8. juni 2021

Knokkelstøv av Anders Moe - brutal og morsom krim

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Den kvelden blir jeg sittende og vente på henne. 

Sekstenåringen. Ute med venner. Jeg vet ikke hvor,

eller med hvem. Spurte ikke. Det burde jeg. Det ville

Lise gjort.


Har lest noen stødige debutbøker allerede i år, og Knokkelstøv av Anders Moe, er en av dem.

Knokkelstøv var en bok jeg skulle lese i mai, men så langt rakk jeg ikke siden jeg leser i vanlig tempo, og noen ganger kommer andre bøker i veien. Å velge en bok å lese er omtrent umulig, når man har lyst til å lese alle bøker man kommer over. Men nå i juni fikk jeg soset meg til å lese Knokkelstøv etter å hatt den den ulest i noen måneder.

En spesiell, liten bok
Denne boka har vært litt synlig, men ikke nok, og fortjener mer oppmerksomhet enn det den har fått, spesielt hvis man vil ha lettlest krim. Boka er på bare 207 sider, men på de få sidene, rekker Moe å skape et helvete. Den er om en far som omtrent har vært fraværende i Tinas liv, som er tenåringsdatteren hans. Han store kjærlighet, Lise, og Tinas mor, dør i en ulykke, og sammen må de klare seg alene. Han har ikke vært mye til far eller sammen med familien, for han har hatt sine oppdrag. Tina vet ikke helt hva han er eller hva jobben hans går ut på, men hun vet at det er noe han ikke burde gjøre, og noe som er risikabelt. Begge to er forbanna og reagerer på sorg på forskjellig måte. Hun liker å teste ham, mens han knasker piller for å dempe angsten. Han vil ut av miljøet han har vært i de siste årene, for å være der for Tina og tenke på hennes sikkerhet. Han vil ut av alt for å skape et vanlig liv før det er for sent. Men å slutte i hans jobb, er ikke det samme som å slutte i et vanlig yrke. Må han gjøre opp for seg, eller kan han bare valse ut og gjemme seg? Kommer det alltid til å være et siste oppdrag?

Har sett mange filmer om karakterer som er i torpedomiljøet, men ikke lest så mange bøker om det. Det var kjekt til en forandring. Likte også at Moe ga Tommy noen svakheter til tross for hans truende ytre. Tommy sliter som nevnt med angst og vurderer å gå til psykolog for å endre på livet som mer ansvarsfull far, men kommer han til å gå så langt, og kommer han til å holde svakhetene hans usynlig for andre? Til tross for brutalitet og tungsinn gjennom boka, er også handlingen en god del underholdende for Tommy og også datteren, kan være morsomme på sin måte. Så det er ingen gravalvorlig bok. Torpedo er jo som kjent et feigt yrke. Personer som blir sendt for å oppsøke noen for å true og eller banke noen helseløse, så den som sender dem, slipper å gjøre det møkkajobben selv. Men samtidig er det et "yrke" som er fascinerende å lese om. 

Noe amerikanskaktig handling, men klager ikke
Deler av boka føltes noe amerikansk. Spesielt tapet av den store kjærligheten og det å ofre alt for datteren. Men heldigvis var ikke dette en krim om en politimann som har en gravid kjæreste/kone som dør, og han er ute etter hevn. Det hadde i hvert fall vært typisk. Det var bare få scener og noe av stemningen som fikk meg til å tenke på denne boka mer som en amerikansk handling enn norsk. Selv om Norge ikke alltid er fredelig. Skurker er jo overalt, og Tommy er en god skurk som prøver å gjøre opp for seg og komme seg ut av det hele.

Knokkelstøv fikk meg av en eller annen grunn til å tenke på boka: Korrektur av et sorgens kapittel av Eivind Riise Hauge. Bøkene er på ingen måte like, men de hadde litt av den samme stemningen og inneholder rastløs hovedkarakter som har en god del utfordringer.

Knokkelstøv er en brutal og leken liten krimbok om forandring og det å ofre seg selv for de man er glad i.



(Bakpå): 

 

EN TORPEDO VIL FRIGJØRE SEG FRA VOLDEN.

MEN KAN HAN BLI FRI FRA SEG SELV?


Tommy Rem har levd et hardt liv. Rollen som

pengeinnkrever ledet til enda verre oppdrag.

Da kona dør i en ulykke, vil han bryte med

volden og reparere forholdet til tenårings-

datteren. Men veien ut av mørket er lang, og

med datteren som innsats må Tommy ut på

et siste oppdrag - en reise som krever at han

også tar et oppgjør med sine egne demoner.


Originaltittel: Knokkelstøv
Forfatter(e): Anders Moe
Sjanger:
Krim
Målgruppe:
Voksen
Antall sider:
207
Forlag:
Vigmostad & Bjørke
Utgitt:
2021
Min utgave:
2021 (Innbundet)
Lest:
01.06. - 06.06. 2021
Kilde:
Anmeldereksemplar
Plot
:
4 Fargerike personligheter som er spennende å lese om, tøft språk og levende skildringer.
Tittel
: 5 En av grunnene til at jeg ville lese den. Brutalt og dundrende tittel.
Omslag: 3
Hadde vært bedre uten profilen. Har nevnt det en del ganger før. Liker ikke omslag med ansikt(er) eller deler av ansikt, for synes det ikke forteller så mye om boka, og liker bedre et helt motiv. Ansikter minner meg bare på filmplakater.
Baksidetekst: 5 Baksidetekstene trenger ikke å være lenger enn dette. Kort og enkelt, men samtidig også engasjerende og heller ikke avslørende.
Skrivemåte: 5 Tøft språk som til tider er muntlig. Selv om handlingen er noe brutal og grotesk, er det også en del humor. Man blir kjent med Tommy på godt og vondt.
Persongalleri: 5 Mange spennende karakterer som man rekker å bli kjent med på kort tid. Syntes de fleste var fascinerende å  lese om.
Favorittkarakter: Tina. Tøff og småskarp og ville likt at hun fikk en større rolle.
Slutten: 3 Kanskje det jeg likte dårligst med boka. Både typisk og litt amerikansk gjort.
Høydepunkt: Veldig lettlest, man blir kjent med karakterene på svært begerenset sider og tid, og det er hele tiden noe som skjer.
Lavpunkt: Avslutningen som kanskje ikke var helt min stil og som forventet, og kunne ha tenkt meg å lese mer om miljøet Tommy vanket i.
Terningkast: 4
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

10 kommentarer:

  1. Kult at du likte boka. Enig med deg i at Knokkelstøv og Korrektur av et sorgens kapittel passer sammen på et vis. Også enig i at slutten er den delen som fungerte minst for meg. Men basolutt en underholdende og tankevekkende bok.
    Gleder meg til bok 2 av Moe

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den var slett ikke så verst, og godt å lese noe hardbarket siden det er en stund siden sist. Slutten ga meg ingenting. Syntes den var typisk og var litt lik måten man har sett på film mange ganger før. Boka er delt opp i fire deler og må si jeg likte del tre best.
      Skal få med meg neste bok av Moe hvis det også er krim. =)

      Slett
    2. I samtalen på bloggen min hintet han om en krimthriller "som kommer til å få det til å gå kaldt nedover ryggen på folk" så satser på at vi har noe å glede oss til :)

      Slett
    3. Var redd han ville velge roman siden denne fint kunne leses som en roman, også. Har ikke noe i mot romaner og leser de jeg synes virker interessante, men det er vanskelig å komme over noen ordentlige godbiter. Men skal få med meg hans neste bok.=)

      Slett
  2. Artig at du likte denne. Har den på vent:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jepp. Trodde handlingen ville være litt tørr, men det var den ikke.
      Da har du noe å glede deg til. =)

      Slett
    2. Hørte han snakke om boka på Krimfestivalen.

      Slett
    3. Det så jeg ikke. Fikk med meg Karin Fossum, Harlan Coben, Val McDermid og Romy Hausmann. Skal se om jeg finner Anders Moe. Tror de la ut intervjuene sine på youtube i år hvis jeg ikke husker feil.

      Slett
  3. Denne likte jeg også veldig godt, herlig at den falt i smak hos deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg så det. =) Likte at den var så gangsteraktig. Miljøet kan virke glamorøsaktig gjennom filmer og rapping, men det fører med seg noen ulemper, også. Synes boka var både spennende og morsom. En fin blanding. =)

      Slett