noe som skjedde i fortiden. 

Det spesielle med luksushotellet er at det en gang for lenge siden var et sanatorium. Men mystiske ting har skjedd i det siste. Folk forsvinner og dukker opp døde, og de er drept på nesten samme måte. Hvem står  bak og hvorfor?

Jeg likte begynnelsen som var noe horroraktig, og måten forfatteren beskriver isolasjon på grunn av at noen evakueres, men de rekker ikke å frakte ned alle ansatte og gjestene, før snøstormene begynner. Men syntes det ble noe ujevnt og småkomisk mot slutten. Er heller ikke særlig glad i overforklaringer, noe som er synd da handlingen hadde et godt utgangspunkt.

Anmeldelsen kan leses her.


We Will Rise: Nok en horror bok jeg dessverre ikke likte. Denne hadde ikke svart komedie, men opplevde den som tullete. 

Den er om Echo Hills som blir hjemsøkt av de døde, og de døde er ikke lenger seg selv slik man kjente dem. De kommer tilbake for at innbyggerne, skal bli en av dem. En gruppe mennesker møtes for å legge på flukt uten en plan, men hvor langt kan man dra uten noen konkret plan? Kan man flykte fra de døde?

Med denne boka slet jeg med fortellerstemmen som var svært tør og hadde lite utvikling. We Will Rise inneholdt mye nakenhet som ødela den uhyggelige stemningen som kunne ha vært der.

Anmeldelse kommer.

 

Kjendiscrush: Dette var nok mer min feil at jeg ikke likte boka da jeg visste litt på forhånd at jeg ikke likter sjangeren. Men ville prøve å lese den likevel.

Kjendiscrush er første bok i en ungdomsserie. Karoline blir tvunget med på campingferie med bestemoren sin. Egentlig skulle hun bli med til bestevenninnas hytte, noe som ikke ble noe av. Hun må være med på campingferie da foreldrene skal bruke sommerferien til å pusse opp huset. 

Karoline er gretten for at sommeren ikke ble som hun hadde tenkt, og tror at ingenting skjer under en campingferie, helt til Mathias dukker opp. Sammen med en venninne hun får under oppholdet, blir de kjent med denne Mathias som er kjekk. Det virker som både Karoline og campingvenninnen er interessert i Mathias, men hvem av dem er Mathias interessert i?

En ungdomsbok om sommerflørt, forelskelse, om å være forelsket i kjendiser som er uoppnåelig, og om hverdagen er bra nok eller ikke.

Selv likte jeg delen etter ferieturen bedre. Men synd delen var kort, men var nok en introduksjon til neste bok da dette er første bok i en serie. Syntes den delen var mer spennende, tiden etter campingplassen, var mer spennende å lese om.  Men ikke helt en bok for meg da jeg ikke er så glad i å lese om forelskelser, spesielt ikke ungdomsforelskelser.

Anmeldelse kommer.


De fire løgnerne: Isa får en melding, som gjør at hun må dra et sted. Hun har nylig blitt mor, og hun har en mann som hun må fortelle at hun blir borte i noen dager. Meldingen fikk hun fra en venninne fra skoletiden som hun ikke har sett på mange år. Meldingen er en slags kode om at hun vet at hun må møte opp, også de andre i gjengen fra den tiden. 

Det viser seg at et lik er blitt skylt opp på en strand i nærheten av der en av jentene i gjengen bor og som Isa skal besøke sammen med de andre skolevenninnene. I skoletiden hadde de en lek, om at de fikk diverse poeng for å lyve. Om hva de løy om og hvis folk trodde dem, kunne det gå for langt, og hvem er den døde på stranden?

Dette er nok den dårligste boka av Ruth Ware jeg har lest. Jeg likte konseptet, men det var slapt utført. Skjønner at Isa er nybakt mor og at hennes datter trenger ofte føde, men beskrivelsen av amming ble detaljert beskrevet gjentatte ganger, slik at det druknet konseptet. Derfor likte jeg å lese om fortiden fremfor nåtiden. Var nok ikke en bok for meg.

Anmeldelse kommer. 

 

Gravrøys: Bok nummer fire i Ölandskvintetten som gikk meg hus forbi da den ble utgitt på norsk i 2014, tror jeg det var. Men nå er den lest, eller nærmere bestemt hørt.  Det er midtsommer og veldig varmt. En ung gutt som heter Jonas hevder at han har sett et slags spøkelsesskip. Samtidig er det en gammel mann som er på besøk på øya. Det virker som han er ute etter noe, og Gerlof kan ha en viss anelse om hvem han er. Som tenåring opplevde han noe skrekkelig på en kirkegård, og han er ganske sikker på at denne mannen opplevde det samme da de begge var der for så mange år siden. 

Ikke den beste boka i serien dessverre, selv om jeg likte tematikken. Synes fremdeles at Nattefokk er den beste.

Anmeldelse kommer.

 

Fremmedlegeme: Unni Lindells nyeste krimbok, og den andre boka om Snø, som heter Lydia Winther. Hvorfor hun blir kalt snø får man selvfølgelig vite. Kvinner gjemmer seg på en gammel gård fordi de har vært utstatt for partnervold. De er der for å søke trygghet og finne ut av hva de skal gjøre videre. Men en av kvinnene oppdager at stedet er overvåket av kameraer. Samtidig begynner menn å forsvinne. Hva er fellesnevneren?

En krimbok som godt kunen ha blitt creepy, men det tok seg aldri opp. Vitkig tema som dessverre ofte er aktuell i media de siste årene. Selv har jeg ikke helt sansen for Snø. Jeg savner Cato!

Anmeldelse kommer.


Køen: Den siste boka jeg skal nevne i dette innlegget. Leste denne sammen med en annen bokblogger, og selv om det er en svært kort bok, tok det sin tid å komme seg gjennom den. Jeg kommer ikke til å skrive anmeldelse om den. Noe som er synd da jeg foretrekker å skrive om alle bøkene jeg leser. Men dette er en vrien bok å anmelde da den består av bare replikker. Skjønner poenget med boka, og tema. Hadde nok klart å skrive noe om boka, men har bare ingen interesse. Igjen, noe som er synd da det blir et slags hull i anmeldelsene. For som sagt liker jeg å skrive om alle bøkene, men denne hopper jeg over fordi det blir ikke all verdens å skrive om.

Derfor er det kjekt at jeg kan henvise til hun jeg leste den sammen med, og som har skrevet noen ord om boka. Så gjerne ta en titt. Den er vel verdt å lese. Anmeldelsen finner du her. (Har spurt om tillatelse til å låne linken).

Jeg skriver helst om sjangre jeg har et forhold til. Studerte allmenn litteraturvitenskap for mange år siden, så denne sjangeren er ikke ukjent, men det er ikke en sjanger for meg. Men har i alle fall lest den.

Det var da bøkene som ble lest i oktober med blanda følelser. Man kan ikke like alt, men det er nok måneden som har mest minst likte bøker så langt i år? Jeg fullfører bøkene unasett hvordan terningkastene blir. Har jo tid til det. Men håper at november blir en litt bedre lesemåned. 😈

 

Filmer sett i oktober:



Sett i kronologisk rekekfølge. Veldig viktig, si ... :

 Hush (2016)

Asomatous, også kjent som Without a Body (2017)

Ash and Bone (2022)

Underneath (2015)

The 7th Hunt (2009)

Jeg gjør oppmerksom på at de fleste filmene har 16/18 års grense!

 

 Ryggperspektiv av bøkene:


 
Lydbøker:

De fire løgnerne - Ruth Ware

Gravrøys - Johan Theorin


24. oktober 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
Bone Harvest av James Brogden, Fairy Tale av Stephen King og The Bone Curse av Carrie Rubin,  er fra egen boksamling

 
 
 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

Som en fremmed - Araminta Hall
Kjendiscrush - Kirsti Kristoffersen
Sanatorium - Sarah Pearse

Antall leste sider:

667 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 Dunkle fortellinger - Rebecca Wexelsen & Jens Kristensen

Bøker som leses nå:

🕮 Fremmedlegeme - Unni Lindell
🕮 Bone Harvest - James Brogden
🕮 Aftentid og morgengry - Ken Follett
🕮 Fairy Tale - Stephen King
🕮 Det siste stykket hjem - Ørjan N. Karlsson
🕮 Ekte gjenferd - Camilla Otterlei & Tiril Valeur

Planlagte bøker denne uka:

⃞   The Bone Curse - Carrie Rubin
⃞   Mørkets tjener - Anne Elvedal

I forrige uke hadde jeg som mål å lese ut Som en fremmed av Araminta Hall, Fremmedlegeme av Unni Lindell og Sanatorium av Sarah Pearse. Jeg ble ferdig med to av dem og det var: Som en fremmed og Sanatorium. Fremmedlegeme trenger jeg noen dager til på. Det føles ut som jeg har lest i den i hele oktober.

Natt til fredag leste jeg ut Som en fremmed av Araminta Hall. Litt spesielt å lese en bok uten kapitler, men jeg likte det. I stedet er den delt opp i tre deler hvor ting blir fortalt fra tre forskjellige kvinneperspektiv. En spennende psykologisk thriller med noen sære karakterer og interessante perspektiver. Man blir godt kjent med dem på godt og vondt. Ikke overrasket over slutten, men det gjorde ikke noe. Det skal mye til å bli overrasket.

Fredagskvelden leste jeg ut Kjendiscrush av Kirsti Kristoffersen som er første bok i en ungdomsserie. Skjønte det litt før jeg leste boka at den kanskje ikke var noe for meg da jeg ikke leser mye romantikk. Men liker å komme ut av komfortsonen av og til og lese litt forskjellig. Men kjente at både sjangeren og skrivestilen ikke var helt for meg. Småsjarmerende campingromantikk, men veldig åpenbart for oss voksne. Likte å lese om tiden etter ferien bedre.

Den siste boka jeg leste ut i forrige uke, var Sanatorium av Sarah Pearse og den leste jeg ut i går kveld. Godt utgangspunkt og liker bakgrunnshistorien til hotellet. Jeg likte også begynnelsen godt, atmosfæren, vinterstemningen og isolasjonsfølelsen karakterene går gjennom. Boka var bra den helt til slutten. Det blir mange lange forklaringer, etterforskeren Elin Warner har ofte overforklarende tanker som hun deler med oss lesere, og slutten var ikke dum, men heller tynn. Noe som var synd da jeg likte store deler av boka.

I noen uker nå har jeg lest Fremmedlegeme av Unni Lindell. Jeg liker temaet som er svært aktuelt i media de siste årene, men opplever dessverre boka som seig og synes at Snø, eller Lydia Winther som hun egentlig heter, har lite personlighet. Marian Dahle dukker også opp i boka, men har ikke stor rolle da det er ferietid for henne. Synes ikke karakterene er særlig spennende og savner noe av uhyggen Lindell fikk frem i de tidligere bøkene sine.

I ett par netter har jeg lest Bone Harvest av James Brogden. Har ikke kommet langt i den, og begynnelsen er noe forvirrende, men det går seg nok til. I skrivende stund er jeg på side 26, så jeg har ikke så mye å si om boka foreløpig.

I forrige uke leste jeg ikke videre i Aftentid og morgengry av Ken Follett og heller ikke i Fairy Tale av Stephen King. Det har ikke noe med bøkene å gjøre, men noen blir nedprioritert når man leser mange bøker "samtidig". Men i denne uka skal jeg komme meg videre i en av disse bøkene.

I dag skal jeg begynne på Det siste stykket hjem av Ørjan N. Karlsson som ble utgitt for ikke lenge siden, og som jeg er nysgjerrig på. Synes både coveret og tittelen er mystisk og det er krim. Hva den er om aner jeg ikke da jeg foretrekker å lese bøkene uten å lese baksideteksten, så langt det går.

Siden Halloween nærmer seg må man lese ekstra horror, så i går kveld begynte jeg å lese Ekte gjenferd av Camilla Otterlei og Tiril Valeur. Det er sakprosa for unge lesere om kjente spøkelser i Norge. Selv har jeg hørt om historiene som nevnes i boka, men det har ikke noe å si. Jeg kjenner til mange spøkelseshistorier, ikke bare i Norge, men store deler av verden. Ikke at man tror på det. Har ikke noe å si hva man tror på eller ikke. Jeg synes bare det er fascienerende. Historiene er korte med fargerike illustrasjoner.

De neste bøkene jeg har på leselista er: The Bone Curse av Carrie Rubin og Mørkets tjener av Anne Elvedal. Jeg har ikke lest noe av Carrie Rubin før, og The Bone Curse er ikke ren horror, men tror det er krim med horrorelementer. Det er også første bok i en serie. Men har dog lest noe av Anne Elvedal, for jeg har lest de to første bøkene i Dødens spill trilogien og Mørkets tjener er den siste. Trilogien er paranaromal grøss for ungdom, men språket er tøft og kreativt, så det føles ikke barnslig å lese den som voksen. Jeg bryr meg ikke så mye om målgrupper.

Må vel sette opp noen mål for denne uka også så man har noe å trø etter. Har som mål å bli ferdig med Fremmedlegeme av Unni Lindell da det ikke er så mange sider igjen. Det er overkommelig. Tror også jeg blir ferdig med Ekte gjenferd av Otterlei og Valeur, da den er svært kort. De andre bøkene tror jeg trenger mer tid på, da det er mange jeg ikke har kommet godt i gang med. Så begynner vel på både The Bone Curse og Mørkets tjener denne uka, håper jeg ...

I denne uka kommer Månedens Bokanbefaling for september innlegget. Jeg vet den er uvanlig forsinket, men det er ikke bestandig det går så fort, si. Jobber alltid med noen innlegg. Så går ikke tom for ting å gjøre.😈