The darkness was absolute - her eyes refused to adjust.
It wasn't like London; there were no streetlamps outsie.
She was forced to inch along, feeling her way forwards.
Det har vært få bøker å like i det siste. Det går lenger og lenger tid mellom godbitene, men heldigvis var ikke denne så verst.
Nok en gravid karakterElsie er gravid og mistet sin mann for ikke lenge siden. Han døde få uker etter at de giftet seg, og hun drar nå for å bo hjemme hos ham og tjenestefolket. Tjenestefolket virker noe avmålt og anspent til henne, i hvert fall de fleste. Til tross for at hun har mistet sin mann, prøver hun å gjøre sitt beste i en ny situasjon. Hun må venne seg til å leve uten Rupert.
Om natten hører Elsie en merkelig lyd som hun ikke kan plassere, og de finner noe som heter companions. Trefigurer eller noe som ser realistiske ut, (usikker på det norske og riktige kunstuttrykket). Den ene av dem ser nesten helt lik ut som Elsie, og det er nesten som om de flytter på seg av seg selv, og hun kan sverge på at hun har sett ansiktet til den ene røre seg.
Etter å ha vært der i en lang periode, skjer det merkelige ting, som plutselige dødsfall. Er det disse figurene som er årsaken, eller er det noe ondt som styrer disse figurene som får ting til å skje? Er det trygt for Elsie å være der?
Fin blanding av gotisk horror og historisk fiksjon
Dette er en blanding av gotisk horror og historisk fiksjon. Det er litt hopping mellom tidslinjer, en om Elsies tidslinje og andre tidslinjer om hvordan figurene havnet der, og hvorfor. Hvem som hadde dem før dem. Det var mange av karakterene jeg ikke likte, som blant annet Elsie som kunne virke noe nedlatende mot andre, så av den grunn var det noe vanskelig å like henne og gi henne sympati, til tross for at hun har det vanskelig.
Purcell er god på å få frem de gotiske elementene, og få frem dyster stemning både gjennom dynamikken mellom karakterene, været og isolasjonsfølelse. De bor ikke akkurat nærmest landsbyen. Selv om jeg likte stemningen og Purcells fortellerstemme, følte jeg likevel at noe manglet. Jeg har ikke noe i mot rolige bøker, men denne var kanskje litt vel rolig, og håpet hele tiden på at noe mer skremmende skulle skje, som aldri skjedde. Samtidig likte jeg boka, og selv om noe manglet, kjedet jeg meg ikke. Dette er en av de bedre bøkene jeg har lest i det siste. Personlig likte jeg The Shape of Darkness av Purcell hakket bedre. Handlingen i den boka var en smule mer fengende og mørkere enn det The Silent Companions klarte å være.
Jeg leste denne sammen med Birthe.
(Baksidetekst):
As featured on the
BBC Radio 2 Book Club
Newly married, newly widowed Elsie is sent to see out
her pregnancy at her late husband's crumbling country
eastate, The Bridge. With her new servants resentful and
the local villagers actively hostie, Elsie only has her
husband's awkward cousin for company. Or so she thinks.
For inside her new home lies a mysterious wooden
figure - a silent Companion - that bears an
unsettling resemblance to Elsie herself ...
'Deliciously creepy'
Sunday Express
'Laura Purcell has nailed it with a story
that conjures up to Woman in Black,
The Turn of the Screw and Rebecca'
Emerald Street
Originaltittel: The Silent Companions
Forfatter(e): Laura Purcell
Sjanger: Gotisk horror/historisk fiksjon
Målgruppe: Voksen
Antall sider: 364
Forlag: Penguin Books
Norsk forlag: Ingen norsk utgivelse
Utgitt: 2017
Min utgave: 2018 (Pocket)
Lest: 17.04. - 23.06. 2024
Kilde: Fra min egen boksamling
Plot: 4 Stemningsfult, sære karakterer og underlige hendelser.
Tittel: 4 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Mystisk og rart.
Omslag: 5 Liker dette coveret fremfor originalcoveret. Dekorert og vakkert.
Baksidetekst: 4 Man blir nysgjerrig på boka, selv om man er lei av å lese om gravide karakterer.
Skrivemåte: 5 Korte kapitler, stemningsfullt og gode beskrivelser.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli en favoritt.
Persongalleri: 5 Mange underlige og mystiske karkaterer som man blir kjent med underveis.
Slutten: 3 Ble kanskje litt typisk, men fungerer i forhold til resten av handlingen.
Høydepunkt: Lettlest, mystisk og likte de gotiske elementene som kom godt frem. Levende karakterbeksrivelser.
Lavpunkt: Litt forutsigbart mot slutten og klarte ikke helt å like hovedkarakteren.
Terningkast: 4
Leseutfordring: 100 bøker i løpet av 2024
Ja! Jeg skal absolutt lese The Shape of Darkness! Når du likte den enda bedre, tenker jeg at det er noe for meg. Enig i at Purcell har gjort en god jobb med det gotiske i boken og den dystre, mørke stemningen. Jeg likte de tre tidslinjene, spesielt den fra 1600-tallet som binder sammen opplevelsene Elise har og hvorfor hun har blitt taus og helst vil glemme. Totalt sett likte jeg nok boken bedre enn det du gjorde, jeg synes den var skremmende i sin sakte oppbygging - som om uhyggen lå rundt meg.
SvarSlettFint at vi fikk postet samme dag, og ja, du likte nok boka noen hakk bedre enn meg, selv om den ikke var dårlig. Savnet bare noe mer, uten å vite hva.
SlettJeg savner den følelsen som er skrevet i kommentaren din "som om uhyggen lå rundt meg". Det er nettopp den følelsen jeg savner når jeg leser horror bøker. Jeg savner å bli skremt og legge meg med lyset på. Håper jeg ikke har lest for mye og sett for mye horror at jeg er helt kurert. =) Er spent på hvordan du vil like The Shape of Darkness. Syntes den hadde en småoriginal handling.
Du er nok mer vant enn meg med sjangeren, kanskje jeg er mer lettskremt :D Men jeg kjente på den uhyggen og forestilte meg de companionsene lurende rundt. Med film er det annerledes, der synes jeg det skal mye til for å komme i den rette stemningen. Enten er de forutsigbare eller rett og slett litt kjedelige. Denne boken hadde absolutt en original vri med trefigurene.
SlettMange horror filmer som er forutsgibare, men selv om jeg ikke syns filmer er skremmende lenger, har jeg kommet over noen gode plot og filmer med temmelig mørk stemning. Men savner å bli skremt. Og det hadde vært interessant å se hvordan de løste det med trefigurene i filmen, om de bare hadde brukt simpel dataeffekt eller løst det med noe annet.
Slett