|
"Den kvelden ble en øyenåpner for deg. Da det gikk opp
for deg at Nick var forelsket i en annen, ble du stilt overfor din største
frykt: at du aldri ville bli anerkjent som menneske - om summen av alle
delene dine. Bare som en kuriositet. Du hadde ikke noe annet valg enn å bevise
for deg selv at det ikke var slik. Å finne den første og beste som ville ha
deg, noen som ikke kjente til drømmegjengeren. Annet kunne du ikke."
”Ikke så mye som tenk på å synes synd på meg,” sa jeg.
”Jeg synes ikke synd på deg, men jeg vet hvordan det føles.
Å være ønsket bare for hva man har.”
|
Noen konsepter blir for store i bokformat ...