9. mars 2021

Hun "var" velkommen av Adele Parks - uskyldig moro


     "Sosiale medier er ikke annet enn et ekkokammer. Folk

legger alltid ut bilder av barna sine, ofte barn som gjør helt

vanlige ting, men jeg kan ikke bli med på det. Her er det lille

Elliot eller Harriet i sandkasssen eller i den luen, i badekaret.

Det er så alminnelig, det er alltid en overflod av slike bilder

overalt på feeden in. " Abi sukker og retter 

seg i ryggen som hun hadde holdt uvanlig bøyd, snufser tap-

pert og innrømmer: "Det er så inderlig, smertefullt uopp-

nåelig for meg. Fra kulen på magen til barneskolen legger

folk ut praktisk talt hvert eneste øyeblikk."

    "Jeg beklager virkelig, Abi. Jeg ante ikke at du følte det

slik."


Hun "var" velkommen ble for første gang utgitt i 2018 og på norsk i 2020. Den tilhører serien Gossip utgitt av Cappelen Damm. Gossip er en serie som ikke er kronologisk rekkefølge. Bøkene har ikke noe med hverandre å gjøre. Det er en fritttående serie med bøker av forskjellige forfattere, og hittil er det blitt utgitt tre bøker i denne serien. Så man kan fint lese denne uten noe sammenheng med de andre bøkene.

Avhengighetsskapende lesing
Denne boka minner meg litt på onsdagsfilmene som ble sendt på TVN for mange år siden. Noen ganger var det drama andre ganger thrillere, med enkel handling, men likevel var de intense på sin måte, og man ble sittende og se på, selv om det var veldig forutsigbare filmer. Denne boka hadde den samme effekten. Uansett hvor smådum eller lett underholdning disse filmene bød på, så engasjerte de likevel på sin enkle måte. Disse filmene produseres fremdeles og kalles Lifetime-filmer. Filmer som er Tv-produserte.

Adele Parks var hittil en ukjent forfatter. Hun skriver på en underholdende måte, men selve spenningen var ikke helt til å ta på. Man blir servert overraskelsene lenge før karakterene oppdager ting. Noe som er litt komisk. Boka er om et gammelt vennskap som tar form igjen, etter å ikke ha sett hverandre på mange år.

Melanie måtte droppe utdanningen sin etter at hun fant ut at hun var gravid. Likevel har hun klart seg bra. Hun har eget hus med mann og tre barn, og lever et rolig liv. En dag blir hun overrasket over å få høre fra sin gamle og gode universitetsvenninne, Abigail, som hun ikke har snakket med siden studietiden. Gjennom e-posten får hun vite at Abigail skal skilles og trenger et sted å være en tid fremover, og Melanie inviterer henne hjem hos seg. Abigail får bli så lenge hun vil. Melanie fullførte riktignok ikke studiene, men hun har som nevnt, klart seg bra og lever et normalt hverdagsliv med sine nærmeste i England. Abigail bor i USA, var den morsomme og den populære, som er i ferd med å skille seg, er barnløs og kjenner at hun er i ferd med å miste status i nærmiljøet.

Vennskap varer evig?
Til tross for sytten års taushet, finner de to kvinnene fort tonen. Melanies ektemann, Ben, synes det er rart han ikke har hørt om henne før, og Melanies barn ser også ut til å like henne. Melanie og Abigail er sjalu på hverandre. Abigail er sjalu på Melanies familieliv, og Melanie er sjalu på at Abigail alltid har vært den pene og morsomme, som alle vil være sammen med. Men hvem er egentlig sjalu på hvem, og hvorfor tar Abigail egentlig kontakt etter alle disse årene?

Hun "var" velkommen er en lett bok å la seg bli revet med av. Ikke på grunn av at den er god eller spennende, men man er mest nysgjerrig på reaksjonene fra karakterene, og hvordan de takler de forskjellige problemene som oppstår. Overraskelsene som oppstår var ikke overraskelser for min del. Man ser gjennom det lenge før karakterene selv oppdager ting. Men likevel klarer boka å holde på interessen, for karakterene er underlige, og man lurer på hva man selv ville ha gjort hvis man hadde et slikt vennskap. Ville man ha invitert noen hjem uten å hørt noe fra dem på rundt sytten år? Jeg bare spør ...

Psykologiske thrillere er svært ujevne. Noen ganger er de svært gode, andre ganger er de fjollete og noen ganger er de ikke annet enn lett underholdning. Denne var både litt fjollete og bød på lett underholdning. Jeg kjedet meg ikke for det skjedde noe hele tiden, personlighetene var fargerike, og handlingen var svært gjennomsiktig. Denne gangen gjorde det ikke noe, for noen ganger vil man bare lese noe lett, og ikke kreve noe av en bok. En morsom bok å lese når man ikke orker noe avansert.



(Bakpå): 

 

FENGSLENDE LESNING OM SJALUSI, HEVN

OG OM Å VILLE HA DET MAN IKKE KAN FÅ, FRA

NO.1 SUNDAY TIMES BESTSELGERFORFATTER

 

Da Mel etter mange år plutselig blir kontakte av en venninne fra

studietiden, nøkler hun ikke med å strekke ut en hånd. Hun trenger

et sted å bo, bare en stund, og Mel tar varmt imot henne. De to var

bestevenninner i sin tid, hang sammen i tykt og tynt da de gikk på 

universitetet, helt til Mel uventet ble gravid og måtte avbryte studiene.

Sytten år senere kunne ikke livet deres ha vært mer forskjellig.

 

Mel er lykkelig gift etter noen år som alenemor for sønnen,

som nå er tenåring, og med ektemannen har hun fått to døtre.

De lever et kaotisk, men harmonisk familieliv.

Abi, på sin side, ble med kjæresten sin til LA, der hun i

mange år har levd at glamorøst liv med festing, kjendisvenner

og overflod. Alt var perfekt - helt til hun oppdaget at kjæresten 

var utro. Nå trenger hun å finne nytt fotfeste, og hva er vel

da bedre enn en god venninne? En hun kan gråte på skulderen 

til og slikke sårene sine hos. Og hvor passer vel det bedre

enn hjemme hos Mel, med sine skjønne barn

og forståelsesfulle ektemann.

 

"Denne infame psykologiske spenningshistorien

er fylt med hevn, svik og gisp! - øyeblikk."

Fabulous Magazine

 

"En fiffig og åndeløst spennende fortelling

om kjærlighet, svik og illusjonen av lykke."

KIRKUS REVIEW

 

"En fortelling om hevn og gjengledelse,

som jeg leste i et bergtatt strekk."

Woman & Home

Originaltittel: I Invited Her In
Norsk tittel: Hun "var" velkommen
Forfatter: Adele Parks
Sjanger: psykologisk thriller
Målgruppe: voksen
Antall sider:
414
Forlag: HarperCollins Publishers
Norsk forlag: Cappelen Damm
Utgitt: 2018
Min utgave: 2020 (Pocket)
Lest: 24.02. - 0303. 2021
Kilde: fra min egen boksamling
Plot: 3 Underholdende fra start til slutt, selv om handlingen har sine svakheter. Men en lett handling å følge med på.
Omslag: 3 Litt creepy, men igjen så liker jeg ikke covere med ansikt(er) på. Det er kunstig og jeg vil heller forestille meg hvordan karakterene ser ut.
Baksidetekst: 3 Fengslende, man får leselyst og blir nysgjerrig på handlingen.
Skrivemåte: 2 Veldig lett og rett frem. Man ser ting skje lenge før det skjer. Men forfatteren skal ha for at hun skriver med stor innlevelse.
Favorittkarakter: Ingen som skilte seg ut til å bli noen favoritt. 
Persongalleri: 3 De var bare underholdende å lese om, men savnet mer bakgrunnshistorie.
Slutten: 2 Som forventet. Man er ikke lettlurt. Selv om det er en dårlig slutt, passer det godt med resten av handlingen.
Høydepunkt: Veldig lettlest, stadig noe som skjer og jevn tempo. Likte også skiftingen av perspektiv.
Lavpunkt: Det blir for gjennomsiktig. Man skjønner ting lenge før karakterene oppdager noe. Overraskelsene uteblir.
Terningkast: 3
Leseutfordring:
100 bøker i løpet av 2021

4 kommentarer:

  1. Noen ganger er det helt greit med bøker som kun er ren underholdning :)
    Det er noe med de barneansiktene på Poppy og De andre bøkene som er så ubehagelig, gjør meg nedstemt. Håper bøkene er bra

    SvarSlett
    Svar
    1. Det synes jeg også. Det hjelper litt når man har lav leselyst. Det har ikke noe å si hva man leser, bare man leser. =)

      Ja, det er ikke akkurat hyggelige bøker og litt usikker på hvordan jeg liker dem ennå. Time will tell. =)

      Slett
  2. Det er godt å lese noe lett innimellom, flott omtale Ina!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det synes jeg også. Man må ha litt underholdning mellom de andre bøkene. Takk, Tine. =)

      Slett