11. november 2021

Torsdagsmordklubben 2: Mannen som døde to ganger av Richard Osman - mer voldsom enn hans forrige bok

Eksemplar fra Gursli Berg Forlag, mot en ærlig anmeldelse

     "Ellers dreper du meg, ja," sier Martin Lomax. "Det er

forstått. Raskt og pent, som et tegn på respekt."

    "Skaff meg diamantene mine," sier Frank.

    "Den er grei," sier Martin Lomax. "Hils Claudia og

ungene."

    Frank roper noe vendt bort fra kamera, og snur seg

mot mikrofonen igjen. "Claudia hilser tilbake. Sees snart,

Martin."


Er ikke så veldig glad i spørreprogrammer. Det eneste spørreprogrammet jeg har sett på de siste årene, er Pointless som Richard Osman er kjent fra. Ikke som programleder, men som dommer, og der bruker han en fin sarkasme som jeg liker. Han er også kjent for britiske tv-seere fra flere Tv-programmer. Han var årets mest solgte debutantroman noensinne i Storbritannia i fjor, og det hjelper kanskje å være litt kjent fra før av? Det er ikke ment som et kritisk spørsmål. Det er bare et helt vanlig spørsmål. Selv har jeg sansen for ham for han virker jovial og jeg liker sarkasmen hans. Derfor jeg ville lese bøkene hanss for å se hvordan de var.

Produktiv og populær forfatter
Tidligere i år leste jeg Torsdagsmordklubben og trengte ikke å vente lenge på oppfølgeren Mannen som døde to ganger. Er nok ikke like begeistret som det mange andre er, men jeg liker dem. Grunnen til at jeg ikke er heftig og begeistret, er nok fordi jeg ikke leser så mye kosekrim til vanlig. Boka er beskrevet som roman av forlaget, og synes den passer både innenfor romanformatet og kosekrimformatet. Selv foretrekker jeg mer hardbarket krim fremfor kosekrim, men har heller ikke noe i mot å lese noen rolige bøker av og til. Det trenger ikke å skje noe hele tiden. 

Syntes at Mannen som døde to ganger hadde mer handling enn Torsdagsmordklubben. Mannen som døde to ganger kan leses som enkeltstående, men vær obs på at det er med noen få avsløringer om forrige bok. Men hva er det som egentlig som skjer i oppfølgeren?

På nye eventyr
Vår faste gjeng som diskuterer uløste mordsaker hver torsdag, får det litt mer travelt i oppfølgeren, og det kan bli noe blodigere også enn de er vante til. Deres kjære venn, Ibrahim blir brutalt overfalt av en tenåring, bare på grunn av en mobiltelefon. Tenåringen viser seg å være en kjenning. Ibrahim havner noen dager på sykehus og forståelig nok blir nervøs for å forlate leiligheten sin når han kommer tilbake. Elizabeth møter et spøkelse fra fortiden, og han er i alvorlig knipe. Før hun vet ordet av det, forsvinner han ut av livet hennes igjen, og etterlater seg kryptiske ledetråder, som kan føre til de stjålne diamantenesom han har fått skylden for å ha tatt. Hvis de finner diamantene, betyr det at han er død...

Liker godt at denne gjengen består av mange særheter på en god måte, både hver for seg og når de er sammen. Man blir kjent med dem gjennom deres daglige bekymringer og spennende oppturer. De utfordrer hverandre og seg selv, stiller opp når det trengs, slik ekte venner gjør. Man får nesten lyst til å bli en del av gjengen, selv om aldersforskjellen er stor. Likte også at de fikk litt mørkere saker denne gang, for å ufordre kosekrimmen et hakk. Kosekrimmen er antageligvis ikke et ord, men skjønner sikkert hva jeg mener?

Til tross for at humoren ikke er helt på plass som den Osman jeg kjenner til, er dette en leseverdig, god og underholdende bokserie, og jeg vil gjerne få med meg neste bok, også.


(Bakpå):

"SENSASJONELL KOSEKRIM.

LIKE SJARMERENDE SOM DEN ER GOD."

DAGBLADET OM TORSDAGSMORDKLUBBEN

 

DE FIRE PENSJONISTENE i Torsdagsmordklubben får nok en

sak i fanget når selveste eksmannen til Elizabeth trenger

hjelp. Han har blitt besklylt for å stjele diamanter fra mafian

og er i trøbbel. Det tar ikke lang tid før det første, men

ikke det siste, liket dukker opp.

 

Elizabeth, Joyce, Ron og Ibrahim står overfor en kaldblodig

morder som uten å nøle ville tatt fire hobbydetektiver av dage.

Kan våre venner finne morderen før morderen

finner dem? Og hva med diamantene?

 

DETTE ER DEN ANDRE BOKEN I SERIEN

OM TORSDAGSMORDKLUBBEN.


Originaltittel: The Man Who Died Twice: The Thursday Murder Club 2
Norsk tittel: Mannen som døde to ganger
Forfatter:
Richard Osman
Sjanger:
Roman, men kan også leses som krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
441
Forlag:
Viking
Norsk forlag:
Gursli Berg Forlag
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
04.11. - 11.11. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot:
4 Noe mer kreativ enn forrige bok og mer som skjer, men savner mer av humoren til Osman som man merker godt på Tv-skjermen.
Omslag:
5 Liker denne bedre enn originalcoveret. Synes det er kult med stolen som ser stempelaktig ut og får frem litt gammeldags drag over coveret. Det er sjarmerende.
Baksidetekst:
5 En av grunnene til at jeg ville lese boka. Virker som om denne boka har mer action for denne pensjonistgjengen.
Skrivemåte:
4 Som sagt, mangler litt av humoren som Osman er kjent for. Det blir noen tørre partier her og der, men det meste av boka var spennende og hovedgjengen er enda mer interessante å lese om nå enn tidligere.
Favorittkarakter:
Ibrahim, som alltid. Han virker lun og fin. Likte også Connie, narkodronningen. Hun har en fargerik personlighet og liker måten hun leker med politiet.
Persongalleri:
5 Man blir bedre kjent med hovedgjengen og nye spennende karakterer dukker opp.
Slutten: 3
Mer eller mindre som forventet. Hverken overraskende eller til ettertanke, men kunne heller ikke ha blitt gjort annerledes.
Høydepunkt: Lettlest, mørkere enn forrige bok. Sier ikke nei til litt blod og splætt i kosekrim, også.
Lavpunkt:
Manglende humor i en slik bok, spesielt siden forfatteren er kjent for god sarkasme, hadde jeg ikke hatt noe i mot litt mer av det i boka, også, og noen dødpunkter her og der, men det er det i fleste bøker.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

6 kommentarer:

  1. Som du vet har jeg lest og likt denne - selvom som deg er ikke kosekrim "min" sjanger. Jeg tror humoren kommer bedre fram på originalspråket (men jeg synes noe av humoren ble litt platt).
    Uenig med i deg i omslaget. Liker originalen bedre. Digg å ikke alltid være enig med deg også :)
    Håper du har en fin og skrekkelig kveld, Ina :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Originalspråket er jo ofte best. Skjønnner det. Det er derfor jeg foretrekker å lese horror på engelsk. Men når det gjelder andre sjangre, er jeg ikke så nøye.

      Jeg foretrekker vanligvis originalcovere, men ikke denne gang. Jeg bryr meg heller ikke så hardt når noen er uenige med meg, for begynner å bli vant til det. Du finner meg i upopulære meninger båsen. =)

      Tusen takk og det samme til deg. =)

      Slett
    2. Vet du ikke bryr deg, men mer moro når vi er uenige :)

      Noe annet som er moro: Etter fem måneder pause spilte jeg Animal Crossing i dag. Spiller du det fortsatt?

      Slett
    3. Jeg spiller det daglig for har ikke mye annet å gjøre. =) Også er det ekstra gøy når de kommer med nye oppdateringer å laste ned underveis, slik at nye elementer kommer inn. =) Håper du koser deg med spillet. Jeg synes det er koselig. =)

      Slett
    4. I morgen har vi planlagt en båttur på havet ... ;)Men mye å rydde opp når man har vært borte i fem måneder. Almost like real life :)
      Koser meg. Håper du også har en fin fredag

      Slett
    5. Jeg også- Liker The Sims spillene bedre, men synes at Animal Crossing spillene er hygggelige, og det er kjekt av Nintendo å gi os muligheter til å laste ned nye oppdateringer, slik at det er alltid noe å gjøre. Synes det er hyggelig å rydde på øya og snakke med innbyggerne. =) Det er nesten som å være der selv.

      Tusen takk og i lige måde. Svarte ikke i går kveld for var logget av.

      Slett