24. januar 2022

Det er mandag og tid for forrige ukes oppsummering ...

Inneholder eksemplarer fra forlag, mot en ærlig anmeldelse
The Midnight Lock av Jeffery Deaver, og Wide Sargasso Sea av Jean Rhys, er fra egen boksamling

 

 
 Bøker som ble lest i forrige uke:

De udødelige - Gareth P. Jones
Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Antall leste sider:

708 sider

Bøker som ble anmeldt i forrige uke:

🖉 De udødelige - Gareth P. Jones
🖉 Blod er tykkere enn vann - Espen Skjerven

Bøker som leses nå:

🕮 The Midnight Lock - Jeffery Deaver
🕮 En tid for å leve - Jan Kjærstad
🕮 Marka - Tove Braathen
🕮 Wide Sargasso Sea - Jean Rhys

Planlagte bøker denne uka:

⃞   Å vanne blomster om kvelden - Valérie Perrin
⃞   Outlaster - Nina Borge

To bøker ble lest i forrige uke. En mysterie for barn og ungdom og en krim for voksne. Leselysten er ikke helt på plass, men det kommer seg og leser jevnlig.

De udødelige var en morsom og kreativ bok med en blanding av mysterie og fanntasy. Den er om en magisk bok med krefter, og de som bruker den, kan kanskje få følger. Lord Ringmore er interessert i boka etter at han tilfeldigvis kom over den og han samler innn utvalgte folk som kan hjelpe ham å tolke boka som er skrevet på et rart språk. Gatebarna Tom og Esther får nyss om denne boka, og Tom får egne planer om den.

Anmeldelse kan leses her.

Lørdag leste jeg ut Blod er tykkere enn vann som er oppfølgeren til Slakt av Espen Skjerven. Den er ikke like mørk og har like mye tempo som den første, men den har en annen type mørke og problemstillinger som var interessant å lese om. Så det er en oppfølger som er vel verdt å lese. Denne gang er det fosterfamilie og barnevern som er i fokus, og syntes det var fint å få innblikk i kulturkræsj i en krimroman og at ikke alt skjer i en storby. Denne gang er en av fosterbarna mistenkt for å ha drept sine fosterforeldre, siden han er den eneste som mangler på åstedet. Men er han egentlig den skyldige? Interessant oppfølger med dyp sak og konflikter.

Anmeldelse kan leses her.

Siden natt til torsdag har jeg lest En tid for å leve av Jan Kjærstad, og synes den er svært underholdende. Den er kanskje noe mørk, men inneholder også humor.

Den er om forskjellige folk som skal se Hedda Gabler og vi får innblikk i deres liv og tanker i noen av dem som er publikum. De er svært forskjellige. En er dem er en influenser, en annen er en lærer, bare for å nevne noen av mange. De har alle noe å stri med, og noen har mer forhold til teaterstykket enn andre. Synes at Kjærstad tar influensere på kornet, så det er litt humoristisk å lese om. Liker også måten han deler opp perspektivene på. Så er spent på fortsettelsen.

Søndagskvelden begynte jeg på en engelsk bok. Når det gjelder horror og thrillere, foretrekkes det på engelsk når det er mulig. Spesielt horror, for det blir ikke det samme å lese det på norsk, synes jeg. The Midnight Lock er ikke horror, men en mysterie/thriller. Det er den nyeste boka i Lincoln Rhyme serien som er bok nummer femten. Jeg leste den første boka The Bone Collector i 2017, og å hoppe til nummer femten, er litt av et sprang. Men når det gjelder krim og thrillere er jeg ikke så nøye. De kan ofte leses som frittstående.

Den er om en kvinne som oppdager at noen har vært i leiligheten hennes og er usikker på om vedkommende fremdeles er der. Hun oppdager ting som ikke er på plass og som er litt annerledes, eller er det bare innbillning? Samtidig blir Lincoln Rhyme grillet i en rettsal om en tidligere sak.

I helga leste jeg litt videre i Marka av Tove Braathen, men kom ikke så langt. Den er ikke like skarp som Effekten av måneskinn på nyfallen snø og Ja, vi elsker. Synes heller ikke at Marka er like engajerende, som de andre bøkene jeg har lest av henne.

Den er om forskjellige personer med forskjellig forhold til skog og mark. Leon har det hardt hjemme for han bor sammen med sin mor som forsømmer sine plikter som mor. Han blir fascinert av en hytte i skogen som han kom over på en skoletur. Man blir kjent med Frøydis som tar med seg sin mann til en hytte. Men hun føler på en måte noe mangler, og hun føler hun er mer sammed med en fremmed enn med en hun kjenner godt. Man får også kjenne på Raymons irritasjon over at folk bygger seg hytter i skogen og ødelegger skogsområder med forskjellige bygg. Er det virkelig nødvendig?

Som sagt, er ikke helt engasjert selv om man liker skog og mark. Er bare ikke helt interessert i karakterene så langt, men gir ikke opp.

I helga tok jeg pause fra Wide Sargasso Sea av Jean Rhys. Så skal ta igjen det i denne uka. Jeg leser den sammen med en annen bokblogger, og jeg har fått tid til resten av januar til å lese den ferdig, siden hun er ferdig. Har ikke noe i mot handlingen, men det er noe med Penguin utgaver som jeg forbinder med pensum, så da tar det lenger tid før jeg åpner boka. I helga ville jeg heller lese noe underholdende.

Har ikke mange sider igjen av En tid for å leve, og blir nok ferdig med den før helga. The Midnight Lock trenger jeg kanskje mer tid på siden jeg leser tregere på engelsk, og har som mål å bli ferdig med Wide Sargasso Sea mot slutten av januar.

Håper å få begynt på både Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin og Outlaster av Nina Borge før uka er over. Det er veldig forskjellige bøker. Å vanne blomster om kvelden er en feelgoodbok for voksne med noen mørke elementer, og Outlaster er en gamingroman for ungdom. Det er mange ungdomsbøker som frister for tiden og synes at det er spennende.

Det blir nok en variert uke på lesefronten, så det blir nok ikke kjedelig.😈

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar